FN og Syria

Det er svært mye man kunne sagt om det som skjer i Syria – og vi skal si noe - men vi skal i hovedsak konsentrere oss om FNs rolle.

Det som skjer i Syria er ikke annet enn barbarisk. Heldigvis har de fleste av oss sluppet å se videoen som viser drepte barn mens det ropes «Allah Akbar», men vi vet at det pågår en borgerkrig og at et stort antall mennesker er blitt massakrert.

Mange av de arabiske landene ble i de siste tiårene ledet av tyranniske sekulære diktatorer – Murbarak i Egypt, Gadaffi i Libya, Saddam Hussein i Irak, og dette gjelder også Syria, som i mange år ble ledet av Hafez al-Assad og etter ham av hans sønn Bashar al-Assad.

Men den arabiske våren har ført til at sterke religiøse grupper har fått blod på tann og nå ser nå ut til å kunne ta over makten i flere av disse landene.

I den pågående borgerkrigen er det en muslimsk part som kjemper mot det sittende regime. Sjelden har uttrykket «pest eller kolera» vært mer passende om reelle alternativer.

I utgangspunktet vil noen bli overrasket over at Iran nå er direkte engasjert militært på Assad-regimets side – det islamske diktaturet i Iran støtter altså det sekulære Assad-regimet mot islamistiske opprørere. Men dette er kynisk maktpolitikk fra Irans side, de er alliert med og hjelper hjelper Syria av maktpolitiske grunner.

FN ble opprettet for å gripe inn militært for derved å hindre slike ting som nå skjer i Syria. Men hva skjer fra FNs side?

Aftenposten har i dag følgende overskrift: «Annan til Assad: Ta modige skritt»

Videre fra artikkelen: «Spesialutsending Kofi Annan hadde lite å fortelle om konkrete løfter fra Syrias regime etter sitt møte med president Bashar al-Assad tirsdag.

Presidenten må handle nå. Også andre parter i konflikten må gjøre sitt, understreket Annan overfor et internasjonalt pressekorps i Damaskus etter møtet.

-Jeg formidlet i klare vendinger det internasjonale samfunns alvorlige bekymring over volden i Syria, særlig de sjokkerende hendelsene i Al-Houlah nylig [da et stort antall mennesker ble massakrert visstnok av styrker som støtter regjeringen]. Jeg bør nevne at også presidenten fordømmer drapene, sa Annan om massakren som er blitt fordømt i FNs sikkerhetsråd og hele det internasjonale samfunn.

Flere vestlige land utviste tirsdag syriske ambassadører som reaksjon på ugjerningen.

I møtet med Assad uttrykte spesialutsendingen at FN verdsetter at syriske myndigheter gjort det mulig å utplassere observatører i landet. Men han beklaget samtidig at sekspunktsplanen for en fredelig løsning på planen ikke blir fulgt opp.

- Vi er ved et vippepunkt. Det syriske folk ønsker ikke at fremtiden skal  bli preget av blodbad og splittelse. Likevel fortsetter drapene og overgrepene, sa Annan.

Han minnet presidenten om at det internasjonale samfunn snart skal vurdere situasjonen på nytt.

- Og jeg ba ham ta modige skritt nå, ikke i morgen, men nå. Dette innebærer at regjeringen og alle regjerings-støttede militser, stanser alle militære operasjoner, sa Annan.

Vitner skal ha fortalt at det var shabbiha, væpnede gjenger som støtter regimet, som gjenomførte massakren i Al-Houlah-landsbyene i Homs-provinsen fredag og lørdag.  

- Det ser ut til at hele familier er blitt drept i sine egne hjem, fortalte FN-talsmannen Ruper Colville i Genève tirsdag, melder nyhetsbyråene. Færre enn 20 av de 108 som er bekreftet drept, døde som følge av artilleri og ild fra stridsvogner, ifølge talsmannen.

Han understreker imidlertid at granskingen av hendelsene er i en tidlig fase. FN-observatørene etterforsker saken, og også regimet har iverksatt granskning.

- Det er så forferdelig å se TV-bildene av syriske barn som er blitt slaktet ned, sier en regjeringsvennlig mann Aftenposten møtte i Damaskus.

Med tårer i øynene forteller mannen at han bor i en alawittisk nabolandsby til Houlah. Han hører til dem som ikke tror regimet står bak blodbadet:
Husk på at ekstremistiske terrorgruppe operer i landet nå. Det er ikke den ordinære opposisjonen som utfører slike ugjerninger» (sitat slutt).

Det er altså grusomme ting som skjer, og det FN gjør er totalt verdiløst.

Dersom FN hadde gjort det FN var ment å gjøre ville det blitt sendt fredsbevarende styrker som skulle sørge for at de stridende parter hadde holdt seg i ro.

Men FN har ingen mulighet til dette. FN er demokratisk oppbygget og alt den gjør må ha et stort flertall bak seg. Og når det er strider hvor begge grupper har allierte, noe de praktisk talt alltid har, og siden alle land er med i FN, klarer FN ikke å gjøre noen ting.

Er det da andre som kan gjøre noe? USA kunne i prinsippet ha gjort noe, men sist gang de grep inn militært for å avsette tyranniske regimer og innføre demokrati (i Afghanistan og Irak), ble de møtte med så stor motstand (bla. fra Russland, Frankrike, Tyskland og Kina) at de neppe har stor lyst til å gjøre noe slikt igjen. Dessuten ble resultatet av operasjonen tvilsomt, og kostnadene både i penger og tapte liv ble så stor at USA neppe er lystent på noe slikt igjen med det første. Og armeene til landene i fastalandseuropa er neppe brukelige til annet enn parader.

Det tvilsomme resultatet var også et resultat av at USA også denne gangen gjennomførte en velment aksjon på en klønete måte. De snart avsluttede aksjonene i Irak og Afghanistan har derfor ikke gitt mersmak.

Dette betyr at ingen ting vil skje overfor Syria. Resolusjoner i FN og utvisning av diplomater er det samme som ingen ting. Og siden USA ikke på noe vis er involvert vil det heller ikke være store demonstrasjoner i verdens storbyer mot de grusomhetene som skjer. Derfor vil det grusomme som skjer i Syria dessverre fortsette fremover helt til den ene siden blir utmattet.
.
.
.
.
.
.
.

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10053789

http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Annan-til-Assad--Ta-modige-skrit...