Går det bedre?

I går kommenterte vi en artikkel i Business Insider, som ved å henvise til et 30-talls trender hevdet at det går bedre. Men dette er nok en sannhet med modifikasjoner. Dersom man foretar en mer forfinet inndeling, vil man se at bedringen skjer i enkelte deler av verden og på enkelte områder i økonomien. Påstanden om at det generelt sett går bedre er derfor ikke helt korrekt. Først skal vi begrunne at det er slik, og så skal vi si litt om hvorfor.

Enkelte av forbedringene – at flere land blir demokratiske, at slaveri opphører, etc. – skjer utenfor Vesten. (Disse forbedringene skjedde i Vesten for flere hundre år siden.) Det skjer altså store forbedringer utenfor Vesten, dvs. i land som Kina og India, i andre deler av Asia og i deler av Afrika. Her går det bedre, slik artikkelen hevdet.

Men mht landene i Vesten, så er det enkelte fakta som ikke ble berørt i artikkelen. Dette er greit nok for en artikkel som skal påpeke områder hvor det går bedre, men disse områdene burde vært tatt med dersom formålet var å gi en bred og objektiv vurdering.

Det ble sagt at helsen blir bedre, men dette tar da ikke med slike ting som at overvekt er et stadig voksende problem i Vesten. Og dette helseproblemet er alvorlig. Heller ikke ble det nevnt at stadig flere lider av psykiske problemer, og at dette også gjelder barn. Videre ble det sagt at utdannelsesnivået blir bedre. Vel, «Economist Intelligence Unit» har målt «Den globale indeksen for kognitive evner og realisering av utdanning» i 39 land, og rekkefølgen er slik: 1. Finland, 2. Sør-Korea, 3. Hong Kong, 4. Japan, 5. Singapore, 6. Storbritannia, 7. Nederland, 8. New Zealand, 9. Sveits, 10. Canada, 17. USA, … 27. Norge …». Som man ser, så gjør land utenfor det tradisjonelle Vesten det godt, mens sterke og rike land som Storbritannia, USA og Norge kommer relativt dårlig ut.

Videre neves det i artikkelen at svært mange i Vesten tar høyere utdannelse, men det opplyses ikke at mye av det de lærer der er av liten verdi og kan kun gi de uteksaminerte studentene jobber i byråkratiet og i statsfinansierte virksomheter, dvs. de er ikke utdannet for å drive produktiv virksomhet; det er antagelig liten bruk for folk som har skrevet doktorgrad om temaer som «overvekt blant lesbiske» eller «dukketeater i middelalderen» i private, ikke-statsstøttede, verdiskapende virksomheter.

Artikkelen i Business Insider tar heller ikke for seg det faktum at økonomien i Vesten blir mer og mer tungrodd. Dette innebærer at byråkratiet øker, noe som gjør det enda vanskeligere for entreprenører å komme ut på markedene, og dette fører til at arbeidsledigheten øker. I et antall land i Sør-Europa er arbeidsløsheten blant unge omkring 50 – 60 %. Slike ting vil prege folk for livet, og det er fare for at en generasjon unge europeere vil måtte leve sine liv i fattigdom.

Videre nevnes ikke den kolossale gjelden som alle velferdsstater (unntatt Norge) har; den er fra omkring 70 – 80 % av BNP i noen land til ca 150 % av BNP for de aller verst stilte. Dette må før eller senere betales tilbake av vanlige arbeidende folk. (Pengene er gått til ineffektive og kostbare offentlige velferdstiltak, og til offentlige ansatte i ulike kategorier; de som har nytt godt av disse ordningene har hatt det fint så lange pengene var der, men det vil bli svært tungt for de som må betale pengene tilbake).

Ja, på mange områder har det vært en betydelig velstandsøkning: de aller fleste har nå mobiltelefoner, de aller fleste kan velge ut en film og se den hjemme (via nett eller på DVD) når som helst, de aller fleste kan tilbringe sine ferier på eksotiske steder langt avsted, sykehus har avansert utstyr som gjør at mange behandlingstyper skjer raskere og mer presist, forurensningsnivået er redusert, osv.

Dette skyldes en teknologisk utvikling som har gjort at produktiviteten har øket sterkt de siste tiårene. Men det kunne ha vært så mye bedre; dessverre er mye av denne produktivitetsøkningen gått til meningsløse og helt bortkastede klimatiltak, til en intensivering av de stort sett meningsløse sikkerhetskontroller i forbindelse med flyreiser. etc. Mye er også gått til å gi trygder til arbeidsføre folk som ikke er i jobb. Hvis disse hadde jobbet, ville de dels ikke ha mottatt trygd, noe som ville ha spart det offentlige, dvs. skattebetalerne for penger, og dels ville de ha vært produktive, noe som ville ha ført til øket velstand. Velstand er jo resultat av produksjon, så jo flere som er produktive, jo høyere er velstanden.

Det er også slik at stadig flere områder utføres eller kontrolleres av det offentlige, og dette fører til store kostnader og større byråkrati, noe som reduserer velstanden.

La oss også ha nevnt at i det siste tiåret har man i den arabiske verden sett en oppblomstring av den stadig tilbakevendende borgerkrigen (for å kalle den det) mellom sjiamuslimer og sunnimuslimer. Etter at en rekke mer eller mindre sekulære diktatorer og tyranner på ulike måter ble kastet (eller ble forsøkt kastet) – Saddam Hussein, Gadaffi, Murbarak, Assad – er en rekke arabiske/muslimske land rammet av en borgerkrig som kan pågå i flere tiår, med store lidelser for sivilbefolkningen. Selv om befolkningen i Irak i meningsmålinger sier at de har fått det bedre etter at Saddam ble avsatt, blir Irak stadig rammet av mindre terrorangrep, mens i en rekke andre land pågår en mer eller mindre intensiv borgerkrig; verst ute pr i dag er Syria.

Videre er Russland blitt et nærmest gjennomkorrupt land hvor opposisjonelle og kritisk journalister tas av dage, og i storbyer i Vest-Europa forekommer det opptøyer i innvandrertette forsteder med enorme ødeleggelser som resultat – biler, skoler, barnehaver, biblioteker, kirker etc. settes i brann, og når brannvesenet kommer, blir de kastet sten på – dette pågår nå i Stockholm, men har tidligere skjedd bla. i Paris og London. Dette er i hovedsak igangsatt av unge muslimske menn som en protest mot det sekulære samfunnet de lever i. Disse støttes av kriminelle, av ulike grupper venstreanarkister, og av ren pøbel. Myndighetene later som om de ikke forstår årsaken til det som skjer, og igangsetter ingen konkretet tiltak som kan få slutt på dette. Gjør de noe, så er det kun tiltak som bare vil oppfordre disse aktivistene – som er det navn etablerte medier setter på terrorister de sympatiserer med – til ytterligere vandalisme.

Dette er bare ett aspekt av at kriminaliteten øker i en rekke vestlige land.

Det er mye mer kan kunne si, men vi håper at vårt poeng er tydelig nok. Hva er da hovedprinsippet? Er det da noe rød tråd i dette? Ja, det er det. Vestens verdier er en forutsetting for at man skal få samfunn preget av fred, harmoni og velstand. Vestens verdier er da slike ting som individualisme, rasjonalitet (i motsetning til f.eks. religiøsitet), et ønske om å skape seg et godt liv her og nå ved produktivt arbeid (i motsetning til å betrakte dette livet som en lidelse på veiene til himmelriket hvor man kommer etter døden, dersom man har ofret seg slik en gud har bedt om), respekt for andre mennesker og deres valg, et ønske om å ikke initierte tvang mot andre mennesker, et ønske om frihet (i motsetning til statsstyring) og slike ting som en fri økonomi og frihandel, og at man legger vekt på rettferdighet heller enn tilgivelse (noe som innebærer at kriminelle skal straffes og ikke behandles og tilgis).

Dersom disse verdiene dominerer i en kultur, vil man få en politikk som er i samsvar med dette, og da vil det gå bedre, dvs. man vil få samfunn preget av fred, harmoni og velstand.

Det som har skjedd er at oppslutningen om disse verdiene har økt utenfor Vesten og derfor går det bedre i disse områdene. I Vesten, og i den arabiske verden, derimot, er oppslutningen om disse verdiene synkende, og derfor går det dårligere i disse områdene.

Dette er kort sagt årsaken til det som skjer. Det går bedre på noen områder i Vesten; det er gjerne områder som har med teknologi å gjøre, og dette skjer fordi på disse områdene står fortsatt elementer av Vestens verdier sterkt. Men i samfunnet generelt er oppslutningen om disse verdiene synkende, og da vil vi også i stadig større grad oppleve en tilstand som er preget av forfall, lovløshet, og synkende velstand.

.