Har man plikt til å bli?

Velferdsstaten er ikke et bærekraftig samfunnssystem. Dette fordi den innebærer at de som er produktive i stadig større grad må støtte opp om og i verste fall forsørge en stadig større andel mindre produktive, noe som skjer på den ene side gjennom økende og progressiv beskatning og på den annen side gjennom «gratis» tilbud innen skole, helse, trygder og en rekke andre offentlige tilbud og støtteordninger. Dette gir seg først utslag i et stadig mer tyngende skattetrykk, og deretter en stadig større statsgjeld. Samtidig vil slike ting som arbeidsløshet, byråkrati, og skjemavelde øke. Dette har rammet alle velferdsstater (unntatt statsgjeld for Norges del pga oljen).

En kort artikkel på document.no tar for seg en del av denne problemstillingen, og sier bla. at Av de fire euro­sone­lan­dene som kom først i trøb­bel, er det bare Irland som ser ut til å ha kom­met seg på rett spor. [Dette er bare en midlertidig forbedring; årsaken til problemene er ikke fjernet.] For de tre andre landene fort­set­ter arbeids­le­dig­he­ten å øke. Også i Frank­rike og Ita­lia har ledig­he­ten over­ste­get ti pro­sent, og blant de yngste er den enda høy­ere, anslags­vis noe over det dobbelte av gjen­nom­snit­tet for alle alders­grup­per.

Men det vi kort vil si noe om er et poeng i en kommentar til denne artikkelen på document.no:

Sør-europeere burde holde seg i Sør-europa, akkurat som irer burde holde seg i Irland. Disse "økonomiske flyktningene", hvor enn de måtte komme fra, burde vende hjem og få skikk på eget land. At folk er så lite nasjonalsinnede at de bare pakker sakene sine og reiser til nærmeste honningkrukke så fort det blir økonomisk krise i hjemlandet er ikke overraskende, men like trist hver gang man leser om det. De burde heller blitt i sine hjemland og gjort en innsats for å få til en endring hjemme. Ettersom denne krisen drøyer så virker det som at det absolutt ikke finnes noen vilje til å gjøre det som kreves for å få slutt på dette kaoset (som kanskje så vidt har begynt?). Folk velger heller å være kasteballer (med de sosiale konsekvensene det innebærer, eksempelvis splittede familier) for den europeiske eliten enn å bli "moralsk dårlige mennesker".

Det som sies her er at dersom et land er kjørt i grøften – av politikere som størstedelen av befolkningen har støttet opp om og stemt på – så har hvert individ som er født i landet plikt til å bli værende i landet og jobbe for å rette opp miséren.

Vi er ikke enige i dette. Det som skjer er at folk drar sin vei nå deres muligheter til å skaffe seg gode liv blir sterkt redusert i hjemlandet. Blir det krise i f.eks. Hellas så har altså grekere all rett til å dra til et annet land hvor fremtidsutsiktene er bedre. Vi mener at man har all rett til å gjør sitt for å kunne leve et godt liv, og at man skal ha rett til å dra dit hvor dette er mulig. Man har ingen plikt til å bidra til å rette opp andres synder, man har ingen plikt til å betale andres gjeld.

Det som sies i kommentaren på document.no er at dersom noen har laget problemer så har andre en plikt til å være med på å rydde opp. Vi slutter oss altså ikke til denne plikt-etikken.

La oss også si at det beste ville ha vært om man hadde hatt et system som ikke skapte de stadig større problemene som man nå ser i alle velferdsstater, og som document.no i en rekke artikler beskriver med titler som En pågående sosial katastrofe og The European project is a total failure. Og et slikt system finnes.

Det som skaper problemene er velferdsstaten – med dens overføringsordninger, med dens regulering av alt fra verdiskapning til den minste detalj i menneskers liv, med dens systematiske ansvarsfraskrivelse, med dens politikermanipulerte og derfor ustabile penger, osv.

Løsningen er et system som er slik at man har ansvar for egne valg, og ikke har noen rett til å velte konsekvensene av egne dårlige valg over på andre, at man har rett til egne penger, men ikke til andres. Løsningen er et system som er slik at man har rett til å leve sitt liv slik man selv vil – så lenge man ikke initierer tvang mot andre mennesker. Løsningen er et system hvor hver enkelt styrer seg og sitt, og hvor politikerne lar folk være i fred til å skape, til å handle, til å produsere, til å bytte, til å selge og kjøpe – og til å beholde eller bytte i full frivillighet det skaper/tjener.

Dette systemet heter laissez-faire-kapitalisme. Det er det eneste samfunnssystem som er slik at man har full frihet til å skape seg et godt liv, og ikke har noen plikt til å arbeide for å rette opp andres dårlig valg.

Men tilbake til hovedpoenget: Hvis du vil flytte til et friere land og vekk fra vanstyret i ditt eget land så har du etter vårt syn all rett til det!

Hadde DLFs politikk være gjennomført hadde Norge vært kapitalistisk, og da ville et stort antall dyktige mennesker kommer til Norge, dette er noe som skjer i alle kapitalistiske land. (Folk som vil jobbe kommer til slike land.) Dette ville ha gitt både dem og oss høyere velstand. Men slik det er nå er er det nok ikke Norge de mest produktive og dyktige mennesker kommer til.

Og det er i dag heller ikke så lett å flytte helt og fullt fra Norge, det er jo dessverre slik at dersom du vil dra til et bedre land så må du skatte til Norge i flere år etter flytting.

DLF vil endre på dagens tilstand. DLF er partiet for individuell frihet. Det er mangelen på individuell frihet som skaper de voksende problemer vi ser overalt omkring oss, og det er kun frihet som kan rette på dem.
.
.
.
.
.
.
.
.

http://www.document.no/2013/05/en-pagaende-sosial-katastrofe/

http://appsso.eurostat.ec.europa.eu/nui/show.do?dataset=une_nb_m&lang=en