Barn og unge og ulykker, etc.

I de siste årene er det skjedd et økende antall tilfeller av ungdom som har omkommet pga. uansvarlig oppførsel: de omkommer i bilulykker, de fryser i hjel på fjellet, de drukner, de reiser med båt og bil og andre ting på uansvarlige måter og det går iblant galt, osv. Uansvarligheten viser seg også på andre måter: mange til dels svært unge mennesker drikker for mye – i noen av Norges storbyer kan man se fulle 13-åringer rave rundt onsdags-, fredags- og lørdagskvelder. Mange unge bedriver også mobbing: både overfor klassekamerater, og anonymt på Internett; flere bloggere har gitt opp pga mobbing fra selvsagt anonyme kilder. Og vi ser at svært mange Intenettdiskusjonsfora er umulige å opprettholde fordi deltagerne raskt henfaller til mobbing, utskjelling og latterliggjøring – det virker som om respekt for personer med andre meninger og en rolig, saklig og argumenterende debattform et noe helt ukjent for mange av dagens unge.

Hva kommer dette av? La oss før vi går videre si at de fleste udommer oppfører seg som siviliserte mennesker, og at det vi tar opp (forhåpentligvis) kun gjelder et fåtall. Men vi har inntrykk av at andelen slike er økende, og uansett hvor liten andelen er så er den for stor.

Det er svært mye et barn/en ungdom må lære for å kunne fungere godt som menneske. Det er enormt mye kunnskaper, koder og verdier som et menneske må lære for å kunne ha et godt liv. Lærer man ikke disse tingene så er det store muligheter for at det kan gå galt; man kan omkomme eller skades i ulykker pga. egen uforsiktighat, man kan henfalle til rusgifter, man kan ende opp med så dårlige vaner at man ikke kan fungere i noen jobb, osv.

Det er foreldrenes oppgave å lære opp sine barn slik at de kan klare dette. Dessverre har vi det inntrykk at for mange foreldre i dag svikter her. Barn må lære svært mye, og foreldrene må bruke mye tid til å lære opp sine barn til alt fra å lære språk og bordskikk og vanlig folkeskikk i omgang med andre mennesker, til å være forsiktig ved bruk av bil og båt, og til å være forsiktige med mat og godterier og alkohol og andre stoffer. Dette inkluderer også at barna skal ta skolen på alvor (selv om dagens skole på mange vis er svært elendig og burde gjennomgå en fundamental forandring; for mer om dette se DLFs program).

Det er altså foreldrene oppgave å sette sine barn i stand til på fungere godt som voksne mennesker. Men dagens voksende uansvarlighet, en uansvarlighet som velferdsstaten oppfordrer til og belønner, fører dessverre også til at enkelte foreldre ikke tar denne oppgaven alvorlig nok; kanskje håper de at det offentlige ved skolen og barnehaven kan gjøre jobben. Vårt syn er at disse institusjonene ikke kan gjøre en så god jobb og gi den nære oppfølging som foreldrene kan.

Men la oss også ha sagt at uansett hvor god og tett oppfølgning foreldrene gir så vil enkelte barn fungerer dårlig, dette pga barnets egne valg – det er ikke slik at går det galt med et barn så er det foreldrenes skyld. Og i mange tilfeller er det slik at selv om et barn får dårlig oppfølgning fra foreldrene så kan det allikevel kunne gå godt.

Vårt poeng er bare at vi ser at det er en tendens at flere barn oppfører seg uansvarlig og at en av forklaringene på dette kan være at foreldrene i for liten grad tar sin oppdrageroppgav med det alvor som den bør.

Den største glede man kan ha er at ens barn gjør det godt, og det er en stor sorg når ens barn ikke fungerer godt. Vi vil tro at dersom foreldrene legger sin sjel og bruker mye tid på å gi barnet viktig og riktig lærdom, vil sannsynligheten for at det første skjer øke, og sannsynligheten for at det siste skjer vil bli redusert. Og med den utviklingen vi nå er inne i vil vi oppfordre alle foreldre til å ta seg enda mer av sine barn. Og hvis noe tror at det offentlige via barnehave og skole kan overta mye av denne jobben så tar de feil.