Riksrevisjonen har gjennomgått NAV, og vi siterer noen av de overskriftene TV2-nyhetene brukte i den forbindelse i sin reportasje 22/10: ”Regnskapet for NAV ikke godkjent”; ”Pengebruken ute av kontroll”; ”Staten mangler styring”, ”NAV ute av kontroll”, ”Feil som oppdages rettes ikke”, ”Dokumentasjon blir makulert”.

Det ble også nevnt enkelte ofte forekommende feil: ”Arbeidstakere får trygd”; ”Arbeidsaktive får pensjon”, og som noe av bakgrunnen for slike feil: ”En saksbehandler kan innvilge trygd – ukontrollert”.

Riksrevisor Jørgen Kosmo uttalte at ”Det er urovekkende at det blir anledning til å snyte såpass mye som det faktisk gjøres”. Det er meget sterkt når en revisor, endog selveste riksrevisoren, bruker uttrykk som ”snyte”.

Hvor mye penger er det snakk om? Hvor stor del av statsbudsjettet er det som NAV disponerer: ”1/3 av statsbudsjettet går rett inn i NAV/Arbeids- og velferdsetaten”. Regnskapet for ca 1/3 av stasbudsjettet er altså ikke blitt godkjent av Riksrevisjonen.

Hvorfor er det så ille? Kan dette forbedres?

La oss si det vi har sagt mange ganger tidligere: Offentlige ordninger/systemer kan ikke virke. De vil alltid føre til sommel, rot, sløsing, ineffektivitet, osv. La oss moderere dette noe: de kan fungere godt i begrensede perioder, og et system som fungerer dårlig kan rettes på og fungere godt i en periode, men de kan ikke fungere godt over tid. Dette gjelder slike ting som offentlig skole, offentlig helsevesen, offentlige pensjonsordninger, osv. Vi tenker altså på ordninger som er finansiert med skatter og avgifter, og som skal gi hele befolkningen de samme tjenester enten sterkt subsidiert eller på en slik måte at den som benytter tilbudet selv ikke betaler noe der og da, verken direkte eller indirekte (via forsikringer).

Hvorfor blir det slik? Hvorfor blir det kaos og forfall i alle offentlige tilbud? Det er fordi incentivene i offentlige systemer er slik at de straffer kreativitet, innovasjon, ansvar, produksjon og verdiskapning, og belønner det motsatte: konformitet, rutine, unnasluntring, ansvarsfraskrivelse, unøyaktighet, sendrektighet, skjemavelde. Dessuten bryter offentlige systemer den essensielle sammenhengen mellom produksjon og forbruk: Normalt må man produsere for å forbruke, men i velferdsstaten derimot tvinger man folk til å produsere uten at de kan forbruke i samme grad, mens andre får muligheten til å forbruke uten å produsere. Et slikt system kan ikke fungere godt over tid – fordi systemet straffer de som produserer og belønner de som ikke produserer eller produserer i mindre grad.

Problemene i NAV og i skolen og i helsevesenet og mht pensjonene er akkurat som man kan vente seg.

VG skriver om NAV-saken her: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=575680