I dag skal finansminister Siv Jensen (FrP) legge frem sitt første forslag til statsbudsjett, og mange imøteser dette med forventning. Hennes parti ble opprinnelig etablert for å arbeide for sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlig inngrep, og det kaller seg visstnok fortsatt liberalistisk, noe om skulle innebære at det skulle gå inn for merkbare skattelettelser, dereguleringer og privatiseringer.

Nå vil vi sannsynligvis kommentere hennes forslag til statsbudsjett om noen få dager, men i dag skal vi kort se på noe av det materiale som er lagt frem i forkant for å gi noen hint om hvordan profilen på dette budsjettforslaget vil kunne se ut.

På FrPs nettside kom vi over følgende om å kutte byråkratiet. Siv Jensen sier: - Vi skal ha respekt for skattebetalernes penger. Da må vi kutte i byråkrati og bruke pengene på bedre tjenester som kommer innbyggerne til gode.

Pengene skal altså ikke gå tilbake til skattebetalerne, de skal brukes til andre offentlige tiltak. Hm.

Videre fra nettsiden: Jensens har fire enkle budskap til alle som jobber i staten - hennes eget departement inkludert:
•Jobb smartest mulig.
•Bruk mest mulig tid på tjenesteproduksjon.
•Minst mulig tid på rapportering og byråkrati.
•Få mer ut av hver krone.

Dette er intet annet enn gode ønsker, ønsker som ledende politikere fra alle partier, muligens unntatt SV og Rødt, har fremmet (eller i hvert fall verbalt har sluttet opp om) siden tidlig på 70-tallet. Den første vi husker som syntes at -nå var byråkratiet blitt for omfattende og nå måtte noe gjøres, var Odvar Nordli (Ap), som var statsminister på 70-tallet. Siden da har ønsker av denne typen stadig blitt fremsatt, men det er allikevel bare blitt verre og verre. Det er altså intet nytt i de ønsker Jensen fremsetter, og de er totalt verdiløse.

- I 40 år har FrP jobbet for at Staten skal være effektiv og at skattepengene skal brukes fornuftig. Det skulle bare mangle at vi ikke kuttet i byråkratiet når vi kom i regjering, sier Jensen.

Jensen sier ikke at FrP har jobbet for øket frihet, dvs. for å redusere statens omfang eller å la folk beholde mer av sine egne penger, det FrP har jobbet for er en fortsatt stor stat, men at de enorme beløpene staten tar inn i skatter og avgifter skal brukes fornuftig.

Aftenposten hadde i går en stor artikkel om FrP planer, og på forsiden var poenget oppsummert slik: Finansminister Siv Jensen (FrP) vil at statlige etater skal gjøre mer for mindre penger.

Hun vil altså at staten skal gjøre enda mer!

Dette er feil kurs, og den kommer ikke til å gi de ønskede resultater. Det som vil skje er at det totale skattetrykket vil øke – selv om enkelte skatte- og avgiftssatser nok vil bli noe redusert. Videre vil byråkratiet øke – vi vil bli svært overrasket dersom det viser seg at antall offentlig ansatte (utenom ren tjenesteproduksjon som f.eks. i politi, helsetilbud, skoler, barnehaver, etc.) vil gå ned. Og dessuten vil antagelig budsjettets totale kostnadsramme bli enda større enn den var for i år.(Under de rødgrønnes åtte år økte utgiftene fra ca 600 mrd til ca 1200 mrd.)

Dagbladet skrev for noen år siden: Offentlig sektor har eksplodert. Tallet på ansatte i Norges offentlige forvaltning - staten og kommunene - har de siste 20 åra økt med nær 240 000. Det er det samme som folketallet i Bergen.

Aftenposten: Ansetter flere byråkrater enn leger og politifolk. Rekordveksten i antallet byråkrater fortsetter under Stoltenberg-regjeringen. Det ansettes flere embetsmenn i Regjeringen enn fastleger.

La oss også sitere fra en kommentator (Trine Eilertsen) i Aftenposten i går. En jevn økning i tallet på offentlig ansatte, ikke minst her i hovedstaden, har skapt et bilde av at byråkratiet nærmest muterer. På den annen side har oppgavene økt i omfang som følge av at politikere - også fra Fremskrittspartiet – har stemt gjennom stadig nye reguleringer og rapporteringskrav. De har ofte vært godt begrunnet, for eksempel som følge av avsløringer av svikt i rutiner og systemer på et eller annet område. Mange av kravene kommer fra Stortinget, og de suppleres gjerne med krav som kommer fra kommunenivå. Politikernes legitime interesse for å følge opp vedtak og penger som bevilges har en pris i form av at byråkratiet legger på seg.

Statlige virksomheter er pr. def. lite kostnadsbevisste. Det da å stadig kreve sparing vil ikke har store effekter – all historie viser dette.

Det som då må gjøres for å kutte kostnader er altså å ta oppgaver vekk fra det offentlige og overlate dem til private. Å beholde dem som offentlige, men bekjempe den nødvendigvis medfølgende sløsingen med stadig nye reguleringer og rapporteringskrav ... som ofte er godt begrunnet, for eksempel som følge av avsløringer av svikt i rutiner og systemer vil bare gjøre problemet enda større.

Men som man ser av det over vil FrP ikke på noe vis gå inn for noen som helst form for omfattende deregulering og privatisering.

Og derfor vil det – selv med en blåblå regjering - kun fortsette i samme spor: totalt sett vil skatter og avgifter øke, antall offentlig ansatte vil øke, entreprenører og andre som må igjennom statlige kontroller eller ha tillatelser og løyver fra det offentlige vil oppleve at alt stadig går mer og mer tregt.

Man det er slike det ikke bare er, men må være, i sosialdemokratiet/velferdsstaten.

Dessverre er også både Høyre og FrP sosialdemokratiasker partier. Når de kaller seg konservative eller liberalistiske så seiler de under falsk flagg.
.
.
.
.
.
.

http://www.frp.no/nor/Aktuelt/Jensen-kutter-byraakrati

http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/Byrakrati-pa-turistklasse...

http://www.dagbladet.no/nyheter/2004/01/20/388868.html

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ansetter-flere-byrakrater-enn-le...