Vi har sett bilder og film fra det som skjer i Hellas: demonstranter begår hærverk og går til angrep på politiet i protest mot de kuttene som myndighetene må gjennomføre fordi de ikke lenger har penger til å betale for tilbud i det kolossale omfang som befolkningen har vært vant til de siste tiårene.

Og disse tilbudene har vært svært generøse, bla. har mange grekere kunnet gå av med pensjon når de bare var litt over 50.

Hvorfor er det blitt slik? Hellas er en velferdsstat. Dette innebærer at innbyggerne skal betale del av sin inntekt til det offentlige i form av skatter og avgifter, og så skal befolkningen til gjengjeld få en rekke tilbud mer eller mindre gratis fra det offentlige: skole, helsetjenester, infrastruktur, pensjoner, trygder, kultur, med mer.

Men dette systemet må føre til at politikerne lover mer og mer, det må de jo for å bli valgt. Da må skattene bli høyere, men siden folk ikke liker å betale skatt – selv om de liker de offentlige tilbudene som skattene skal finansiere - må staten etter hvert i stadig større grad finansiere dette ved låneopptak. Og disse lånene vil da bli større og større, og til slutt vil man – dvs. staten – ikke kunne klare å betale renter og avdrag, og man vil heller ikke kunne få låne mer. Det er dette som nå er situasjonen i Hellas.

(Myndighetene har tidligere tilsynelatende kunnet løse noen av denne type problemer med en devaluering av sin egen valuta. Dette er i dag umulig for Helles fordi de har erstattet drakmene med euro. Men en devaluering er også en svært skadelig politikk: en devaluering består i at myndighetene reduserer verdien av sin egen pengeenhet. Dette betyr at alle som har oppsparte midler påføres et stort tap, det fører til at alle som kjøper noe må betale mer, det fører til at alle som selger noe får mindre igjen, og det vanskeliggjør langsiktig økonomisk planlegging.)

Velferdsstaten er reelt sett et system hvor alle får rett til å velte sine regninger over på andre. Dette systemet må nødvendigvis føre til at alle bruker mer (av de som tilbys fra det offentlige) – de tror jo at andre betaler regningen, og det fører til at til at alle forsøker å betale minst mulig i skatter og avgifter til det som med et fint, men upassende ord heter fellesskapet. Dvs. det fører til skatteunndragelse, svart arbeid, og til at produktive mennesker flykter landet.

Velferdsstaten er således et svært ødeleggende samfunnssystem. Og den utvikling vi nå ser i Hellas vil nødvendigvis skje i alle andre velferdsstater.

Det er velkjent at flere land ler i samme båt som Hellas; det finnes til og med et eget ord (på engelsk) for dem: PIIGS. Dette er Portugal, Italia, Irland, Greece (som altså er Hellas) og Spania. Men det er også en del andre land som ligger like bak i utviklingen, for eksempel England. USAs delstat California er også i samme båt som disse landene, den er reelt sett konkurs.

Bortsett fra på ett punkt er Norge i samme situasjon som disse landene: vi har ingen gjeld. Dette skyldes de enorme oljeinntektene. Men hvor kommer disse inntektene fra? Jo, de kommer av at alle som (direkte eller indirekte) kjøper norsk olje betaler en overpris. Det er altså alle som har kjøpt norsk olje som ved å betale en høyre pris enn markedsprisen har vært med på å bygge opp den norske oljeformuen.

Velferdsstaten har altså en rekke andre negative konsekvenser enn gjeld; den fører til stadig flere lover, stadig større skjemavelde, stadig mer byråkrati, et næringsliv som i stadig større grad blir tynget ned av reguleringer og skatter og avgifter, stadig flere offentlig ansatte, stadig flere på trygd, stadig flere støtteordninger, stadig høyre skatter, en stadig mer passivisert befolkning. Alle velferdsstater opplever dette, også Norge.

Hva må Hellas (og alle andre velferdstater) gjøre for å komme på rett kurs? For det først så må de ikke ta opp mer lån, og de må ikke øke skatter.
Så må de gradvis avvikle offentlige utgifter (til alt annet enn de legitime offentlige oppgavene: politi, rettsapparat og militært forsvar). Offentlige oppgaver (utenom de legitime) må gradvis privatiseres. Og for å få dekket gjelden kan man selge offentlige aktiva; de ryktes at Hellas kan få dekket sin gjeld ved å selge noen av sine mange (nå offentlig eide) øyer. Men slike salg må da skje med en klausul som garanterer mot ekspropriasjon.

Så dette i korte trekk er oppskriften. Vil dette skje med det første? Neppe. Hva vil skje da? Da vil velferdsstatene fortsette på den veien hvor nå Hellas er den første som går.
.
.
.
.
.
http://www.aftenposten.no/okonomi/utland/article4113779.ece

http://www.aftenposten.no/okonomi/utland/article4146646.ece

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/eu/artikkel.php?artid=10087669

http://www.dagbladet.no/2011/06/20/nyheter/politikk/utenriks/hellas/eu/1...