Betaling for gode tiltak

” … rumenske tiggere bør få … et hjem i Norge. I tillegg bør de få trening i å bo her og psykisk helsehjelp”. Dette foreslått en lesebrevskribent i Aften for noen dager siden. Og dette er gode forslag, og det er et av utallige slike forslag som kommer fra folk på den politiske venstreside. De er alle opptatt av – hvis vi tolker dem i beste mening – å gi hjelp til alle som måtte trenge det.

Men det disse forslagsstillerne glemmer å ta hensyn til er følgende spørsmål: Hvor skal pengene komme fra? De tiltakene de foreslår koster penger, og hvor skal disse pengene tas fra? Ja, de går selvsagt inn for å øke skatter og avgifter, men dette innebærer at de som jobber, de som utfører produktiv virksomhet, får mindre igjen for det de gjør, og til at de som ikke jobber eller jobber mindre produktivt får stadig mer uten å jobbe. Og dette er noe de på venstesiden legger liten vekt på.

Det de går inn for er intet annet enn å straffe de som jobber, og belønne de som ikke jobber. Og hvordan vil det gå i et samfunn som er organisert slik? Det som vil skje er at stadig flere lever på ulike støtteordninger og at stadig færre jobber produktivt. De som jobber begynner å jobbe mindre, de begynner å jobbe svart, eller de drar til andre land med lavere skattetrykk. Og det er det disse produserer som er den egentlige velstanden, og hvis denne produksjonen reduseres så går velstanden ned og fattigdommen går opp.

Det som venstresiden foreslår høres fint ut for mange, men dette må nødvendigvis føre til at stadig flere ønsker – og klarer! - å definere seg som svake slik at de kan leve uten å jobbe, og at stadig færre vil fortsette å jobbe under et stadig voksende skattetrykk.

Et system med noen få støteordninger vil nødvendigvis føre til at det blir stadig flere støtteordninger og til at stadig færre som jobber.

Slik må det gå når noen mener at de har rett til å la andre finansiere de gode tiltak de er for. Slik må det gå når den mentaliteten som leserbrevskribenten har blir dominerende. Og slik er det blitt i Norge: skattene øker, stadig flere havner på trygd, stadig flere jobber mindre eller jobber svart eller stikker fra landet.

Løsningen på dette er å fjerne den muligheten noen har til å velte sine kostnader over på andre. Det er dette som skjer når staten bruker penger; staten tar penger fra noen og bruker dem slik flertallet i valg sier at de ønsker. Å fjerne denne muligheten kan kun skje hvis hver enkelt får beholde sine egne penger (dvs. ikke betaler skatter og avgifter til stat og kommune) og kan bruke dem slik vedkommende selv ønsker. Det er dette DLF går inn for.

Selvsagt kan man allikevel bidra til gode formål, men dette skal da skje frivilling, dvs. man skal bidra til gode tiltak med sine egne penger og ikke med andres.

Hvis leserbrevskribenten hadde skrevet følgende så ville vi ikke hatt noen innvendinger mot det: ” … rumenske tiggere bør få … trening i å bo her og psykisk helsehjelp. For å finansiere dette vil jeg bidra med kr xx, og jeg oppfordre alle andre til å gjøre det samme. Pengene kan sendes til konto zzz”.

Det han egentlig sier er følgende: ” rumenske tiggere bør få … trening i å bo her og psykisk helsehjelp. Alle bør tvinges til å bidra til dette ved at staten tar en viss prosent av det alle tjener. De som forsøker å lure seg unna, de som forsøker å beholde sine egne penger, vil jeg sette i fengsel.” DLF tar sterk avstand fra denne type holdninger. Som eneste parti mener vi at et velstående og harmonisk samfunn ikke kan bygges på en slik basis.