VG forteller sist lørdag om krisen i Spania: “Dette går rett til helvete. Store deler av Spanias befolkning fortviler over landets tilstand. Apoteker Jose Mut sier han må betale medisiner av egen lomme for at folk ikke skal dø.

Trolig er det bare et tidsspørsmål før de store internasjonale ratingbyråene gir Spania såkalt «søppelstatus», for det meste synes å gå galt her nå: Landet herjes av streiker og protester, det offentlige betaler ikke sine regninger, stadig flere blir fattige, og servicetilbud som skole, helse og eldreomsorg forvitrer. …”

Men i en artikkel i den trykte utgaven som ikke ligger på nett kan vi lese hva penge er gått til. Byen Valencia er brukt som eksempel: “Valencias myndigheter har pøst flere milliarder inn i råflotte kunst- og kulturbygg. Nå er kassen tom. … Jeg er stolt av den nye operaen vår, sier [en innbygger], og av alle museene og konserthuset, men sant å si vil jeg heller at barnebarna mine skal få ordentlig skolegang, med gode lærere og skikkelige bøker. Og det er en skam at farmasøyten min må betale for mine øyemedisiner av egen lomme . … -Nei, her er det noen som har bygger monumenter over seg selv, uten å tenke på hva fremtiden vil bringe …

“Valencia har satset et titalls milliarder på å bli en “verdensby”, en by å regne med. De store arkitekttegnede palassene ligger på rekke og rad, bare operaen kostet nesten fire milliarder kroner. Pluss årlige driftsutgifter på 200 millioner, sies det. Bygget er fantastisk, som en mellomting mellom operaen i Sydney og et fantasislott. Med store utendørs palmehager i 5. etasje.

“Å spise kirsebær med de store krever sitt: byen har arrangert både Formel 1-race og store havregattaer, nå spøker det for begge deler, …

“Vi sliter med korrupsjon og elendig administrasjon, kombinert med stormannsgalskap.

“Pampene lever på første klasse. Vi andre må snu på småpengene …

“Vi har ikke råd til noe som helst lenger. Jeg har to sønner, begge er uten arbeid. Og mine barnebarn mister troen på fremtiden. … De søker jobber men det fins ingen …

Det som fortelles om Valencia er innledningen til siste fase i velferdsstaten.

Velferdsstaten er et system hvor man betaler mesteparten av sine penger til politikerne, og så skal de sørge for at man mer eller mindre gratis får skoletilbud til sine barn, helsetilbud, pensjoner, infrastruktur, kultur, osv. osv.

I praksis vil en alt for stor del av det som staten krever inn bli brukt til, som det heter i VGs artikkel, prosjekter som er uttrykk for politikernes “stormannsgalskap”. Man sitter igjen med store prestisjeprosjekter, men man har ikke medisiner, ikke skolebøker og mange har heller ikke jobb – alt dette fordi høye skatter og mye byråkrati kveler produktiv virksomhet.

Men tilbake til det sentrale i denne kommentaren: hvem bruker pengene? Og hva går de til?

Dersom du bruker dine penger vil du bruke dem på ting som er nyttige for deg og dine: hvis vi holder vanlig forbruk, slik det er i dag, utenfor, vil du bruke dem på skoletilbud til dine barn, helseforsikring, investering til pensjoner, etc.

Men hvis politikere bruker pengene vil de nok bruke noe på slikt, de måp jo bruke noe på slikt for å få stemmer, men de vil også bruke mye – alt for mye! - penger på store prestisjeprosjekter, og man vil, som i Valencia, ende opp med at man har råflotte operaer og kulturhus, men ikke medisiner og skolebøker.

Men egentlig er det lite poeng i å kritisere politikerne. De gjør jo bare det som velgerne vil at de skal gjøre. Så det er i siste instans velgerne selv som er å klandre for den sitasjonen som de selv er kommet i.

Velferdsstaten fører først til at mange får en høyere levestandard enn de ellers ville ha hatt, men så begynner de negative konsekvensene som hører velferdsstaten til å vise seg: man får mer kriminalitet, man får mer korrupsjon, man får større statsgjeld (hvis man da ikke finner olje), og så begynner problemene å bli store: man får større arbeidsløshet og mer byråkrati og enda mere korrupsjon, og så ender man opp med at de statlige tilbudene blir dårligere og dårligere. Så vil noen generasjoner leve i stor fattigdom og så vil det kaos som oppstå muligens føre til at fascistiske og nazistiske bevegelser begynner å vokse (dette siste ser man allerede klart i Hellas i dag).

Det eneste partiet som ønsker et annet system enn velferdsstaten og dermed en annen utvikling enn dette er DLF.

DLF er for full individuell frihet, og dette innebærer at du selv får beholde dine penger og det betyr at du selv kan bruke så mye du vil på skoleplass til dine barn, til helseforskning, etc., men også så mye du vil på opera og kulturhus. Men politikerne vil ikke som i dagens system kunne ta penger fra deg for å bruke på egne prestisjeprosjekter.

Valget er ditt, men du må også leve med konsekvensene.
.
.
.
.
.
.

http://e24.no/makro-og-politikk/dette-gaar-rett-til-helvete/20292223