Alt henger sammen

På NRK Østlandssendingen i dag fikk lytterne høre at sosialklienter i Oslo bruker en langt større del av sin inntekt på bolig enn folk flest, og at de bruker mer enn sosialklienter i andre byer. Dette ble av NRKs reporter forklart med at det var et hardt boligmarked i Oslo. Dette var hele forklaringen som lytterne fikk. Det ble ikke sagt noe om hvorfor det er et hardt boligmarked i Oslo, dvs. hvorfor boligprisene er høye på denne type boliger.

Elementær sosialøkonomi, som enhver burde kjenne til, sier følgende om denne type problemstillinger: dersom en resurs (i dette eksemplet boliger) er knapp, vil prisen bli høy (hvis det er stor etterspørsel etter den). Grunnen til at boligprisene i Oslo er høye, er altså at det er få boliger til utleie.

Hvorfor er det få boliger til utleie? Jo, fordi det bygges for få boliger. Hvorfor bygges det få boliger? Det er mange grunner til dette, men alle er resultater av at det offentlige hindrer entreprenører i å bygge boliger. Det er altså høye boligpriser i Oslo fordi det offentlige/staten legger store hindringer i veien for boligbygging.

Hvorfor hindrer det offentlige boligbygging i Oslo? Igjen er det mange aspekter ved dette, men det viktigste er Markagrensen. Markagrensen innebærer at i Oslomarka, et stort friområde om omslutter hele Oslo by, der skal det ikke bygges boliger (selv om det en gang i blant innvilges dispensasjoner). Størstedelen av Oslos befolkning er sterke tilhengere av Markagrensen, fordi denne innebærer at Oslo-borgerne får meget kort vei til et enestående turterreng.

Så, grunnen til at sosialklienter i Oslo bruker svært mye av sin inntekt på bolig, er at osloborgerne vil ha kort vei til sitt turterreng.

Man kommer iblant over uttrykket "man har kommet seg opp på den grønne gren, og så trekker man stigen opp etter seg slik at andre ikke kommer opp". Dette uttrykket sier at når man selv har oppnådd en fordel, så vil man ikke dele den med andre. Det er nøyaktig slik tilhengerne av Markagrensen tenker: de bor i Oslo, og de har kort vei til sitt turterreng. De vil ikke at det skal bygges i Marka, fordi da vil bye vokse, og veien til turterrenget blir lenger. De bryr seg da ikke om at dette medfører sterkt negative konsekvenser for andre.

Man det som har vært vanlig i hele historien er at flere og flere har innsett fordelene ved å bo i en by, og de har dermed flyttet til byen. Dette har medført at byer har vokst i areal. Men mht. Oslo, så settes denne entydige historiske loven ut av spill: oslofolk vil ha kort vei til tur-terrenget, og så velger de å ignorere de mange negative aspekter ved dette forbudet, som for eksempel at folk med dårlig råd blir nødt til å betale svært mye for sine boliger.

DLF ønsker å avvikle alle offentlige begrensninger på den private eiendomsrett. Kun dette - full frihet - vil føre til en jevnt stigende velstand som vil omfatte alle. Full frihet vil innebære at eieren av Oslo-marka vil kunne bygge så mange boliger som han måtte ønske, og når det kommer flere boliger på markedet vil prisene gå ned. Kun full frihet vil føre til at også de som har dårlig råd vil få råd til bedre og bedre boliger, og frihet vil også føre til at de lett vil komme i jobb og dermed få øket sine inntekter. Alt henger samen: kun full frihet vil gi en jevnt stigende velstand som etter hvert vil omfatte flere og flere.