Målungdommens selvmål, og de erfaringer man kan trekke

Enda en gang her en gjeng gymnasiaster klart å lure staten til å utbetale seg millioner av kroner i urettmessig statstøtte. Denne gangen var det ikke en politisk ungdomsorganisasjon, denne gangen var det målungdommen. Ved å forfalske medlemslister (jeg går her ut fra at opplysningene i gårsdagens Rikets tilstand på TV2 er korrekte), har de mottatt støtte for innpå 3000 medlemmer, når det korrekte medlemstallet var kun noe under 1200, noe som sikkert var irriterende for målfolka da det var nødvendig med mer enn 1200 medlemmer for å få støtte.

Jeg benekter ikke at de som har begått jukset er kriminelle og bør straffes, men bør ikke også Staten klandres her? Staten har innført ordninger som innebærer at man kan motta enorme beløp bare ved å skrive et brev og be om å få støtte, såfremt man skriver på vegne av en godkjent type ideell organisasjon.
Dette er meget fristende, spesielt når statens kontrollordninger er slik at til og med ikke spesielt begavede gymnasiaster klarer å omgå dem. Denne gangen har de klart å omgå de forsterkede kontrollordninger som ble innført etter forrige rundes avsløringer av at politiske ungdomsorganisasjoner hadde lurt til seg penger fra det offentlige.

Men de fundamentale problemstillingene er selvsagt følgende: det offentlige er ikke i stand til å styre penger på en ansvarlig og fornuftig måte. For å si det kort; det offentlige kan ikke annet enn sløse med de pengene de har. Dett er fordi at det er en stor jobb å disponere penger på en fornuftig måte, og for å utføre den trenger man incentiver. Slike incentiver kan ikke finnes ”across the board” hos de som er ansatt i det offentlige, og derfor vil det offentlige, som bruker andre penger, skattebetalernes penger, alltid sløse. På den annen side, når man disponerer sine egne penger, så er de aller fleste sparsommelige og forsiktige, og sløsingen blir langt mindre.

For det annet er det sli at de penger staten har er tatt far folk uten deres individuelle samtykke, og man kan derfor se på dem som stjålne penger. Og da bil en del mennesker ikke han moralske betenkeligheter med å ”stjele” dem tilbake fra staten. Derfor er det få som har skrupler mht å ”lure” til seg penger fra staten.

Derfor er løsingen på denne type problemer: la folk få beholde pengene sine selv. Da kan de bruke dem slik de måtte ønske – og om de vil støtte Norges Mållag eller AUF, så kan de gjøre det i den grad de måtte ønske.