Om retten til å hugge trær

Den tidligere skikongen Bjørn Dæhlie har i det siste fått endel pepper – og en stor bot! – for å ha hugget noen trær på sin egen eiendom. Dette må da være riv ruskende galt. Eller?

La oss først se på noe av det Dagbladet skriver om saken 13/5:

I formiddag var hovedutvalget i Ullensaker kommune i Akershus på befaring på tomta der Dæhlie i januar ulovlig hogde ned flere vernede epletrær.

På et møte som nettopp er avslutta ble det bestemt at den tidligere skikongen bøtelegges med 50 000 kroner.

- Noen vil si at beløpet er altfor lite, og andre vil si at beløpet er altfor stort. Vi kom fram til at epletrærne hadde begrensa levetid, og måtte ha blitt hogd uansett. Dæhlie burde ha søkt før han felte trærne, og får derfor et forelegg på 50 000. Vi var alle enige om det, sier ordfører i kommunen, Harald Espelund, til Dagbladet.

Den tidligere langrennsløperen kjøpte den verneverdige eiendommen Storgata 3 på Jessheim den 1. januar i år, og tre uker seinere felte han alle grantrærne og bjørketrærne på eiendommen uten å ha søkt om tillatelse på forhånd.

Kommunen ba ham stanse all hogst, hvorpå Dæhlie ettermiddagen den 22. januar svarte at han ikke skulle felle noe mer. Morgenen etter ble likevel alle epletrærne på tomta hogd ned. …

- Jeg var ikke klar over at det var restriksjoner om felling av grantrær og bjørk. Situasjonen er den at jeg hogde ned grantrærne og bjørketrærne på eiendommen uten å søke om dette på forhånd, og det beklager jeg. Da kommunen sa at jeg ikke skulle felle flere store trær, trodde jeg det var lindetrærne de viste til, ikke epletrærne. Lindetrærne lot jeg stå, sa Dæhlie.

- Jeg er egentlig ferdig med denne saken, sa Dæhlie mandag formiddag.

Slik som saken står så kan man lure på om dette er verd noen omtale i det hele tatt. Dæhlie hugget ned noen trær uten å la lov til det. Han har innrømmet det og vil vedta boten. Case closed.

Men la oss allikevel benytte anledningen til å si noe prinsipielt viktig. For det første er det slik at dersom man eier en eiendoms så har man rett til å hugge de trærne som står på den. Dette er en opplagt implikasjon av eiendomsretten. Det offentlige har da ingen rett til å legge restriksjoner på felling av trær. I den grad slike restriksjoner finnes i dag så er disse i strid med eiendomsretten, og de bør etter DLFs syn fjernes.

Dagbladet skriver at Dæhlie hadde felt noen «vernede epletrær». Hvem hadde vernet dem? Hvis dette var trær som var vernet etter et vedtak i et offentlig organ - stat eller kommune eller et organ som ligger under disse - så er det en type vedtak som ikke burde ha vært fattet; vedtaket er i så fall en krenkelse av eiendomsretten.

Men la oss se på det prinsipielle – hva sier eiendomsretten om slike tilfeller? La oss anta at eiendommen var kjøpt med en servitutt som gikk ut på at trærne ikke skal felles. I så fall har kjøper ingen rett til å felle trærne. Gjør han det bryter han kontrakten. En eventuell erstatning for dette bør være spesifisert i kontrakten og skal i så fall betales til selger (og ikke til staten).

Hvor lenge skal en slik servitutt vare? 100 år? 500 år? Vi vil si at dersom dette ikke er spesifisert i kontrakten så skal den vare så lange selger (eller noen han bemyndiger) er interessert i det.

La oss si at A kjøper en eiendoms av B i år 2010. På eiendommen er det noen trær som B ønsker skal bli stående. Salgskontrakten inneholder en servitutt om dette, og den er ikke tidsbegrenset. Kjøper har ved å kjøpe akseptert dette. Så blir det 2025, og A ønsker å felle trærne. Han forsøker å få B med på dette, men finner ut at B har gått bort. Han forsøker å finne ut om B har bemyndiget noen til å ivareta Bs kontraktsmessige rettigheter, men han finner ingen.

Etter dette scenario gjelder ikke lenger servitutten. Servitutten var der for å ivareta et ønske fra B, men når B ikke lenger er der, og B ikke har utnevnt noen til å ivareta hans interesser, så oppheves med dette servitutten. A vil da ha rett til å felle trærne.

Har da staten noen oppgave her? Statens oppgave er å opprettholde kontrakter, og man kan si at kontrakten er brutt i og med at trærne blir felt. Men staten har ingen oppgave her. Staten skal gripe inn dersom B blir krenket, og siden B ikke lenger er her så kan hans rettigheter ikke bli krenket. Igjen, forutsetningen er at B ikke overlatt sine interesser i kontrakten til noen andre.

Rettigheter er til for å beskytte individers handlefrihet, de forutsetter at det er et individ som har en aktivitet som trenger beskyttelse. I visse tilfeller gjelder en persons rettigheter etter at vedkommende er gått bort, men de gjelder ikke evig. Dersom det ikke lenger på noe vis er behov for å beskytte Bs rettigheter, og B ikke har overlatt sine interesser til andre, så opphører de.

Derfor er det slik at vi ikke kan se at Dæhlie har lidd noen urett når han er ilagt en bot for å ha hugget noen trær han visste han ikke kunne hugge da han kjøpte eiendommen. Ja, disse reglene burde ikke vært der, disse reglene er en krenkelse av eiendomsretten, men man endrer ikke slike regler ved å bryte dem. Vil man endre slike regler, vil man gjenreise respekten for eiendomsretten må man stemme DLF, som er det eneste partiet som er tilhenger av eiendomsretten!
.
.
.
.
.
.

http://www.dagbladet.no/2013/05/13/nyheter/bjorn_dehlie/hovedutvalget/fo...