Gårsdagens Rikets tilstand på TV2 tok blant annet opp norsk alkoholpolitikk. At denne er en farse, er ikke hovedpoenget for denne kommentaren, poenget her er den statsbestilte forskning som benyttes for å underbygge politikken. Og legg merke til at det står at forskningen skal underbygge politikken. Normalt er forskningens formål å finne sannhet og å sette sannheter inne i et systematisk hele, men statlig forskning er ikke slik: denne statlige forskningen har som oppgave ”å underbygge politikken”. Dvs: politikerne/oppdragsgiverne sier til forskerne: ”Vi vil føre en politikk som er sånn og sånn. Finn forskningsresultater som kan støtte opp om denne politikken!”.

Jeg overdriver ikke når jeg sier dette - det ble eksplisitt bekreftet av sosialminister Ingjerd Schou i programmet (og redaksjonen i Rikets tilstand hadde uten hell flere ganger kontaktet Sosialdepartementet for eventuelt å få korrigert formuleringen).

Det er selvsagt slik at oppdragsiveren, som betaler for forskningen, ofte har et bestemt ønske om hva resultatene skal benyttes til, og hvis oppdragsgiveren ikke kan bruke resultatene slik han hadde tenkt, kan det forekomme at han legger resultatene i en skuff heller enn å publisere dem. Det er derfor mange er imot privat forskning, og isteden ønsker at det er det offentlige som skal stå for all forskning; de er av den oppfatning at hvis staten står for forskningen, kun da kan vi være sikre på dens uavhengighet. Men vi ser av dette eksemplet (og det finnes mange andre) at det som styrer offentlig forsking er ikke en objektiv sannhetssøken, det som styrer offentlig forskning er et ønske om å gjøre politikken som føres mer plausibel. Og den politikken som skal støttes opp, er alltid en som gir mer makt til politikerne. Det beste totalt sett er at forskningen er fri, dvs. uten statlige inngrep eller føringer av noe slag. Dette er den beste basis for å finne frem til det som er sant og riktig,

I dette tilfellet skulle forskningsresultatene benyttes til å holde oppe et skyhøyt avgiftsnivå på alkohol. Forskeren hadde regnet ut at dersom norske alkoholpriser blir redusert til dansk nivå, vil antall alkoholrelaterte dødsfall øke med ca 1000. Men, og det var dette som Rikets tilstand la vekt på, usikkerheten i dette overslaget var 90 %. 90 %! Og dermed er overslaget verdiløst. Allikvel benytter våre myndigheter den slags ”forskning” for å legitimere et høyt avgiftsnivå.

Men hele grunnlaget for avgiftsordningen er også uholdbar: bruk av avgifter for å holde alkoholskadene nede er en ordning som innebærer at A, B, C, D, E, og F må betale ekstra mye for sine drinker for at G ikke skal drikke for mye. Dette er uholdbart.