“ … kan tenkes å starte seddelpressen”

Enkelte som har hatt stor gjeld har vel kanskje lekt med tanken om at det ville være fint om man bare kunne trykke opp det antall sedler som vil være nødvendig for å kunne betale det man skyldte for derved å kvitte seg med gjelden. Men dersom en privatperson skulle gjøre noe sånt ville det være en alvorlig forbrytelse fordi pengene ville være falske.

Men dersom myndighetene gjør det samme, da det det ikke ulovlig; de pengene myndighetene trykker opp er jo pr def. ekte.

Det er noe slikt som er i ferd med å skje i Europa nå. Aftenposten skriver på sin forside i dag 3/8 at “Mario Draghi, sjef for den europeiske sentralbanken, kan tenkes å starte seddelpressen for å redde euroen”.

Hva er det som har skjedd? Det er velkjent at svært mange land i Europa har pådratt seg stor gjeld. Her en liste over enkelte europeiske lands gjeld i prosent av BNP: Frankrike ca 82 %, Tyskland 83 %, Italia 119 %, Spania 60 %, Hellas 143 %, Irland 95 %, England 76 %, Belgia 100 %. (Norge har ingen gjeld, de store oljeinntektene fører til at de problemene som omtales her blir utsatt for vår del.)

Gjelden er tatt opp for å finansiere offentlige tilbud: diverse goder som infrastruktur, helsetilbud, skoler, pensjoner, stillinger i det offentlige, etc.

Slike tilbud koster penger, og er i utgangspunktet ment å være finansiert av skatter og avgifter betalt av befolkningen.

Men ved hvert valg lover politikerne lovet mer og mer: “Stem på oss så skal vi gi dere … når vi kommer til makten” – og det må de for å bli valgt. Inntektene fra skatter og avgifter blir derfor raskt for små, og da tas det opp lån. Meningen var at lånene skulle betales tilbake med skatteinntekter, men når gjelden blir for stor er dette ikke mulig, gjelden blir da etter hvert uhåndterlig.

Siste utvei da er at myndighetene trykker opp penger.

Men hva skjer da? Jo, pengene blir mindre verd, kjøpekraften blir redusert. Alle merker dette som en generell prisstigning.

At myndighetene gjør pengene mindre verd, som de altså gjør når sentralbanken “starter seddelpressen”, er svært skadelig for økonomien. En slik pengeopptrykking betyr at verdien av oppsparte midler blir redusert; de som har spart opp for å ha penger å leve av når de ikke lenger kan jobbe kam miste en stor del av det de har spart opp. (At pengene blir mindre verd er et gode for de som har gjeld; en slik reduksjon av pengeverdien betyr at det blir billigere å betale tilbake gjeld.)

Videre er det uheldig for langsiktige økonomiske prognoser at pengene ikke har stabil verdi; skal man drive langtidsplanlegging av økonomisk aktivitet – dvs. produksjon, verdiskapning – er det viktig å kjenne til prisene på alle mulige varer om ett år og to år og fem år. Dersom “seddelpressen er satt i gang” vil slik langsiktig planlegging bli umulig.

Å sette i gang seddelpressen vil derfor være svært skadelig for økonomien, dvs. for velstanden. De eneste som vil tjene på et slikt tiltak er de politikere som har sørget for at gjelden er blitt så stor, de vil nå kunne betale tilbake gjelden uten at det er lett å observere at det er dette som skjer. En tilleggsbonus for politikerne er også at skylden for den generelle prisstigningen vil kunne legges på næringslivet, det ser jo ut som om de bare setter opp prisene mer eller mindre vilkårlig; men det er jo alltid slik at næringslivet blir syndebukken for politikernes velstandsødeleggende politikk.

Hva er da løsningen på dette? Det er svært viktig for all økonomisk planlegging at pengene har en mest mulig stabil verdi. Dette kan man oppnå ved å knytte opp pengene til gull, dvs. at den som utsteder pengene sier at “denne pengeseddelen kan løses inn i x gram gull”. Da vil pengeutstederen ikke kunne “sette seddelpressen i gang”, fordi da ville han meget raskt oppleve at ingen ville bruke de pengene han har utstedt og i stedet bruker penger utstedt av andre. Han vil også måtte gi ut alt gullet han hadde til kunder som krevde innløsning.

(I dag er det reelt sett ikke mulig å bruke penger utstedt av andre enn den statlige sentralbanken, dette fordi alle land har lover om “tvungent betalingsmiddel”, lover som sier at alle er forpliktet til å ta imot penger utstedt av sentralbanken for alle typer gjeld.)

Man bør altså ha mest mulig stabile penger, og da må man ha en gullstandard.

En implikasjon av dette er at de styrende politikere ikke vil kunne ta opp store lån, dette fordi de ikke vil kunne innløse dem ved å trykke penger. Dette betyr igjen at de ikke kan stille til valg og love og love mer og mer, slik de alltid gjør – og må gjøre – i velferdsstaten.

Dette betyr at velferdsstaten – et system hvor staten mer eller mindre gratis gir borgerne tilbud innen skole og helse og pensjoner etc., og hvor dette finansieres med stadig økende skatter og avgifter eller ved pengetrykking, og hvor all virksomhet er underlagt stadig flere offentlige reguleringer – ikke er et bærekraftig system.

Det er dette vi nå ser utspille seg i Europa, med tragiske resultater: med i enkelte land og for spesielt de unge en arbeidsløshet på opp mot 20 - 25 %, med konkurser, med økende kriminalitet, med demonstrasjoner og streiker og uro i stigende omfang, osv. – dette er en fremtid hvor svært mange vil måtte imøtese sitt videre liv uten håp om å kunne leve i velstand.

Alternativet til dette er et system hvor man ikke får goder utdelt fra staten mot å betale stadig stigende skatter og avgifter, men hvor man skaffer seg de goder man vil ha ved å kjøpe dem selv.

Kun et slikt system vil gi stigende velstand for alle over tid.
Så, dersom seddelpressene settes i gang vil man få en nokså kraftig generell prisstigning i årene fremover. Dette er uløselig knyttet til velferdsstaten. Skal man kunne ha stabile penger, noe som sikrer slike ting som at økonomisk langtidsplanlegging blir mulig og at oppsparte midler ikke synker i verdi, må man ha en gullstandard, og dette er uforenlig med å ha et system hvor man får goder mer eller mindre gratis fra det offentlige mot å betale en stadig økende andel a det man tjener i skatter og avgifter.