Venstresiden avslører seg igjen

Venstresidens ideologi innebærer at de vil ha et samfunn preget av ideer som "arbeid etter evne, forbruk etter behov", "rettferdig [de mener lik] fordeling av goder", at "alle skal ha ei lønn de kan leve av [uavhengig av innsats]", "utjamning", osv. Dette skal skje ved at staten styrer og dirigerer alt i minste detalj, at alle og enhver har plikt til å gjøre det staten måtte bestemme bestemme, og at staten deler ut goder etter de kriterier som venstresiden finner rimelige. I praksis innbærer dette et system hvor staten tar fra de som jobber produktivt og godt, og deler ut til de som ikke jobber produktivt og godt.

En samfunnsordning basert på slike ideer vil nødvendigvis føre til fattigdom, undertrykkelse, okkupasjon av naboland, og i verste fall terror og folkemord. Noen av de på venstresiden er grenseløst naive og vil ikke godta denne beskriveslen, mens andre er kyniske maktmennesker som synes dette er greit.

Noen ganger blir dog sannheten om forholdene under sosialsimen så åpenbar at den ikke kan fornektes lenger, og da ser vi hva venstresidens folk egentlig er laget av. Noen anstendige mennesker, som pga ungdom, kunnskapsløshet, og/eller ekstrem naivitet valgte å følge den venstreorienterte ideologi, forlater venstresiden, mens andre forsøker på benekte eller bortforklare den fattigdom undertrykkelse og terror som har skjedd. Og igjen, noe synes det er greit.

Det finnes en rekke eksempler fra sosialismens historie som viser dette. Det første klare eksempel er 30-tallets Moskvaprosesser, hvor Stalin lot dømme og henrette noen titals topp-kommunister fordi de hadde "motarbeidet revolusjonen". Disse var selvfølgelig syndebukker utplukket av Stalin, syndebukker som skulle ta skylden for at sosialismen hadde ført til en katastrofe på alle plan. Flere sosialiser hoppet da av sosialismen, noen av de mest kjente skrev boken "Guden som sviktet", redigert av Arthur Koestler. Men mange sosialister forsvarte Moskvaprosessene og mente at de var rettferdige rettssaker.

Senere kom Sovjets forsøk på å kvele begynnende opprør mot sosialismen i Ungarn i 1956, og i Tsjekkoslovakia i 1968. Hver gang hoppet enkelte sosialister av, men mange ble.

Også da folkemordene under Mao og Pol Pot ble kjent var det enkelte sosialister som forsvarte dem eller benektet dem, mens andre forlot sosialismen.

Noen vi si at dette kun er historie. man historien viser at prinsipper gjelder, og de samme prinsipper gjelder i dag: Hvis vi begynner med Irak-krigen, så var USAs formål å avsette tyrannen Saddam Husseins fascistiske terrorvelde. Etter at han var avsatt dukket det i deler av Irak opp enkelte terrorgrupper som hadde som mål å etablere et islamistisk diktatur i Irak. For å oppnå dette satte de i gang en mengde mindre terroraksjoner over deler av Irak, aksjoner i hovedsak rettet mot tilfeldige sivile irakere. Hva gjør venstresiden? Støtter de USAs og de alliertes forsøk på å øke friheten i Irak, eller støtter de kombinasjonen av Saddam-tro fascister og militante muslimer som ønsker å innføre sharia og som sprenger tilfeldige sivile irakere i luften? De venstreorienterte flest støtter selvfølgelig fascistene/shariatilhengerne, mens enkelte forlater venstresiden og støtter forsøkene på å øke friheten i Irak. Ett eksempel er Christopher Hitchens.

Og hva med holdningen til Muhammedtegningene? De venstreorienterte i Vesten har alltid sagt at de er tilhengere av ytringsfrihet i Vesten (de er selvsagt motstandere av ytringsfrihet i de sosialistiske diktaturer de betrakter som idealland, som f.eks. Cuba, men dette hykleriet lar vi ligge i denne omgang). Men nå ser de at enkelte bruker sin fullt lovlige og legitime rett til ytringsfrihet til å lage karikaturer av Muhammed, og de ser at en del muslimer blir krenket av dette. Hva gjør de vensteintellektuelle da? Støtter de ytringsfriheten som de selv nyter godt av og som de selv benytter til å kritisere, håne og latterliggjøre alt de ikke liker, inkludert kristendommen? Eller sier de at ytringsfriheten må benyttes med toleranse og forsiktighet og at vi ikke må krenke noen? (De fleste som er motstandere av ytringsfrihet i dag sier ikke at det er imot ytringsfrihet, de sier kun at den må benyttes slik at den ikke krenker noen.)

Selvfølgelig svikter de ytringsfriheten: Noen av dem er nevnt i disse artiklene: "Det usmakelige", "Flau bris fra venstre" (abonnement), og "Fred i vår tid", og "Ikke vent for mye av dem" (Aftenposten 20/2, ikke på nett).

Så vi regner med at striden om ytringsfriheten vil føre til enda en avskalling på venstresiden. Det mange vil oppfatte som venstresidens fagre visjoner er visjoner som mangler enhver virkelighetskontakt. Hver gang de møter virkeligheten, fører de til innskrenkninger i frihet og velstand, og hver gang dette blir kjent på en helt åpenbar måte, fører det til en avskalling på venstresiden. Det vil også skje denne gangen. Men blir venstresiden borte? Ikke med det første. Det vil alltid komme nye generasjoner som vil la seg forføre av det de oppfatter som venstresidens fagre visjoner. Å innse hva disse visjonene fører til i praksis krever egenskaper - innsikt, modenhet - som i dagens samfunn mange først oppnår når de har levet en stund. Og så lenge naive mennesker lar seg lure av vestresidens fagre løfter, vil også maktmennesker ha en grobunn for sitt maktbegjær.