Det selvmotsigende sosialdemokratiet

Det er meget enkelt å finne saker som kan illustrere dagens overskrift, men vi skal her se på to helt ferske saker.

Den ene handler om utnevnelsen av Kvarme til biskop i Oslo. Det er vel ikke urimelig at når man har en kirke, basert på en bestem trosgrunnlag, så er det kirken selv som, i samsvar med trosgrunnlagt, velger sine tillitsmenn. Det er dette kirken har gjort i og med utnevnelsen av Kvarme (den formelle utnevnelsen skjedde dog av regjeringen, men utnevnelsen kom etter innstilling fra kirkens organer).

Nå har Kvarme som kjent en holdning til homofili som mange sosialdemokrater er uenig i, men Kvarmes syn er i fullt samsvar med kirkens trosgrunnlag. Det skulle derfor ikke være noen saklig grunn til at sosialdemokratene skulle blande seg inn i bispeutnevnelsen, men saklige grunner har ingen betydning for sosialdemokrater, så de har laget mye støy omkring denne bispeutnevnelsen.

Den andre saken angår prinsesse Märtha Louises byggeplaner: de kongelige har andre krav enn folk flest, og det er uholdbart at de da skal være underlagt de samme regler som oss andre. Det er helt rimelig at de kongelige har tjenere, ikke selv står i køen til kassa på Rimi, det er rimelig at de ikke er underlagt de samme regler som andre mht byggetillatelser og nabovarsler, osv. Men sosialdemokratene vil ikke finne seg i dette: i forbindelse med prinsessens byggeprosjekt i Marka - i Marka er det byggeforbud, og prinsessen har søkt om å få utvide et hus som ligger innenfor markagrensen - sosialdemokratene vil nekte Märtha Louise å utvide huset: de sier reelt sett at det ikke skal være særfordeler for de kongelige.

Vårt syn er at kirken må ordne opp i sine egne saker, og at politikere ikke har noe med dette å gjøre. Nå er det problematisk at vi har en Statskirke, men så lenge vi har den, synes vi at staten bare skal betale regningene og ikke legge seg opp i troslæren. Vi synes mao. at politikere ikke skal blande seg opp i bispeutnevnelser, annet enn at de relevante organer skal effektuere det som kirkens organer bestemmer. Slik er det det bør være dersom man har en statskirke. DLF mener selvfølgelig at hele statskirkeordningen skal avskaffes; tro er en privatsak som staten ikke har noe med, staten skal kun beskytte enhvers rett til å ha den troen han eller hun måtte ønske.

Mht til monarkier mener vi at de kongelige må få store muligheter til ikke å være underlag de samme regler som vi andre. Selvfølgelig må de få lov til å bygge sine hus som de vil (noe vi for øvrig mener at alle skal få lov til, også de som ikke er kongelige). Prinsipielt er DLF selvfølgelig motstandere av monarkiet som styreform. Vi mener at det er grovt umoralsk at statsoverhodet er en person som er født til denne jobben.

I skarp kontrast til vårt syn står altså synet til våre sosialdemokratiske venner; de er tilhengere av både statskirke og monarki, men de vil også at kirkens tillitsmenn ikke skal bestemme kirkens innhold og de vil at de kongelige skal være helt likeverdige med manne i gata. Selvmotsigende synes vi dette er, men denne beskrivelse passer jo på alt sosialdemokratiet står for.