Velferdsstaten* er et system som ikke kan fungere. I et fritt marked er det prismekanismen som meget effektivt allokerer ressurser dit hvor de blir best benyttet og som sørger for en effektiv styring av ressursene, og dette skjer uten at individers rettigheter blir krenket. I velferdsstaten, derimot, som styrer med tvang via forbud, løyver, støtteordninger, reguleringer, subsidier, etc., fører denne styringen alltid til surr og rot og byråkrati og urettferdighet og sløsing og korrupsjon - og en rekke stadig mer uverdige ordninger.

Aller sist i rekken av egentlig vanvittige forslag er forslaget om poeng for innvandrere.

Vi siterer fra VG: ”Innvandrere må kjempe for poeng i Danmark. - Inhumant, mener Antirasistisk senter. - Flott for motivasjonen, sier Frp.

Danskene bestemte mandag å poengrangere innvandrere etter innsats. Man skal få poeng etter hvor godt man klarer seg på arbeidsmarkedet, hvor godt man lærer seg språket, og i hvilken grad man engasjerer seg i det sivile samfunn. Norge ser ofte til nabolandene i utforming av integreringspolitikk, og det danske forslaget skaper debatt også i Norge.

- De nye danske reglene vil føre til at de som trenger hjelp og beskyttelse, faller utenfor. Det er utrolig inhumant, og jeg er redd det kan bre seg til Norge, sier Kari Helene Partapuoli, leder for Antirasistisk Senter.

Ifølge de nye danske reglene må man oppnå en viss poengsum for å få permanent oppholdstillatelse. Reglene strammer også inn på familiegjenforening fra ett års opphold uten bistand, til tre år. I tillegg kan søkeren få gjeninndratt oppholdstillatelsen i ti år om personen drar tilbake til hjemlandet uten å ha klarert dette med danske myndigheter.

Partapuoli, som tidligere har bodd i Danmark, tror ordningen vil få uheldige konsekvenser.

- Disse nye innstrammingene kommer i tillegg til at de strammer inn på støtteordningene. Dermed vokser fattigdomsproblemet blant danske innvandrere, sier Partapuoli.

Athar Ali fra Norsk Innvandrerforum frykter også utviklingen.

- Dette er ren diskriminering. Det å tro at integrering bare handler om motivasjon, er feil. De som allerede er ressurssterke, vil uansett klare å integrere seg. Det skumle er at jeg tror vi kan få samme system i Norge, sier Ali.

- Dette er et meget interessant og intellektuelt forslag, sier Per-Willy Amundsen, Frps innvandringspolitiske talsmann.

Han sier at Frp vil jobbe for å få gjennomført mange av de samme tiltakene i Norge, og spesielt synes han poengsystemet er en god løsning.

- Det må stilles krav for å oppnå en høy grad av integrering. Et poengsystem etter dansk modell vil gi innvandrere en motivasjon til å integrere seg i det norske samfunn, sier Amundsen” (sitat slutt).

Til tross for motstanden som finnes i dag frykter vi at noe lignende det danske systemet blir innført i Norge; det er slik velferdsstaten er; når prismekanismen er satt ut av spill må de koordineringsproblemer som prismekanismen automatisk løser erstattes av andre ordninger, og disse andre ordningene er som antydet pengestøtte og reguleringer og løyver og tillatelser og konsesjoner og poengsystemer. Med dette blir alt bare mer komplisert, mer uoversiktig, mer misnøyeskapende, mer kostbart - det blir kort sagt verre og verre.

Løsningen er det som DLF står for: fri innvandring til et samfunn uten statlige støtteordninger – skal man da få en inntekt må man jobbe, dvs. utføre oppgaver som andre er villige til å betale for. Under et slikt system vil alle få det som de fortjener; de som jobber godt blir belønnet mest, og ingen vil mistenkes for å snylte på andre som tvinges til å betale. I et slikt system vil man ikke opptjene poeng for å fullføre punkter på byråkratenes lister, men til gjengjeld vil man tjene egne penger som man kan bruke akkurat slik man måtte ønske.
.
.
.
.
.
. http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=587421

.
.
.
*Velferdsstat: et samfunnssystem som innebærer at alle som er i arbeid betaler mesteparten av det de tjener til det offentlige i skatter og avgifter, og at alle som oppholder seg lovlig i landet til gjengjeld får mer eller mindre gratis alt som de trenger: skole, barnehave, infrastruktur, pensjoner, sosialhjelp, kulturopplevelser, osv. Videre er all produktiv virksomhet utsatt for stadig større reguleringer fra det offentlige.

Velferdsstaten fører derfor nødvendigvis til stadig høyere skatter og avgifter, til stadig mer byråkrati og skjemavelde, til stadig mer kriminalitet og korrupsjon, til stadig større politikerforakt, til stadig synkende kvalitet på offentlige tilbud, til stadig dårligere statsfinanser, til stadig flere på trygd, til stadig færre i produktive jobber, til stadig flere offentlig ansatte, osv.