"Meld flytting .?"

Oslo har i den siste uken sett byen prydet av plakater med teksten "Meld flytting!". Mange vil stille seg undrende til denne oppfordringen, men den som leser teksten på plakaten finner ut at det har med skatt å gjøre.

Det er nemlig slik at deler av de pengene vi har betalt til staten i skatter og avgifter skal gå tilbake til oss i form av "gratis" tilbud innen felter som skole, eldreomsorg, sosialhjelp, etc.

Kommunene finansierer dette tilbudet med midler de har fått overført fra staten. Hvordan fordeler staten disse pengene? Jo de fordeles ved at staten baserer seg på opplysningene i folkeregisteret: Hvis en kommune har mange gamle får de overført mer penger, tilsvarende his det er mange barn i skolepliktig alder.

Så hvis et par med to barn i skolepliktig alder flytter fra for eksempel Alta til Oslo, men har sin registrerte adresse i Alta, vil den statlige overføringen som skal finansiere disse barnas skolegang gå ikke til Oslo hvor barna går på skole, disse midlene går isteden til Alta!

Enhver kan tenke seg de komplikasjoner, forsinkelser og fordyrende ledd som dette systemet medfører.

DLF har et langt enklere og biligere system. Vi vil at pengene ikke skal tas fra folk og brukes av det offentlige, vi vil at folk skal få beholde det de tjener og bruke dem - disponere dem - selv. I eksemplet med betaling for skolegang ville da foreldrene som flyttet til Alta selv ta med seg sine penger som de hvis de ikke hadde flyttet ville ha brukt på skoleplasser i Alta, og bruke dem på skoleplasser i Oslo.

Det systemet DLF går inn for - at folk skal få beholde sine penger og bruke dem selv - er langt enklere og langt billigere enn dagens system, som innebærer at de med vanlige inntekter betaler innpå 70 % av det de tjener i samlede skatter og avgifter til det offentlige, og at så skal det offentlige fordele pengene etter kompliserte, fordyrende og ofte ikke oppdaterte kriterier. Dette må medføre en enorm sløsing.

Det systemet DLF går inn for er det eneste som er i samsvar med prinsippet om frihet. DLF mener derfor at det vi går inn for ikke bare er det mest effektive og det mest praktiske, dette systemet er også det eneste systemet som er moralsk: det er moralsk riktig at individer kan disponere det de tjener og det de eier, det er grovt umoralsk at "samfunnet" forsyner seg med brorparten av det folk tjener.