Solheims kritikk av Jagland

SVs tidligere frontfigur Erik Solheim kommer med sterk kritikk av Aps tidligere frontfigur Thorbjørn Jagland i sin nye bok som kom i går (vi har ikke lest boken, men bygger på medieomtalen).

Jagland har et ødeleggende ego sier Solheim, og trekker spesielt frem Jaglands handlinger mens Solheim var fredsmegler under krigen på Sri Lanka. I et intervju på Dagsrevyen i går sier Solheim at boken handler om ledelse. Når du sender folk ut i krigen som leder må du også stå bak dem … Men [utenriksminister] Thorbjørn Jagland sendte meg og andre ut i krigen og følte seg fri til å dolke oss i ryggen når det passet ham….

Solheim: Jagland inngikk en avtale med myndighetene på Sri Lanka om omorganisering av hele greia [sic], en avtale som opprørerne ikke kunne godta, og dermed stoppet hele fredsprosessen, [ krigen blusset opp igjen] og den endte med et blodbad hvor titusener av kvinner og barn ble massakrert i krigens sluttfase.

Solheim mener at Jagland pga. sitt ødeleggende ego følte seg fri til å gå bak ryggen på sin utsending, Erik Solheim, til å inngå avtaler uten å involvere Solheim, ja til og med uten en gang å informere ham. Solheim sier i intervjuet at han ble informert om Jaglands initiativ ikke av norsk UD, men av den amerikanske ambassaden.

Den oppførselen Solheim beskriver er selvsagt helt uakseptabel. Solheim forteller at andre ledere han har hatt – Jan Pettersen, Jonas Gahr Støre – alltid har stått lojalt bak sine utsendinger, mens Jagland altså ikke gjorde det.

Solheim forteller dette slik at det ser ut som om Jagland har et stort ansvar for det som ble slutten på den blodige borgerkrigen på Sri Lanka.

Men er det flere som har ansvar for dette og andre av Jaglands utspill? Jagland er kjent for sine ofte overraskende soloutspill. For bare å ta et par andre eksempler: Før Stortingsvalget i 1997 sa Jagland, som da var statsminister, at dersom Ap ikke fikk en oppslutning på minst 36,9 % ved det kommende valget (36,9 var den oppslutningen Ap fikk ved det foregående Stortingsvalget, i 1993) ville hans regjering gå av. Dette var et utspill som han ikke hadde diskutert med noen før det ble fremsatt, og det kom som et sjokk på alle, kanskje mest på hans egne rådgivere.

Og det var et meget underlig utspill. Det som avgjør om en regjering skal fortsette eller gå av er sammensetningen i Stortinget, ikke et oppslutningen.

Wikipedia sier følgende om, dette utspillet: Kravet om 36,9 % ble bl.a. tolket som et forsøk på å stanse Fremskrittspartiets fremgang. Ved valget i 1997 oppnådde Arbeiderpartiet 35 prosent, og selv om Arbeiderpartiet var både største parti og regjeringsalternativ valgte Jagland å gå av. Etter valgnederlaget erklærte Jagland: «Vi satte foten ned og sto på den». Jaglands avgang etter valget banet veien for sentrumsregjeringen, bestående av Kristelig Folkeparti, Venstre og Senterpartiet, og ledet av Kjell Magne Bondevik.

Jaglands ultimatum til velgerne ble i ettertid sterkt kritisert av blant andre Gro Harlem Brundtland, hun uttalte at: «ikke hadde kunnet tenke meg at han kunne være så dum».

Utspillet førte til at Ap-regjeringen gikk av selv om det ikke var noe i valgresultatet som skulle tilsi at det var nødvendig.

Et annet eksempel på underlige utspill fra Jagland er hans tildeling av Nobels fredspris til USAs president Barack Obama, en tildeling hvor til og med prisvinneren selv mente at den var ufortjent. (Strengt tatt er det galt å si at dette var Jaglands tildeling; han var bare leder i Nobelkomiteen.)

Jagland har vært med i norsk politikk i en årrekke, og han har hatt praktisk talt alle viktige verv: leder i AUF, leder i Ap, stortingsrepresentant, utenriksminister, statsminister, stortingspresident, leder i Nobel-komitéen. Nå er han generalsekretær i Europarådet og som nevnt leder i Nobelkomiteen.

Jagland er altså kjent som en solospiller, en som kommer med overraskende utspill som ikke er klarert på forhånd med personer man bør rådføre seg med. Likevel er han blitt plassert i alle disse viktige vervene.

Er det slik at det ikke bare er Jagland selv som er ansvarlig for de konsekvensene disse utspillene har fått? Kanskje er det slik at de som har valgt ham til å inneha alle disse vervene også har et delansvar for konsekvensene av hans utspill siden de karakteristikker som Solheim tildeler Jagland – han dolker sine folk i ryggen, han driver solospill, han har et ødeleggende ego – høyst sannsynlig er egenskaper som Jagland alltid har hatt.

Hvordan kan er slik person få så mange viktige stillinger? Er de som har valgt ham til disse stillingene da medansvarlige? Er det slik at de som har plassert ham i stadig høyere stillinger bare har flyttet ham videre oppover i systemet bare fordi han ikke var velegnet der hvor han var?

Vårt syn er at dette viser at dagens politiske har store mangler, og at de som har kjent Jagland og allikevel har skjøvet ham inn i disse viktige stillingene er medansvarlige for det som er skjedd. De som har valgt Jagland til disse viktige vervene har i stor grad vært preget av ansvarsfraskrivelse og ansvarsløshet – men dette er jo de egenskapene som velferdsstaten og sosialdemokratiet bygger på og forutsetter.