Brus

Myndighetene synes at vi drikke for mye brus, forteller Aftenposten i dag. Brus inneholder mye sukker, og ivrige statistikere har regnet ut at en kvart million nordmenn får i seg mer enn 100 gram sukker hver dag. Dette er selvsagt ikke bra for helsen, og derfor vurderer myndighetene endringer i avgiftene på mineralvann.

Tanken bak er at myndighetene, ved nøye å vurdere alt som skjer, kan finjustere alt og sørge for at folk flest - i dette tilfellet - drikker en optimal mengde brus.

Sannheten er bare den at alle andre forsøk fra myndighetenes side på å finjustere folks handlinger ved lover og regler, skatter og avgifter, er fullstendig og totalt mislykket. Myndighetenes finjusteringer på andre områder har ført til et pensjonssystem som kommer til å gå konk, et helsevesen i krise, en skole som i alt for liten grad utdanner og som nesten ikke lenger utdaner folk i realfag, et barnehagesystem som ingen er fornøyde med, en alkoholpolitikk som har medført at rus er ungdommens fremste fritidsaktivitet, og en arbeidsmarkedspolitikk som har medført at en fjerdedel av befolkningen går på trygd. Myndighetene lar seg ikke skremme av den lange og ubrutte rekken av totale fiaskoer, og kaster seg nå lystig over det neste store problemet: folks brusdrikking.

Selvsagt er det skadelig å innta mye sukker, men å tro at en politikk fra myndighetene kan rette på dette er verre enn naivt. Myndighetene gjør sjelden det rette - dette er umulig. Myndighetene lar seg styre ikke av det som er rett, myndighetene lar seg styre av det de sterkeste pressgruppene ønsker. La oss kun sammenligne med følgende ene eksempel: øl og vin i små mengder er sunt. Melk, uansett mengde, er usunt. Øl og vi er belagt med til dels store avgifter. Melk er subsidiert. Hvorfor? Melk produseres av den sterke pressgruppen bønder.

La oss til slutt si at DLFs syn er at hver enkelt selv har rett til å bestemme hva han eller hun vil innta av mat, drikke, medisiner, stimulanser og rusgift. Myndighetene har ingen rett til å dirigere dette. En påvirkning i retning av et sunt inntak av mat og drikke må skje på den måten at de som lever sunt - for eksempel vegetarianere som inntar lite alkohol, ikke røyker og trimmer i passe mengder - slipper unna med en lav premie på sin helseforsikring. De som lever usunt, må betale mer. Et slik system er det som best kan bedre befolkningens helsetilstand.