Utrygge i Oslo?

De siste fem årene har Oslo kommune brukt hundrevis av millioner på å gjøre hovedstaden tryggere. Likevel føler over halvparten av de som ferdes i byen seg utrygge i sentrumsområdet Karl Johan på kveldstid.

Det er NRK som forteller dette, og dette var toppsaken i nyhetssendingene for et par dager siden. Det som fortelles er tragisk. Det er ille at man ikke kan ferdes trygt i byen – overalt og hele tiden.

Vi siterer litt mer fra reportasjen på NRK.no: NRK.no presenterer i dag en trygghetsundersøkelse som er gjennomført for å kartlegge hvilke områder i Oslo som oppfattes som utrygge i løpet av et døgn.

Undersøkelsen viser at befolkningen i Oslo og Akershus føler seg utrygge i flere områder i hovedstaden. Det er særlig de sentrumsnære områdene i Oslo som lyser rødt på utrygghetsskalaen.

Området som topper listen over «utrygge områder», til alle tider av døgnet, er nedre del av Karl Johans gate. Én av to personer som har blitt spurt i NRKs undersøkelse svarer at de føler seg utrygge i dette området på kveldstid.

55 prosent av mennene og 74 prosent av kvinnene svarer at de føler seg utrygge i dette området på nattestid.

Som sagt, dette er ille. Denne tilstanden er uholdbar, og noe må gjøres. Men hva? Men la oss før vi går videre si at kriminaliteten i Norge er liten, at mesteparten skjer i de store byene, og at det, bortsett fra visse områder spesielt i Oslo på visse tider av døgnet, er svært trygt i Norge.

Det er også slik at et meget lite antall kriminelle som altså er på frifot står for mesteparten av den kriminalitet som begås.

Det er én kortsiktig løsning, og én langsiktig løsning. På kort sikt må kriminelle straffes strengt, dvs. de må idømmes lange fengselsstraffer. Å si at en liten gruppe kriminelle står for mestepartene av kriminaliteten er en fallitterklæring – disse kriminelle burde ikke vært på frifot! Dersom disse kriminelle hadde sittet inne, ville den kriminalitet de nå begår ikke ha funnet sted og vanlige folk, folk som ellers ville ha blitt utsatt for kriminalitet, ville ha sluppet den forferdelige opplevelsen det er å bli utsatt for innbrudd, tyveri, overfall, ran eller det som verre er.

Så den kortsiktige løsningen er: strengere straffer. (I tillegg må rettsapparatet fungere raskt, dvs. de som blir mistenkt for noe kriminelt må stilles raskt for retten, og blir de dømt må de inn til soning umiddelbart.)

Forbudet mot narkotika fører også til en økning i reell kriminalitet. Forbudet fungerer slik at prisen på narkotika blir høyere enn den ellers ville ha vært, og fører til at de som ønsker å kjøpe narkotika må begå reell kriminalitet for å kunne kjøpe de stoffet de vil ha. En legalisering vil føre til en reduksjon i reell kriminalitet, men en slik legalisering ligger nok langt frem i tid, selv om forsøk med slik legalisering (i Nederland, i Portugal) viser positive effekter.

Den langsiktige løsningen: kriminalitet skyldes at den kriminelle ikke respekterer andre mennesker, det skyldes at den kriminelle ikke respekterer andres person, andres kropp, andres eiendom – den skyldes kort sagt en manglende respekt for andre menneskers rett til å leve sine liv slik de ønsker. En tyv tar andres eiendeler – penger, verdisaker, etc. – mot deres ønske, og dette betyr at han ikke respekterer andres eiendomsrett. En voldtektsmann eller en sjalu og voldelig (eks-)kjæreste respekterer ikke en kvinnes rett til selv å bestemme hvem hun vil være sammen med, osv.

For å komme dette problemet til livs må alle som barn oppdras til å lære å respektere andre mennesker; til å respektere at andre mennesker har rett til selv å bestemme over sin eiendom, over sin kropp, over sitt liv, og at alle må finne seg i og akseptere andres valg og derfor ikke krenke andre slik kriminelle gjør.

Alle barn må læres opp til dette. Det er kun dette som er en langsiktige løsningen på kriminalitet. Inkludert i dette er at man må lære å kontrollere sitt temperament; klarer man ikke å styre sitt temperament vil man lettere kunne begå krenkende handlinger enn dersom man er lært opp til å tenke igjennom hva man vil gjøre før man gjør det.

Det er dessverre liten grunn til å tro at slike tiltak vil bli gjennomført i de kommende årene,. I stedet vil antagelig myndighetene med befolkningens støtte fortsette å, som det heter i NRKs reportasje, bruke hundrevis av millioner på å gjøre hovedstaden tryggere uten at det gjør hovedstaden tryggere. Annonsekampanjer, overvåkningskameraer, flere politifolk, fritidsklubber, forliksråd, etc. har svært liten eller ingen effekt. Det som har effekt er kun: strenge straffer for kriminelle, og at alle læres opp fra barnsben av til å respektere andre og til at det er galt å krenke andre menneskers kropp og eiendom.

Men så lenge intet gjøres på disse to områdene, vil kriminaliteten bare fortsette å øke, dessverre.

Til slutt vil vi si at kriminalitet er uakseptabelt, det er ikke noe vi skal finne oss i. Ansvaret for kriminalitet ligger kun hos den kriminelle, ikke hos hans omgivelser. Den kriminelle har det hele og fulle ansvar for den kriminalitet han utøver, og han bør straffes i samsvar med grovhetsgraden i den handlingen har han begått. Straffenivået bør settes så strengt at kriminaliteten praktisk talt opphører. Det er ikke akseptabelt at vi skal ha kriminelle miljøer andre steder enn på innsiden av fengselsmurene. Dessverre står DLF alene om det synet, og derfor vil kriminaliteten bli bekjempet på måter som har liten eller ingen effekt, og derfor vil kriminaliteten bare fortsette å stige.
.

.
.
.
.
.

http://www.nrk.no/fordypning/her-foler-folk-seg-mest-utrygge-1.11028197