Gårsdagens utgave av Aftenpostens aftennummer inneholder to saker som gir en perfekt illustrasjon på hvordan det offentlige bruker penger. Den ene saken var stor, slått opp på avisens førsteside, den andre var liten, kun en notis på side fire. Men begge er typiske og illustrer hvorfor DLF mener at den som best disponerer folks penger er de som har tjent dem, ikke de som har bemektiget seg dem i form av skatt og avgifter

På førstesiden kunne vi lese følgende: ”de siste årene har Oslo Sporveier investert over en milliard kroner i trikken. Like fullt vurderer styret å legge ned store deler av tilbudet. Sporveisadministrasjonen har regnet ut at å bytte fra trikk til buss vil gi en innsparing på 300 millioner kroner”. Så, selv om styret vet at det er klokt å erstatte trikken med buss, velger de allikevel å investere en milliard kroner i trikk. Kun folk som bruker andres penger er så sløsete.

På side fire ser en notis som inneholder følgende: ”… regjeringen har fjernet frakttilskuddet på transport av frukt og grønnsaker i de tre nordligste fylkene” og derfor vil ”elever i nord mister skolefrukten”. I dag, hvor mengden livsstilssykdommer øker katastrofalt, og hvor mange av disse sykdommene kan forhindres med et stort inntak av frukt, grønnskar og kornprodukter, er det klokt å støtte forbruket av slike matvarer. Men dette gjør altså regjeringen ikke, med den begrunnelse å spare penger på kort sikt – siden behandling av syke i dag er gratis, dvs. tvangsmessig finansiert av skattebetalerne, vil en nedgang i forbruket av vegetabilier føre til en sterk økning i i helseutgiftene om få år.

Mitt poeng her er ikke at det offentlige bør støtte ”gode saker”, poenget er at i det offentliges pengebruk er det ingen sammenheng mellom gode tiltak og pengeforbruk: I disse totypiske eksemplene brukes pengene uklokt i sporveien, og de brukes uklokt i forbindelse med at støtten til frukt etc., fjernes.

Det er naivt å tro at det offentlige bruker penger på en klokere måte en folk selv, det offentlige bruker penger slik at flest mulig pressgrupper tilfredsstilles, ikke der hvor det er til det beste for befolkningen.

DLF er overbevist om at dersom folk benytter sine egne penger, så vil de bli brukt langt mer klokt enn i dag.

Dessuten er det vår moralske overbevisning at fol har all rett til å beholde det de tjener, og bruke dem slik de selv finner for godt (forutsatt at andres rettigheter respekteres).