Det er en ukultur i databransjen hevder Aftenposten i går: ansatte i IT-bransjen får ikke betalt for overtid. Vi siterer: Overtidstimene deres slettes fire ganger i året. Ingen godgjørelse for overtidsjobbing er vanlig i IT-bransjen, mener tillitsvalgte i Norges største IT-selskap.
 Dette er et bransjeproblem. Det har utviklet seg en ukultur der ansatte puttes inn i såkalte «særlig uavhengige» stillinger der de ikke har rett på overtidsbetalt og i tillegg kan unntas arbeidstidsreglene i Arbeidsmiljøloven, sier nestleder for Negotia i IT-selskapet Evry, Anne Kathrine Nordvang.

12 prosent av norske arbeidstagere, eller 320.000 ansatte, har overtidsbetaling innbakt i lønnen. Det kommer frem i en ny rapport fra Arbeidsforskningsinstituttet som Aftenposten skrev om på søndag. 14 prosent får ingenting når de jobber overtid.

I Evry er det ikke bare ansatte i særskilt uavhengige stillinger, men også andre, som har overtid innbakt i lønnen. Kontrakten spesifiserer sjelden hvor mange overtidstimer det er snakk om. I tillegg har de i ansatte ofte ikke kontroll over egen arbeidsdag, slik loven krever, ifølge Nordvang.

I utgangspunktet kan dette virke urimelig på enkelte, men hva er det egentlig som skjer her? Det virker uansett som om disse som «rammes» av dette i stor grad synes det er OK i og med at fortsetter i disse jobbene

Men la oss gå litt dypere. Den lønnen man får er et resultat av i hovedsak to ting: man få lønn etter hvor produktiv man er, og etter hvor mange som kan utføre jobben. De som er produktive, de som utfører stor verdiskapning pr tid, får høy lønn, mens de som er mindre produktive får lavere lønn. Men det er altså et annet aspekt som teller inn her: dersom mange kan utføre jobben, tenderer dette til å gjøre lønnen lavere.

De fleste vil nok være enige i at dyktige IT-folk er svært produktive, og at de derfor i utgangspunktet fortjener høy lønn. Men hva hvis det er svært mange som kan utføre disse jobbene? Da vil dette føre til at lønningen blir lavere.

Dette kan være ille for de som har skaffet seg avansert IT-kunnskap og som derfor er blitt produktive, men når det er mange som har gjort det samme så må det bli slik at de må finne seg i å få en lavere lønn enn de kanskje hadde forventet. Dette vil igjen føre til at det blir mindre attraktivt å bli IT-ekspert, og i nye kull av studenter vil færre velge IT. Det er bare slik de økonomiske lover fungerer.

Nå er det slik at i Norge er lønninger i stor grad regulert av tariffavtaler og andre avtaler mellom partene i arbeidslivet. Noen ganger kan det være slik at disse ikke helt gjenspeiler økonomiske realiteter. Det som da skjer er at arbeidsgiver og arbeidstager må utnytte hullene i slike avtaler for å få gjennomført realistiske ordninger.

Det som i realiteten har skjedd i denne saken – at IT-ansatte ikke får betalt for overtid – er at avtalene innebærer at ordinær lønn (inkludert vanlig overtidsbetaling) er for høy, og at de involverte, som altså er arbeidstager og arbeidsgiver, kompenserer for dette ved å bli enige om en totalpakke som innebærer at lønnen totalt sett blir lavere. Dette gjør de ved at de følger hovedtrekkene i avtalen, men utnytter et hull som er slik at man på en eller annen måte kan frasi seg egen betaling for overtid.

Det som har skjedd er at fagforeninger har presset lønningene opp til et nivå som ligger over markedsnivå, og så må partene unytte såkalte huller i avtalene for å bringe de lønningene IT-folkene får i større samsvar med markedslønningene.

Men hva hadde skjedd dersom disse IT-folkene ikke hadde gått med på å frasi seg overtidsbetalingen? Da ville noen av dem ha mistet jobbene sine.

Det er dette som skjer når man forsøker å presse en pris opp til et nivå over markedsnivået: er prisen for høy blir etterspørselen mindre.

Det som ifølge avisens reportasje er en ukultur, er egentlig bare et forsøk på å korrigere ordninger mht. lønn og arbeidstid – dog innenfor gjeldende regelverk - slik at de blir i samsvar med virkeligheten, dvs. slik at de blir i samsvar med det som blir resultatet dersom alle involverte hadde deltatt frivillig.

Å forsøke å presse priser - eller i dette tilfelle lønninger – opp til et høyere nivå enn markedsprisen innebærer, vil alltid skape problemer. Heldigvis ser det ut til at det i Norge i dag finnes smutthull som gjør at man kan omgå slike ting og få til løsninger som de involverte er fornøyd med. (De som ikke er fornøyd kan bare slutte og finne andre jobber.)

Det som virkelig synes at IT-folkene fortjener full kompensasjon for overtid kan, for å vise at de virkelig mener det de går inn for, starte IT-selskaper som ansetter disse misfornøyde IT-folkene, gi dem den lønnen de mener de skal ha, og så kan de konkurrerer på markedet og da vise at de allikevel er konkurransedyktige.

Det som virkelig er en ukultur er troen enkelte har på at økonomiske lover ikke finnes, og at man kan omgå dem ved ønsketenkning. Å tro at man med vedtak og avtaler kan presse lønninger opp til et høyere nivå enn markedsnivået er bare resultat av kunnskapsløshet og ønsketenkning - men det er jo slikt venstresiden bygger sin politikk på.

La oss til slutt si at fagforeninger er en god og nyttig ting dersom de gjør det de skal, og det er å sørge for at deres medlemmer får lønninger og arbeidsforhold som er på markedsnivå. Dvs. fagforeningenes oppgave er å hjelpe til med å bringe lønn og arbeidsforhold opp til markedsnivå. Forsøker de å gå utover dette ved å kreve høyere lønne enn markedsnivået, vil det kunne være en kortsiktig fordel for dens medlemmer i en periode fordi de får høyere lønn enn markedet kan bære over tid, men det vil føre til at noen mister jobben, og til at økonomien blir dårligere på sikt.

Det er dette som er den egentlige ukulturen, men dette leser man aldri noe om i main-stream-media.

.
.
.
.
.
.

http://www.aftenposten.no/okonomi/Overtidstimene-deres-slettes-fire-gang...