Mens Ahus og Oslo universitetssykehus nærmest flommer over av pasienter, støver nyoppussede avdelinger og oppredde senger ned på gamle Aker sykehus. leser vi i Dagsavisen.

Videre: - Vi kunne hatt rundt 40 pasienter på denne avdelingen [som nå står tom]. Alt er nytt. Det har vært brukt i rundt et år, sier Knut Sandli, tillitsvalgt i Fagforbundet Aker, mens han går gjennom korridorene i det gamle Oslo-sykehuset.

På et isolat lagres skillevegger og juletreføtter. Et tomannsrom tjener som oppbevaringsplass for gamle gåstoler.

Det kan synes som et paradoks: I 2010 pusset man opp store deler av Aker sykehus, daværende lokalsykehus for Oslo øst og Follo. Her står en flunkende ny, topp moderne infeksjonsavdeling med en prislapp på rundt 45 millioner. Fem isolatrom med spesialbygde vaskemaskiner, egne bad og sluser for å hindre luftsmitte ble bygget.

Noen saker er i seg selv så absurde at det nesten er unødvendig med en kommentar. I dette tilfellet er det snakk om at mens ett sykehus har alt for mange pasienter, så står et annet nyoppusset sykehus i nærheten nærmest tomt. På det ene sykehuset er det trangt om plassen, på det andre brukes et nyoppusset rom til lager for juletreføtter og gamle gåstoler.

Vi siterer videre fra Dagsavisens artikkel:

I 2011 ble et pasientgrunnlag på 160.000 personer overført til prestisjesykehuset Ahus, der vi i dag kjenner situasjonen: Flere avdelinger driver med nær 130 prosent belegg, og pasienter venter i timevis på akutten fordi det ikke er plass på sengepost. Både i Akershus og i Oslo universitetssykehus, som overtok resten av Aker-pasientene, er det ofte så høyt belegg at pasienter må ligge på korridor.
Men på Aker er det god plass:

I kjelleren på Aker står Knut Sandli i et hav av nettopp dét - ferdig oppredde senger, pent innpakket i plast, 60-70 i tallet.

- Her har vi masse plass til de Oslo-pasientene som ble flyttet til Ahus. Her på Aker argumenterer de med at vi ikke har personell til å drive, men det hadde tatt to timer å få avdelingen her klar til å ta imot pasienter og ansatte fra der det er overfylt, mener Sandli. …

- Vi har ikke grunnlag gjennom henvendelsene til oss for å si noe presist om dette, men jeg ser jo at det framstår uforståelig for mange at kapasiteten er sprengt på et sykehus, mens det ligger et stengt lokalsykehus i nærheten med plass, sier hun til Dagsavisen.

Det dette fundamentalt sett handler om er hvordan man skal fordele ressurser. Og det er i hovedsak to måter å gjøre dette på: 1) enten ved at et byråkrati styrer etter retningslinjer vedtatt av politikere, eller 2) ved at markedsmekanismen tillates å virke.

Markedsmekanismen sier at dersom etterspørselen etter noe går opp vil prisen stige, det vil da bli mer å tjene på å rette tilbud inn mot akkurat denne type etterspørsel, og ressurser vil da gå til å tilfredsstille den økede etterspørselen. Og motsatt, dersom etterspørselen etter noe synker vil det bli mindre å tjene og ressurser flyttes da til andre områder hvor etterspørselen er større.

Markedsmekanismen forutsetter privat eiendomsrett og et totalt fravær av offentlig prisregulering, løyveordninger, etc. Alle beslutninger tas da av folk som er direkte involvert i produksjon/tilbud/etterspørsel/forbruk, og mekanismen er helt fleksibel slik at det er mulig raskt å gjennomføre endringer dersom det skulle være behov for det.

Markedsmekanismen styrer effektivt og fleksibelt, og vil alltid sørge for at resursene går dit hvor det er størst etterspørsel etter dem.

Men den byråkratiske metoden er diametralt motsatt. Den vil føre til at endringer ikke kan skje raskt og effektivt; de er jo ofte forankret i lover og forskrifter som det tar lang tid å endre, dessuten må alle involverte grupper uttale seg i lange høringsrunder før enderinger kan vedtas, og mange av disse tar som regel mest hensyn til sine egne enn til helheten; og ikke minst er politikerne så opptatt av popularitet i enkelte grupper, gjenvalg og prestisje at de alt for ofte dropper hensynet til helheten for å tilfredsstille de pressgrupper som de har bygget sin karriere på.

Hva den byråkratiske styringsmetode resulterer i ser vi daglig mange eksempler på. Og et av de verste er det som fortelles i Dagsavisen om Ahus vs Aker.

Alle sosialdemokratiske politikere – fra FrP til SV – snakker i valgkamper varmt om hvor viktig det er å satse på et godt helsevesen. Hvordan dette arter seg i praksis ser vi i Dagsavisens artikkel, og den viser at det som sosialdemokratene snakker så varmt om ikke er mulig å gjennomføre i praksis. Det er helt utrolig at det kan være så ille, men i velferdsstaten er det sant.

DLF for en fullstendig fjerning av alle statlige hindringer på verdiskapning og fredelig handel dvs. vi er for en fullstendig deregulering og privatisering av alt innen helsevesenet. Det er kun med en slik helt fri organisering at vi kan få et effektivt helsevesen, og kun da vil vi slippe tilfeller av at noen sykehus er overfylte mens andre står nærmest tomme.
.
.
.
.
.

http://www.dagsavisen.no/samfunn/her-kunne-det-ligget-pasienter/