Soningskøen

Dagsrevyen fortalte i går at nå er det 2700 domfelte som venter på å få sonet sin straff. Grunnen til at de må vente er at fengslene er fulle; det finnes ikke celleplass til dem.

Nå er Stortinget i ferd med å utvide strafferammene slik at også minimumsstraffene heves - dette vil innebære at de dømte vil sitte lenger i fengsel og derfor vil soningskøen bli enda lenger.

Det ble i reportasjen opplyst at for å få avviklet soningskøen må det på få år bygges ca 4000 nye fengselsplasser, og med det tempoet vi har i utbyggingen - sist år ble det bygget ca 80 plasser - vil dette problemet ikke bli løst på svært mange år.

Og hva er problemet? Problemet er at domfelte forbrytere går løse i kanskje mange år før de skal inn til soning, og i denne perioden skjer det alt for ofte at de begår nye forbrytelser.

Det er svært viktig at rettvesenet reagerer raskt: forbrytelser bør oppklares raskt, rettssakene bør gå effektivt unna, og den dømte bør sendes rett til soning etter at dommen er falt. Idag svikter det på ale disse punkltenem, og i verste fall må dømte vente år på soning.

Det fines ett tiltak som vil løse alle disse problemene. Det er full legalisering av alt som har med narkotika (for voksne) å gjøre: salg, "smugling", bruk, etc. av narkotika bør være fullt ut tillatt for voksne. Hvis dette gjennomføres vil mange fengselsceller bli ledige, den kapasitet politiets bruker på narkosaker kan overføres til reell kriminalitet, mengden reell kriminalitet vil også gå sterkt ned fordi mange innbrudd, overfall og ran utføres av narkomane som trenger store penger for å få kjøpt narkotika.

Dessverre er det også i denne saken slik at de andre partiene ikke vil innse virkeligheten; de synes at narkotika er en styggdom (noe vi ikke er uenige i), og kjører derfor en forbudspolitikk som har stor symbolverdi, men som ellers er sterkt skadelig. De andre partiene ignorerer de enorme skadelige effektene av narkotikaforbudet, og føres oss inn i stadig større elendighet.

Også her har DLF den politikken som vil løse problemene, men dessverre står vi også her alene.