Syke kriminelle

Flere tiår med utredninger, men ingen løsning for kriminelle med «frikort»

Problemet er blitt utredet i nesten 40 år. Mens syke kriminelle fremdeles får gå fritt rundt i samfunnet [og plager borgerne med innbrudd, overfall, ran, hærverk, etc.], har politikerne nå satt i gang en ny utredning.

Det er Aftenposten som forteller dette: et stort antall kriminelle går løse. Dette er da kriminelle som altså plager oss med som nevnt innbrudd, ran, overfall og hærverk, og de går altså løse og kan ikke straffes - fordi de er syke. Dette er selvfølgelig svært ille.

Ille er det også at myndighetene har foretatt hele åtte offentlige utredinger med alle typer relevante eksperter fra akademia og lignende arenaer over en periode på innpå 40 år uten at problemene er kommet nærmere en løsning.

La oss før vi går videre si hva vi i DLF mener skal gjøres. Vi mener at kriminelle skal straffes. Kriminelle er mennesker som som nevnt begår innbrudd, ran, hærverk, overfall, voldtekt, drap, svindel, etc. (Etter vårt syn er folk som spiller poker om penger, narkoselgere, smuglere, folk om jobber mer enn arbeidsmiljøloven tillater, etc. ikke kriminelle, selv om slike handlinger i dag er lovbrudd.) Kriminelle er da en fare for andre mennesker, og de skal derfor idømmes lange fengselsstraffer. Dette vil da dels ha en preventiv effekt, og dels vil det isolere den kriminelle slik at han ikke begår ny kriminalitet mens han sitter inne, men viktigst er at dette er et uttrykk for rettferdighet.

Men i dag er der altså slik at enkelte kriminelle som er syke ikke straffes, dvs. de settes ikke i fengsel (og de blir heller ikke idømt behandling). Vårt syn er at dette, altså sykdom, er irrelevant, vi mener at kriminelle skal straffes selv om de er syke - men straffens utforming kan evt. tilpasses den dømtes sykdomsbilde.

DLF er altså ikke enig i det syn som går ut på at enkelte kriminelle er for syke til å straffes, vi mener at kriminelle skal straffes strengt uansett, men at straffen innhold kan tilpasses den enkelte domfelte.

Dersom dette synet hadde hatt oppslutning og var nedfelt i lovverket ville vi ikke hatt de problemene som Aftenposten skriver og som myndighetene uten resultat har utredet i innpå 40 år.

Men hvorfor blir ingen ting gjort med disse syke kriminelle - og hvorfor blir de kriminelle som faktisk blir dømt idømt så milde/korte straffer? Det er grunnleggende moralske grunnholdninger som fundamentalt sett motiverer alle mennesker, og det moralsyn som dominerer i dag heter altruisme. Altruisme går ikke ut på at man skal være hjelpsom og grei, altruisme er det moralsyn som sier at det som er moralsk er å gi avkall på egne verdier til fordel for andre.

Det er dette moralsynet som ligger til grunn for ettergivenhet overfor alt fra plagsomme slektninger og bekjente til ettergivenhet overfor diktatorer og tyranner - og altså for det syn at det ikke er riktig å gi kriminelle stenge straffer.

(Altruisme har i de aller flest ører en god klang, men det finnes et par begreper som har en betydning som er i nærheten av hva altruisme egentlig betyr, men som få vil betrakte som noe positivt: «snillisme» er et, «Stockholmssyndrom» er et annet. Men disse berører kun noen egentlig litt perifere aspekter av altruismen, det er «altruisme» som er det fundamentale etiske begrepet.)

Så lenge dette moralsynet dominerer vil man fortsette å være ettergivende overfor kriminelle. (Å fokusere på den kriminelles sykdom er egentlig i hovedsak bare en avsporing.) Det som kan endre på dette, det er ikke offentlige utredninger som tar altruismen som et gitt utgangspunkt, det som kan gi en endring er at den dominerende moralske grunnholdningen i samfunnet skiftes ut med en som går inn for rettferdighet (som er å behandle mennesker slik de fortjener). Hvis en slik endring skjer i befolkningen vil den også gi seg utslag i en bedre, dvs. en rettferdig, politikk.

Motsetningen til altruisme - som altså sier at det som er moralsk er å gi avkall på egne verdier til fordel for andre - er rasjonell egoisme, som sier at man bør gjøre sitt beste for å leve et godt liv, og at man har en høyverdig moralsk rett til å arbeide for å skaffe seg de verdier som gjør at man får et godt liv, og at man har all rett til å beholde/disponere disse verdiene slik man selv finner er riktig. Rasjonell egoisme sier også at ingen har noen som helst rett til å ta disse verdiene gjennom tyveri, svindel e.l.

Så lenge altruismen dominerer kan myndighetene fortsette å utrede og utrede hva man skal gjøre med (syke) kriminelle, og det vil ikke komme noen merkbar løsning eller endring. Det som derimot kan gi løsning, og det eneste som kan gi en løsning, er at altruismen skiftes ut med rasjonell egoisme; en etikk som innebærer at man har all rett til å skaffe seg verdier (gjennom frivillige handlinger), at man har all rett til å beholde dem, og at ingen har noen rett til å ta dem fra den som har produsert dem.

Det er nok dessverre langt igjen til denne endringen kommer, og i mellomtiden må vi finnes oss i en stadig økende kriminalitet.
.
.
.
.
.
..

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Flere-tiar-med-utredninger_-men-...