Spesielt etter Reform 94 (innført med den hyperaktive Ap-professor Gudmund Hernes som pådriver) er frafallet i yrkesfagene blitt svært stort. Dette skyldes i hovedsak at pensum for yrkesfagene da ble endret til å innholde langt mer teori enn før, og dette omfatter ikke bare teori som er relevant for fagene.

Høyres Erna Solberg tok nylig dette opp, og vi siterer fra en artikkel i Aftenposten:

”– En ungdom som vil bli snekker, trenger ikke lese 1700-tallsdikt, sier Høyres partileder Erna Solberg.

Høyrelederen mener det norske samfunnet vil få et skrikende behov etter kompetent arbeidskraft i årene framover, og svaret på det er ikke høyere teoretisk utdanning.

– Vi trenger omsorgspersoner, bilmekanikere, snekkere og rørleggere. Uten disse vil ikke samfunnet vårt fungere. Og vi kan ikke i lengden basere oss på import av arbeidskraft. Høyre vil derfor heve statusen til yrkesfagene. Dannelse er fint, men den kommer ikke alltid gjennom diktanalyse, sier Solberg.

Yrkesfagløftet var hovedtema da hun søndag innledet Høyres felleskonferanse, der sentralstyret, stortingsgruppen, fylkessekretærer og ansatte i partiapparatet skal tenke politikk med sikte på valget i 2011.” (sitat slutt).

Utdannelse er opplagt viktig, Skal man kunne fungere og leve godt som et voksent og produktivt menneske må man kunne bedrive en eller annen form for verdiskapning. For å drive verdiskaping må man ha kunnskaper. Hvilke kunnskaper som trengs varierer naturlig nok fra fag til fag: bilmekanikere trenger å kunne noe annet enn snekkerne og elektrikere og rørleggere, bakere trenger andre kunnskaper enn lærere og gartnere, osv.

Man bør ha et utdanningssystem som er mest mulig effektivt og fleksibelt, og som tilbyr opplæring i dag det er behov for. (Det vi snakker om her er primært yrkesutdanning.) Før man tar fatt på denne bør man ha gått igjennom en bred allmennutdanning, som kanskje i betydelig grad bør være omtrent den samme for alle.

Men hva skal innholdet i en yrkesutdanning være? Har politikere som Erna Solberg eller Gudmund Hernes noe grunnlag for å mene noe om dette? De har antagelig mindre grunnlag enn de som arbeider innen de relevante fagene. Hvis vi benytter snekkerutdanning som eksempel så er det erfarne snekkere og firmaer som benytter snekkere som vet hva snekkere trenger å vite. Og da er det disse som bør bestemme hva innholdet i opplæringen skal være, noe de kan gjøre ved å samarbeide med en skole om faglig opplegg.

Det bør mao. være slik at skolen kan legge opp pensum etter samråd ikke med politikerne, men med fagfolk innen det område det er snakk om.

Antagelig skjer dette også i en viss grad i dag, men det vi vil tro er klokt er å ha ordninger hvor politikerne holdes helt utenfor.
Det er dette man vil få dersom man har et system hvor staten overhode ikke blander seg opp i skolen og det som skjer der.

Hvilken skole et barn skal begynne på bør velges av foreldrene, og så, etter hver som barnet blir eldre, bør den enkelte elev i samråd med foreldrene velge skole og utdannelsesretning. Innholdet i skolen bør bestemmes av fagfolk; av lærerne, av pedagoger, og av de som kan fagene som skal undervises.

DLF mener således at hele skolen bør privatiseres slik at politikernes ødeleggende innblanding kan opphøre. Finansiering skjer ved at foreldrene betaler skolen direkte, og ikke som i dag lar betalingen gå den dyre omveien om det offentlige.

Mht det konkrete utspillet fra Solberg, så er dette så vidt vi kan bedømme et lite skritt i riktig retning. Men DLF er ikke tilhengere av små skritt, vi vil ha store skritt i riktig retning, og det som er den riktigere retningen er å skille skole og stat fullt ut. Kun en skole helt uten politikerinnblanding kan bli en god skole. Det som skjer i skolen skal ha som mål å gi elevene en god utdannelse, det skal ikke være resultat av politikerløfter og fagforeningspress, noe som nødvendigvis blir resultatet dersom staten styrer skolen.
.
.
.
.
.
.
.
.
http://www.an.no/nyheter/article4810841.ece