Kommuneøkonomi

”Her svikter politikerne innbyggerne sine” forteller Dagbladet i en overskrift i dag om et utvalg kommuner. Vi skal kort kommentere noe av innholdet i artikkelen.

Overskriften trenger ingen kommentar, den taler for seg selv.

Dbl.: ”Idar … og datteren Ina, mener politikerne i Gamvik gjør så godt de kan, men sliter med gammel moro fra tidligere kommunestyrer. Han håper at politikerne i kommunen nå kan stå sammen, istedenfor å krangle. Sånn kan Gamvik komme tilbake på fote. …Jeg føler at det er slik at en ikke skal kunne bo her - ingenting er ordnet for oss …”

DLF: Tidligere politikere har altså styrt det slik at nåværende innbyggere og fremtidige kommunestyrer sliter med ”gammel moro”, dvs. dårlige disposisjoner og dårlige investeringer med andres penger og som da disse andre – skattebetalerne - må betale. …

”- Den skakkjørte økonomien i kommunen er et resultat av feilslått fiskeripolitikk, ikke feilslått kommunepolitikk. Som kommunepolitiker handler det i grunnen om å planlegge sin egen død, eller utvikle kommunen for framtida, sier Arbeiderpartiets ordførerkandidat i Gamvik, Torfinn Vassvik”.

DLF: Årsaken er alts feilslått politikk. Det er kun politikk som kan føre til så store problemer. Problemer i enkeltes privatøkonomi vil alltid være langt mer håndterbare enn de krisene som feilslått politikk fører med seg for kommuner (og for land; de land som først har merket dette er Hellas, Irland, Island, osv.).

Dbl.: ”I Aukra kommune i Møre og Romsdal er situasjonen en annen. De drar stor nytte av å være ilandføringskommunen til Ormen Lange-feltet, og er ifølge kåringen Norges best styrte.”

DLF: Kommuner kan bli rike – og innbyggerne kan derved få gode tilbud – dersom kommune tilfeldigvis har flaks for eksempel ved at den er en ilandføringskommune eller er en kraftkommune (se fleste kraftverk i Norge eies av kommuner). De overpriser som kundene av gass/olje/strøm da betaler går til å finansiere offentlige tilbud til de som tilfeldigvis bor i disse kommunene. Forskjellen mellom disse kommunene og andre kommuner kan da bli enorme - skolebarna får finere skolebygninger og nyere skolebøker, de eldre får bedre mat og oftere legebesøk, etc., enn i vanlige kommuner - men vi har merkelig nok ennå i noen avis ikke sett en artikkel som tar opp denne problemstillingen og som har en tittel av typen ”Forskjells-Norge”.

Dbl.: ”I lørdagssola i Gamvik står politikerne på torget for å sanke velgere. I år er det rekordmange lister til kommunevalget. Det er fordi folk er misfornøyde, forklarer Johnny Olaussen, leder i Gamvik Frp. De dannet liste i fjor, og håper nå på kommunestyreplass.

- Vi må få slutt på svineriet. Vi er dannet som en protest mot alt som har skjedd, sier Olaussen.”

DLF: Slutten på slikt kommer når hver enkelt får beholde sine egne penger og selv må tilbakebetale de lån man tar opp. Så lenge politikere kan være spandable med andres penger og ta opp lån som andre må betale vil ”svineriet” fortsette.

Dbl.:”- Kommuneøkonomien er presset. Netto driftsresultat er noe lavere enn hva det burde. For å få en sunn økonomi må kommunene begrense gjeldsveksten … ”

DLF: Rådet er altså at kommune skal ”begrense gjeldsveksten”. Det som skal begrenes – som vel betyr ”reduseres” og ikke ”stoppes” - er altså ikke gjelden. Rådet er at økning i oppbygningen av gjeld skal noe ned, kommuner rådes altså til å fortsette å bygge opp gjeld - men i noe mindre grad enn tidligere.

DLF vil si at gjeld er noe man kun unntaksvis bør skaffe seg, og at man ikke må ta opp gjeld før man er sikker på at man kan betale tilbake.
Politiske organer kan ikke følge dette rådet så lenge de har mulighet til å låne penger - og derav order ”gjeldskrise”. Politikerne må låne fordi dette gir aktivitet på kort sikt, det gir oppmerksomhet og det gir stemmer. (Kun unntaksvis finnes det land som ikke tar opp lån, og det er gjerne land hvor myndighetene har tatt disposisjonsrett over store naturressurser.) I hovedsak er det derfor kun en politikk hvor det offentlige tar seg av de legitime offentlige oppgavene og ikke tar på seg alt mulig annet at stat og kommune ikke blir sittende med gjeld.

Dbl.:”De siste åra har kommunestyret i Gamvik vært preget av konflikter. Nedleggelse av en ungdomsskole førte til at flere meldte seg ut av det styrende partiet, Ap.”

DLF: Det er fint å ha skoler, men det koster jo å drive dem. Har man ikke penger så kan man ikke drive dem …

Det er helt klart at mange kommuner drives rimelig godt på kort sikt. Men over tid er dagens modell – at det offentlige tar på seg en rekke oppgaver som bør håndteres av private, så som skole, barnehaver, eldreomsorg, en modell hvor det er enkelt å ønske seg mer enn man har råd til, føre til at de aller fleste kommuner en aller annen gang vil havne i det uføre som kommunene i Dagbladets artikkel er havnet i.

Det eneste som kan sikre stabil vekst over tid er at alle de oppgavene som kommunene har i dag - inkl. skole, barnehaver, eldreomsorg, kultur – helt overlates til det private marked, hvor hver enkelt betaler for seg (gjerne gjennom forsikringer).

Alternativet er at stadig flere kommuner kommer ut for det som en person i artikkelen betegner som ”svineri” med nedskjæringer, budsjettkutt, reduksjoner i svært viktige tiltak, osv., noe som vil bli mer og mer plagsomt for innbyggerne.
.
.
.
.

http://www.dagbladet.no/2011/09/04/nyheter/kommuneborsen/okonomi/gamvik/...