Minstelønn

”Colorado senker minstelønnen” lyder en overskrift i Aftenposten i dag 20/10. Saken handler om at myndighetene i delstaten Colorado nå skal senke minstelønnssatsen til 7,24 dollar pr time. Ifølge Aftenposten, som henviser til USA Today, er dette første gang en amerikansk delstat kutter minstelønnen. Aftenposten forteller at dette vil ramme et stort antall arbeidstagere, opptil 70 000 personer kan bli omfattet av lønnskuttet.

Avisen forteller dog ikke at en slik reduksjon også vil føre til at flere kommer i arbeid. Potensielle arbeidstagere, som kan yte en arbeidsinnsats som for en arbeidsgiver i dagens ordning er verd mindre enn nåværende minstelønn, vil da kunne komme inn på arbeidsmarkedet.

Dette er et aspekt av loven om tilbud og etterspørsel: dersom prisen øker vil etterspørselen å ned. Mao. dersom laveste tillatte lønn settes høyere vil etterspørselen etter denne type arbeidskraft gå ned. Dette betyr at økede satser for minimumslønn vil føre til større arbeidsledighet.

Bestemmelser om høyere minimumslønn vil føre til at noen få arbeidstagere vil tjene på det (dette er de som har minimumslønn, men som yter en arbeidsinnsats som er verd noe mer), mens de som har minimumslønn og yter en arbeidsinnsats som er verd akkurat denne satsen vil miste jobben. De som kan yte en innsats som er verdt mindre enn minimumslønn ikke vil få jobb. Så ved å heve minimumslønnen gir man fordeler til noen få, mens mange vil komme dårligere ut.

Ved å redusere minimumslønnen vil altså flere komme i arbeid, og disse vil da få arbeidstrening, de vil kunne bli mer produktive, og etter hvert vil de kunne få høyere lønn. Å senke satsen for minimumslønn vil altså bringe flere i arbeid, noe som er en god ting.

Vi vil også si at myndighetene ikke har noen rett til å bestemme hva lønnssatser skal være. Lønn bør avgjøres frivillig mellom arbeidstagere (eller via disses fagforening) og bedriftene. Alle individer bør ha rett til å inngå alle mulige avtaler, også avtaler om lønn. Det er galt dersom myndighetene blander seg inn og dikterer betingeløser. Slik innblanding er en krenkelse av de involvertes frihet, og slik innblanding vil også alltid føre til at alle på sikt kommer dårligere ut. (De eneste som kommer ganske godt ut på kort sikt ut er de politikere som blander seg inn; de aller fleste forstår så lite av økonomiske årsakssammenhenger at de ikke innser at lover om minstelønn skyver folk ut av arbeidslivet.)

DLF er imot all statlig innblanding i økonomien. Vi er for full individuell frihet også på dette området, og individuell frihet er det eneste som kan gi stabil vekst og velstand over tid. Alle statlige inngrep i økonomen vil redusere velstanden for folk flest, også satser om minimumslønn.