Den fordrevne presten

Document.no forteller historien om den fordrevne presten i Tingbjerg:
”Tingbjerg i København har i lang tid vært plaget av innvandrerungdom som terroriserer kirken og menigheten. Nå har det gått så langt at presten Ulrich Vogel rømmer sognet og presteboligen legges ut til salg. Medlemmer av menigheten tør ikke si noe, særlig ikke de med barn, da det går ut over dem på skole eller til skole.”

Document siterer så fra en dansk avis om saken: ”En gruppe unge har siden foråret chikaneret sognepræst Ulrich Vogel fra Tingbjerg Kirke i København så groft, at han nu har forladt sin embedsbolig og er blevet sygemeldt. Sognepræstens hjem er ikke bare blevet udsat for indbrud, også inventaret og præstens personlige ejendele er blevet ødelagt og vandaliseret.

Nu frygter flere af menighedsrådets medlemmer, der mener, at det er indvandrebander i området, der står bag, at de vil blive udsat for samme behandling, hvis de står frem.

– Præsten har måske sagt nogle ting om, at det ikke kunne være rigtigt med al den hærværk og den utryghed, banderne skaber herude. Han turde sige det, som alle ved foregår, men som ingen tør sige noget om. Nu har man så lukket munden på ham. Vi er alle sammen utrygge, men vi tør ikke sige noget. Der er ingen ytringsfrihed i Tingbjerg, siger et medlem af kirkens menighedsråd, der ligesom andre medlemmer, som Kristeligt Dagblad har talt med, ønsker at være anonym.

– Jeg er ikke bange for at bo i området, men jeg ved godt, hvad der sker, hvis jeg begynder at råbe op, så er det mine ruder, der bliver knust, så jeg siger ikke noget, siger et andet anonymt medlem.

Et tredje medlem, der heller ikke ønsker at stå frem med navn, fortæller, at især medlemmer med børn holder sig fra at stå frem af frygt for, at det kommer til at gå ud over børnene, når de møder i skole efter efterårsferien.

– Der har tidligere været sager med børn, der er blevet overfaldet. Den risiko tør ingen tage, siger det anonyme menighedsrådsmedlem.

Hærværket og chikanen mod præsteboligen er blevet anmeldt til politiet, og menighedsrådet tror ikke på, at de kan få en anden præst til at benytte embedsboligen, som derfor er sat til salg.” … (sitat slutt).

http://www.document.no/2009/10/terrorisering_av_et_helt_kirke.html

En gruppe ungdommer trakasserer en prest slik at han må flytte fra området. Vi synes dette er meget ille, og vi har to ting å si.
For det første burde noe slik ikke skjedd. Hvordan kan man hindre slikt i å skje? Dette problemet ville ikke ha oppstått hvis kriminelle ble idømt strenge straffer. Dersom politiet hadde grepet inn og arrestert de som utsatte presten for trakasserier, og dersom disse så var blitt dømt til strenge fengselsstraffer – for eksempel omkring fem år – i et fengsel som var mindre luksuriøst enn dagens nordiske fengsler, ville problemet opphørt umiddelbart. Dette er den eneste løsningen på kort sikt, og hvis man ikke benytter denne løsningen vil problemene av denne og lignende type bare øke i omfang i årene fremover. (Ulike typer kampanjer, satsing på ungdomsklubber, forbyggende arbeid fra myndighetene, etc., vil i beste fall kun føre til midlertidige reduksjoner i omfanget av slik kriminalitet.)

For det annet vil vi kort nevne den fundamentale årsaken til at noe slikt kan skje. Vi har altså et rettsapparat som i stor grad lar kriminelle går fri (enten ved at politiet ikke griper inn overfor opplagte tilfeller av kriminalitet, eller ved at de som blir arrestert og dømt får svært milde straffer).

Hvorfor skjer dette? Svaret på dette finner vi i kristendommen. Kristendommen er fortsatt en dominerende ideologi i Vesten, og den etikk den forfekter har nærmest universell oppslutning. Hva sier den om hvordan vi skal forholde oss til kriminelle?

Jo, den forfekter tilgivelse heller enn rettferdighet. Dens fremste talsmann, Jesus sier slike ting som ”Sett dere ikke imot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til. Vil noen saksøke deg og ta skjorten din, la ham få kappen også. Tvinger noen deg til å følge med en mil, så gå to med ham»*.

Det er denne ideologien som har hovedansvaret for at vi i dag er så ettergivende overfor kriminelle. Det er med andre ord den ideologi som den fordrevne presten selv har stått og preket i hele sitt yrkesaktive liv som er årsaken til at de unge kriminelle har kunnet herje uten at de har møtt reell motstand. Så man kan si at presten har høstet som han har sådd.

Uansett mener vi i DLF mener at alle mennesker har rett til å få være i fred. Alle mennesker har rett til ikke å bli utsatt for initiering av tvang, og dette gjelder altså alle mennesker uansett hva de måtte mene. Spesielt gjelder dette også prester.

Vi synes det er svært ille at en prest blir trakasser slik at han må flytte, og vi synes også at det er svært ille at myndighetene – politiet og rettsapparatet – har latt dette skje. Men dessverre er de dominerende ideene slik at dette må skje, og at slike ting tiden fremover kommer til å skje i stadig større omfang. Denne utviklingen kommer til å fortsette så lenge ideen om tilgivelse står sterkere enn ideen om rettferdighet, og så lenge ideen om selvoppofrelse (altruisme) står sterkere enn ideen om at det å leve et godt liv i fred og frihet og at de som krenker en fortjener straff (egoisme) er moralsk høyverdig.
.
.
.
.
.
.

*Ja, man kan også finne bibelsteder som oppfordrer til rettferdighet og som innebærer at syndere skal straffes (”Øye for øye, tann for tann”), men det er det mest fundamentale og konsistente som får sterkest innflydelse, og den kristne etikkens essens innebærer selvoppofrelse, dvs. ettergivenhet overfor alt som er ondt i dette livet mot at vi skal bli belønnet i det neste.