Shanghai viser vei?

Shanghai skal bli et frihandelsområde. Dette var hovedpoenget i en reportasje i Dagsrevyen i går 6/4. Regler og hindringer for verdiskapning og produksjon skal fjernes, det skal skje en liberalisering av bank, forsikring og finans. Regler for liberalisering av skipsfart, last og luftfart skal åpne for internasjonale operatører, og også kultur- og underholdningsbransjen inkludert turisme og telekommunikasjon skal liberaliseres.

Dagsrevyens reporter hevder at sonen skal i brukes som et eksperiment for en friere handel.

Men seerne kunne også merke at reporteren høres litt skeptisk ut når han snakket om den kinesiske valutaen.

Reportasjen ble avsluttet med oversiktsbilder av Shanghai, bilder som tydet på at området allerede nå er ekstremt velstående - det så ut som en av Vestens aller rikeste byer.

Vi håper at «eksperimentet» blir gjennomført, og at det blir gjennomført fullt og helt. Økonomisk frihet er bra, og er en forutsetning for produksjon og derved for velstand. Vi vil dog allikevel komme med et par momenter som ikke ble nevnt i reportasjen.

For det første må friheten være stabil, dvs. de entreprenører og produsenter som opererer i området må være sikre på at friheten varer, dvs. de må være sikre på at myndighetene ikke plutselig ombestemmer seg og innfører tyngende skatter og avgifter, begynner å ekspropriere, eller begynner å regulere. Videre må området være uten korrupsjon; det skal ikke være slik at man må bestikke byråkrater og politikere for å få tillatelser til å drive verdiskapning. Dersom slike ting forekommer er det intet annet enn å sette en effektiv brems på utviklingen.

For det annet må valutaen holdes stabil. Økonomisk planlegging, i tillegg til lån og sparing, skjer i en eller annen valuta, og dersom valutaens verdi endres vil dette skape uheldige effekter for alle økonomisk aktivitet. Slike endringer skjer når valutautstederen tukler mer verdien av pengene.

Dersom bankvesenet ikke også liberaliseres slik at man får fullt ut private (dvs. helt uregulerte) banker som kan utstede den valutaen de vil, får vi håpe at myndighetene som utsteder den gjeldende valutaen, sørger for å holde valutaen stabil. Det beste er at man har private og uregulerte banker, et system som vil føre til at man får en gullstandard, og dette vil sikre at valutaen har en stabil verdi.

Og sist, men absolutt ikke minst, får vi håpe at den økonomiske friheten også følges av en full frihet på de som iblant kalles det sosiale området, dvs. at slike ting som ytringsfrihet, pressefrihet, religionsfrihet og bevegelsesfrihet inngår i frihetspakken. (At det er problemer på dette området i Kina i dag er velkjent.)

Dersom alt dette gjennomføres vil dette frie området få omtrent samme status som Amerika (dvs. USA) hadde for ca 100 - 150 år siden. Da (etter at borgerkrigen hadde nedkjempet de delstatene som fortsatt ønsket slaveri) var USA svært fritt, og denne friheten førte til en kolossal innvandring av energiske og arbeidsomme folk, og dette ga igjen sterk økning i velstand, en velstandsøkning som varte uavbrutt helt til myndighetene/politikerne begynte å planlegge og etterhvert innføre vesentlige begrensninger på frihandel, bankdrift, etc., noe som førte til krisen i 1929 og de «harde 30-årene».

Som sagt, dersom Shangaiområdet virkelig får stor frihet vil dette bli enda et eksempel på at frihet fører til stadig økende velstand. (En forutsetning for dette er dog at de kulturelle verdiene som ligger i bunnen i vesentlig grad er rasjonelle, men vårt inntrykk er at dette er i betydelig grad til stede i de mest utviklede deler av Kina.)
.
.
.
.
.
.

.

http://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/nnfa03040614/06-04-2014#t=30m21s