Oslo sporveier har alle osloborgere erfaringer med. Og erfaringene er ikke udelt positive, for å si det forsiktig. Stadige forsinkelser, dårlig service, og, i det siste, et betydelig antall nesten-katastrofer (for eksempel branntilløp i T-bane-tunellene).

Dette kan selvsagt ikke fortsette.

Styreleder i Oslo sporveier, Michael Tetzscher, har gitt uttrykk for at han ønsker en privatisering. Han mener at dette er den eneste måten man kan sørge for at Oslos innbyggere kan få et transportsystem – buss eller bane eller trikk – som er trygt og pålitelig.

Dagbladet, som har for vane å slå opp som en nyhet ting som ihvertfall alle liberalister vært kjent med i uminnelige tider, sier i en stor overskrift idag at en ny undersøkelse viser at "Boplikt virker ikke". Artikkelen innledes med følgende: "Boplikt har ingen positiv virkning for å øke innbyggertallet i en kommune. I fraflyttingskommuner har det motsatt effekt".

DLF er for frihet. Frihet er den eneste måte å organsiere mennesker på, dersom man vil ha et velstående og harmonisk samfunn. Frihet innbærer full respekt for eiendomsretten: mao.

Det vil alltid være noen som ikke kan klare å leve av egen inntekt, og det bør derfor være ordninger som setter disse i stand til å klare seg på en akseptabel måte. De aller fleste vil i et fritt samfunn være omfattet av en eller annen forsikringsordning, men det vil kunne være noen få som ikke blir omfattet av slike ordninger. Det bør derfor finnes organiserte systemer for veldedighet.

Som på de fleste områder vil også her, etter DLFs syn, private organisasjoner fungere bedre enn offentlige (statlige og kommunale) organisasjoner.

I de siste dager har det kommet en rekke uttalelser fra mange ulike hold hvor president Bush og statsminister Blair er blitt kraftig kritisert fordi de satte i gang krigen som avsatte Iraks diktator Saddam Hussein. Blant kritikerne er nå også vår egen Lars Sponheim. Kritikken går på at Bush og Blair løy om Iraks masseødeleggelsesvåpen (MØV). De allierte styrkene har ennå ikke funnet MØV i Irak, og kritikerne påstår nå at krigen ble satt i verk på et uholdbart grunnlag.

Det er mange grunner til at denne kritikken er totalt forfeilet.

I mer enn 2000 år har folk med noe innsikt og livserfaring forstått det som Aristoteles formulerte slik: ”Det som ingen eier er det ingen som tar godt vare på”. Dvs. allerede på Aristoteles’ tid – som er 2300 år siden – forstod folk at det som eies privat blir tatt godt vare på, og at det som eies i fellesskap vil forfalle.

Opp igjennom historien har vi utallig eksempler som bekrefter dette, men det siste eksempel så vi omtalt i gårsdagens aftennummer av Aftenposten. På side tre ser vi overskriften: ”Halvparten av bysyklene er forsvunnet”.

Korrupsjon er selvsagt en uting, og må søkes avskaffet. Men hvordan? I de vestlige land forekommer det stadig tilfeller av korrupsjon, og land utenfor Vesten er som regel gjennomkorrupte.

Men hvordan bekjemper man korrupsjon? Dagens Aftenposten forteller at den norsk-franske korrupsjonsjegeren Eva Joly i går lanserte en internasjonal aksjon mot økonomisk kriminalitet og korrupsjon. Lanseringen skjedde på Sorbonne-universitetet i sentrum av Paris.

Ja, dette spørsmålet bør man stille seg iblant. Et oppslag i Dagbladet nylig viser et bilde av Aps bystyrekandidat i Oslo Saera Khan, og overskriften er «Vil ha gratis sommerskole».

Det problemet hun tar opp er at barn av pakistanske foreldre sjelden drar på vanlig norsk ferie eller deltar på sommerskoler fordi familiene ikke har råd (og grunnen til dette er at familiene bruker så mye penger på sine jevnlige turer til Pakistan). Siden slike sommerskoleopphold visstnok er nyttige for eksempel mht. språkopplæring, så bør sommerskole for pakistanske barn være gratis, sier Khan.

I går ble det i Bergen lagt frem en rapport som bekreftet det noen har sagt og mange har trodd: barn ved barnehjem ble i en årrekke systematisk utsatt for overgrep av ansatte ved barnehjemmene, og selv om de kommunale kontrollordningene var kjent med dette, slo de ikke alarm.

Vi forstår godt at byrådsleder i Bergen tok til tårene da rapporten ble lagt frem. Rapporten tok kun for seg noen bestemte barnehjem i Bergen, men det er all grunn til å tro at tilsvarende forhold har eksistert på andre barnehjem over hele landet.