Tilleggsproposisjonen

Det største og viktigste skattegrepet som nå blir tatt, er å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt for alle fra 28 til 27 pst. … Lavere skatt på lønn handler … om økt frihet for den enkelte. Det å kunne bestemme mer over egen inntekt er et verdispørsmål. Lavere skatt på lønn er altså et skatteøkonomisk kinderegg: mer frihet for vanlige lønnsmottakere, økt vekstkraft for norsk økonomi og større tilgang på arbeidskraft for norske bedrifter. Summen av dette blir en skatteendring som er riktig og viktig å gjøre.

Dette er et sitat fra finansminister Siv Jensens innlegg i Stortinget sist fredag da hun la frem regjeringens tilleggsproposisjon til den forrige regjeringens forslag til statsbudsjett. Det er sjelden man hører en finansminister snakke slik; å si at lavere skatt er øket frihet er det god dekning for, men de politikere som sier slikt havner sjelden eller aldri i fremtredende verv. Men nå har altså Norge en finansminister som sier dette.

Men å si dette er lettere enn å gjennomføre det i praksis.

Solbergregjeringen gikk i sitt forslag inn for enkelte gode ting, bla. en viss reduksjon i skattetrykket som nevnt i sitatet vi gjenga ovenfor. Den vil også fjerne arveavgiften, redusere formuesskatten, og den fjerner skatteklasse 2 for ektepar.

Underlig er det dog at regjeringen foreslår større økninger i avgiftene på alkohol enn det som den avgåtte regjeringen gikk inn for. Nettavisen formulerte dette slik: Siv og Erna øker alkoholavgiftene. Øker alkoholavgiften mer enn det Stoltenbergregjeringen foreslo.

Et annet punkt, et punkt som er en viktig symbolsak, er 200-kroners-grensen for (det som i dag i hovedsak er) Internetthandel: denne grensen har vært på 200 kr i innpå 40 år; og de fleste partier har lovet å heve den til ca 1000 kr. Begge de to regjeringspartiene har gått inn for dette. Men det kom intet forslag i tilleggsproposisjonen om å heve denne grensen. Begrunnelsen for denne grensen går ut at den skal beskytte norsk handelsstand mot konkurranse fra utlandet, dvs. begrunnelsen er rent proteksjonistisk. At partier som innimellom fremstiller seg som liberale går inn for å ha en slik avgiftsgrense er bare underlig; frihandel over landegrensene er et vesentlig element i en fri økonomi. DLF vil fjerne denne grensen helt.

Et annet symbol for FrP er bompenger, og de har klart å stoppe innføringen av bompenger i i hvert fall ett prosjekt allerede. Nå er vi i DLF ikke prinsipielt imot bompenger, men når det som i dag er slik at bilistene betaler ca 40 mrd kr mer pr år i skatter og avgifter i forbindelse med bilbruk enn det som brukes på vei- og trafikktiltak, kan det være riktig å stoppe bompengeinnkreving i nye veiprosjekter.

Men skattelettelsen: regjeringen foreslår en reduksjon i inntektsskatt som egentlig er nokså ubetydelig. Og det den gir avkall på av inntekter ved dette tar den delvis igjen på annet hold. Nettavisen formulerer det slik: Det er også noen skjerpelser i [budsjett]forslaget. For de fleste er den hardeste at regjeringen hever trygdeavgiften med 0,4 prosent, noe som i praksis «spiser opp» nesten halvparten av skatteletten på inntekt. Der ligger en avgiftsskjerpelse på 6,2 milliarder.

Regjeringen foretar ikke nedskjæringer som tilsvarer lettelsene. Tvert imot er det slik at på viktige områder som helsetilbud og eldreomsorg går regjeringen inn for økede bevilgninger i den tro at dette vil vesentlig kunne forbedre de statlige tilbudene overfor brukerne innen disse områdene.

For å oppsummere: finansministerens ordbruk inneholder enkelte gode tilløp, men mht gjennomføringen er det nokså svakt. Og dette er kun regjeringens forslag, forslaget skal også igjennom Stortinget. Da vil nok profilen på det vedtatte budsjettet være enda mindre frihetsvennlig enn profilen på forslaget.

Det vil dog ikke være rettferdig å dømme regjeringen på basis av denne tilleggsproposisjonen; den har bare hatt noen få uker på seg til å gjøre enkelte mindre endringer i den avgåtte regjeringens forslag til statsbudsjett.

Det som gir et grunnlag for å vurdere regjeringen er forslaget for 2015, et forslag som vil bli lagt frem i oktober neste år. Da vil en regjering med en FrPer i finansministerstolen legge frem et budsjettforslag som den har hatt full kontroll over fra begynnelsen. Det er da vi virkelig vil se hva den er verd.

Det er korrekt som finansministeren sa det; lavere skatt er større frihet. Men skatt er det som det offentlige tar fra borgerne, dvs. samlet skatt er det som stat og kommune bruker. Hvis vi her holder oss til statens forbruk, så sier finansministeren reelt sett at dersom statens utgifter går ned (dvs. dersom skattetrykket ned), så øker friheten. Dersom finansministeren i budsjettforslaget for 2015 klarer å få til en merkbar reduksjon av utgiftene i forhold til Stoltenbergregjeringens opprinnelige forslag for 2014, vil vi anse FrPs regjeringsdeltagelse som en rimelig suksess.

Foreløpig er det - hvis vi holder oss til den økonomiske politikken - kun visse elementer i finansministerens retorikk, sammen med fjerningen av arveavgiften og reduksjon av formuesskatten, som tyder på at det er kommet en ny regjering.
.
.
.
.
.
.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10153153

http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referat...

http://www.nettavisen.no/politikk/article3708843.ece

http://stavrum.blogg.no/1383903941_skatteletter_for_alle.html

http://www.nettavisen.no/politikk/article3708843.ece

http://www.nrk.no/livsstil/ingen-justering-av-tollgrensa-1.7194698

http://www.abcnyheter.no/penger/oekonomi/2013/11/08/regjeringen-gir-med-...