I en fri økonomi kan man velge – man kan velge mellom mange tilbud på alle slags varer og tjenester. Dette øker velstanden, fordi det åpner for konkurranse, forbedringer, spesialisering, osv.

Nå er det dessverre mange som er imot det frie system – kapitalismen – og dette er i dag gjerne de som har oppnådd fordeler; de som har oppnådd en god posisjon ønsker ikke at andre skal få del i de samme fordelene. Dette ser vi på en lang rekke områder, ett eksempel er Markagrensen i Oslo: De som allerede har fått bolig i Oslo ønsker fortsatt å ha kort vei til sitt turterreng, og derfor vil de med tvang hindre bygging av boliger i marka, som er det Marakgrensen i praksis betyr.

Markagrensen betyr altså at de som har bolig i Oslo gjør at det blir bygget færre boliger enn etterspørselen skulle tilsi, og at mange derfor betaler svært dyrt for sine boliger, eller at de bor i mindre boliger enn de ønsker, og som de hadde hatt råd til i et fritt system.

Et annet aspekt av det samme er motstanden mot at utlendinger skal få arbeide i Norge på egne betingelser: med slagord som ”Nei til sosial dumping” ønsker de å hindre at folk fra for eksempel Polen skal kunne tilby sine tjenester i Norge til en lavere pris enn det som nordmenn er vant til å kreve. Dette betyr at de som er i arbeid i Norge har oppnådd en fordel, og så ønsker de å bruke tvang for å hindre at noen kommer med et bedre tilbud slik at de som har fordelene ikke mister dem.

Det som er beskrevet her hører hjemme i føydalismen, men i dag skjer det i det sosialistiske Norge. Det ser altså ut som om føydalisme og sosialsime i praksis er det samme: Under føydalismen arbeidet folk flest for føydalherren, som kunne skalte og valte med sine undersåtter som han ville. Det var kapitalismen som fik slutt på dette, kapitalismen er identisk med individuell frihet, og i en periode hadde vi betydelig frihet og dermed en stor vekst i velstand for hele befolkningen.

I dag er det liten individuell frihet igjen: i dag er det staten som skalter og valter med folks liv: Staten tar 50-70% av det folk tjener i samlede skatter og avgifter, vi er underlagt statlige sykehus, statlige skoler, statlige pensjonsordninger, osv., og alle disse er av lav kvalitet. I praksis er det vanskelig å komme seg ut av disse. Nå er det som sagt staten som skalter og valter med folks liv, på samme måte som føydallherren i tidligere tider. På overflaten ser dagens system langt mer sivilisert ut, men kommer man inn under glasuren, ser man at forskjellen er mindre enn man kunne forvente.

Men slik systemer er ikke konsistente, alle som er innenfor et slikt system vil ofte handle i strid med systemet. Et tydelig eksempel på dette ser vi i dette oppslaget i dagens VG: Overskriften er ”LO-bok trykket i billig-land”. LO er som kjent motstander av ”sosial dumping”, men når det er snakk om å bruke egne penger, da handler de på en måte som reelt sett er i strid med pratet om ”sosial dumping”.

Vi siterer fra VGs artikkel: ”Fagforbundet er imot konkurranseutsetting og sosial dumping. Men deres siste praktbok om egen historie er trykket i lavkostlandet Latvia. … Slikt blir det bråk av i LO-familien. I Norsk Grafisk Forbund er overraskelsen stor: - Jan Davidsen har et forklaringsproblem. De holder fanen høyt med sine holdninger mot privatisering, konkurranseutsetting og sosial dumping. Derfor er det overraskende at de gjør dette, sier forbundsleder Anders Skattskjær.”

Føydalherrene kjempet mot frihet, selv om også de, som alle andre, vil tjene på øket frihet. I dag er det pampene i politikken og i organisasjonene som kjemper imot øket frihet, selv om de benytter seg av den der hvor de kan. Og også i dag er det de som er tilhengere av individuelle frihet – pro-kapitalistene – som kjemper for frihet og velstand for alle. Dessverre er det ikke så mange av oss, og hvis vi ikke blir flere, kommer det til å gå den veien høna sparker.

Føydalismen og føydalherrene falt fordi de idegrunnlaget de bygget på, forsvant. Det som er viktig i dag er å spre ideer som støtter opp om individers frihet, og å bekjempe de ideer som sier at menneskets plikt er å underordne seg øvrigheten. Et ikke uviktig element i dette er å påpeke at de som krever at folket skal underorne seg, selv handler i strid med det de forfekter. LO-toppenes dobbeltmoral her et et av svært mange eksmpler på det hykleri som de kollektivistiske selvoppofrelsesideer må medføre.