NRK viste i går første episode i serien «Dine digitale spor», og dens tema var DLD – datalagringsdirektivet.

Temaet er kjent for alle som leser dette: når vi sender en e-post eller en SMS, når vi ringer, når vi skriver noe på et debattforum på nettet, når vi bruker et betalingskort, da legger vi igjen digitale spor – noen kan loggføre og se at vi har gjort det vi har gjort (og da mener andre enn de som vi henvendte oss til og som var mottager for henvendelsen). Dette gjør det mulig for den som måtte være interessert og ressurssterke nok å følge alt vi gjør, dvs. det gjør det mulig å finne ut hvor vi har vært og hvem vi har vært i kontakt med, og det gjør det også mulig å finne ut hva vi har skrevet eller sagt.

Dette er en meget farlig utvikling, og NRKs program tok for seg noen eksempler på hva som i førte omgang kan bli resultatet av dette. Et av dem var som følger: det var skjedd en voldtekt, og politiet innkalte et stort antall menn for å be dem avlegge DNA-test – bare fordi man kunne se at deres mobiltelefoner hadde vært i området voldtekten skjedde omkring det angjeldende tidspunkt.

Dette er etter vårt syn helt uholdbart. Skal man be noen avlegge en slik prøve må det være en konkret og sterk mistanke til stede, og det var det ikke her.

Et annet eksempel gikk på at lagrede data skal slettes etter en viss tid. En politimann ble spurt om visse innsamlede data i en konkret sak virkelig var slettet slik de skulle ifølge reglene, og hans svar var ikke fullstendig, og det var reelt sett en løgn (dataene var lagret flere steder og de var slettet fra noen av disse stedene, men ikke alle; politimannen visste det, men han sa bare at de var slettet fra et par steder som ble eksplisitt nevnt).

Som sagt, vi legger igjen digitale spor. Da bør det være mulig å unngå dem, dvs. de muligheter som finnes til å ikke legge igjen slike spor bør ikke stenges av myndighetene. Men nå går det motsatt vei: myndighetene gjør alt de kan for å styrke og intensivere alle muligheter for det offentlige til å overvåke alt vi gjør.

DLD er et klart og typisk eksempel. Det er vedtatt innført, og det skal begynne å gjelde fra neste år. DLD innebærer at alle mobiltelefonoperatører og alle datanettverkstilbydere i en periode skal lagre alle metadata: de skal lagre hvor du er, hvem du ringer, når du ringer, hvor lenge samtalen varer, hvem du sender e-post til. etc. Begrunnelsen er at man skal sikre data for å bekjempe terrorisme og annen alvorlig kriminalitet.

Dette direktivet er innført i EU, og i Norge var det en viss strid om det, men når både Ap og Høyre helhjertet støtter en slik kraftig utvidelse av statens makt så er det opplagt at det også ville gjelde i Norge. (FrP var imot, men ga opp kampen for å komme i regjering.)

DLF er absolutt tilhenger av overvåkning, men det skal først skje overfor bestemte personer etter konkret mistanke og etter kjennelse i rettsapparatet. DLD innebærer at alle skal overvåkes hele tiden for sikkerhets skyld - det kan jo hende at noen gjør noe galt og at data som er laget da kan komme til nytte i en etterforskning. DLF er altså ikke enige i dette.

Men hva med de vanlige argumenter som benyttes av DLD-tilhengerne og deres like: den som er uskyldig har intet å skjule, og intet konkret innhold blir lagret, og etter noen måneder blir alt slettet.

Svaret er at det skal være opp til den enkelte å bestemme hvilke opplysninger om seg selv han vil dele med hvem, det skal ikke være slik at myndighetene for sikkerhets skyld skal samle alle mulig informasjon om alle uten noe konkret grunnlag. Videre er det slik at slettingen er nokså tilfeldig. NRKs reportasje viste et eksempel på at noe som skulle bli slettet ikke var slettet, og at den intervjuede politimannen ikke fortalte hele sannheten om dette. Slik lagring åpner da for alle mulige typer misbruk.

DLF er sterkt imot alt dette, dvs. vi er imot all statlig pålagt vilkårlig overvåkning.(Private kan overvåke sine eiendommer, og kan overvåke de som besøker eller benytter eiendommen dersom de gir et samtykke: f.eks. kan et telefonselskap lagre metadata for sine kunder dersom kundene frivillig går med på det. Staten kan kun få tilgang til slike date etter en rettslig kjennelse.)

Vi er imot alle forslag som innebærer at staten skal regulere og kontrollere oss. Et par saker som aldri nevnes i slike sammenhenger, men som opplagt hører med, er for det første forslaget om å avvikle pengesedler med høye valører – dvs. å trekke inn tusenlapper for å bekjempe den svarte økonomien; meningen er at dersom de store sedler forsvinner vil betalinger av store beløp gå gjennom bank, og da vil transaksjonene kunne spores. Vi mener at den svarte økonomien må bekjempes med dereguleringer, skattelettelser og avbyråkratisering. Det andre vi tenker på er muligheten til å kjøpe mobiltelefoner (eller SIM-kort) uten å måtte oppgi navn og personnummer (slik det f.eks. fortsatt er mulig i England). Man bør absolutt ha mulighet til å ringe anonymt, men dette er ikke mulig i norske abonnementer i dag.

Vi er nå inne i en utvikling hvor digitale spor i stadig større grad gjør det mulig å overvåke den enkeltes gjøren og laden. Dette er en meget farlig utvikling. DLF er imot at staten skal kunne foreta vilkårlig overvåkning av alle, vi mener at staten ikke skal gjøre noe på dette området uten at det foreligger konkret mistanke mot enkeltpersoner. Alle statlige tiltak som innebærer styrket kontroll og overvåkning av den enkelte må bekjempes.

.
.
.
.
.
.
http://tv.nrk.no/program/koid75005313/tema-dine-digitale-spor-datalagrin...