Privatiseringer som ikke virker er ikke privatiseringer

Etter at en del skrekkeksempler i helse-Norge er avdekket har mediene satt i gang en kampanje mot privatisering av gamlehjem/sykehjem. Det påstås at privatisering medfører dårligere tjenester og at staten må gripe inn med "styring".

At privatiseringen har hatt uheldige konsekvenser er delvis sant. I flere tilfeller kan det dokumenteres at kvaliteten har blitt forringet når man skiftet til en privat aktør. Det er riktig. Men det som er feil er å kalle den omorganisering som har skjedd for privatisering.

Måten kommunene "privatiserer" på er ved å legge tjenesten ut på anbud. I anbudsperioden konkurrer tilbyderne om de kommunale politikerne og byråkratenes gunst. (Også her er mye snusk avdekket.) Den som vinner anbudsrunden får så enerett på å levere tjenesten i løpet av kontrakttiden.

Det folk må forstå er at dette ikke er en ordning som er vesensforskjellig fra monopol. Det spiller ingen rolle om selskapet som har monopol på å levere en tjeneste er eid av stat/kommune eller av private. Det utgjør iallefall ingen stor forskjell. Kundene er femdeles like maktesløse -- og det er DER problemet ligger.

Vi trenger en privatisering hvor tjenesteyter er direkte ansvarlig ovenfor kundene -- hele tiden. Det er de som bruker tjenesten som må få velge leverandør, ikke kommunen eller staten. Konkurransen om kundene må være permanent, og ikke noe som kun eksisterer under anbudsrunden. Kun en slik ordning vil utgjøre en reell privatisering, og kun dette kan gi bedre tjenester over tid.

Marked er noe man må ha HELE tiden. Slik det er nå må kundene finne seg i dårlig kvalitet på tilbudene uten å ha noe annet sted å gå. Leverandøren har en kontrakt med kommunen og bryr seg derfor lite om brukerne. Fra leverandørens ståsted så er det kommunen som er hans kunde, ikke brukerne.

Årsaken til kvalitets-problemene er at det er kommunen og staten har ansvaret for å skaffe folk helse- og omsorgstjenester. Som kjent er det den som betaler som bestemmer, og da betaler og bruker er to forskjellige personer så er interessekonflikten et faktum. Løsningen er selvsagt at brukerne må betale for tjenestene selv, og at hvem som helst må få tilby de ønskede tjenester for salg. Intet annet fortjener å kalles privatisering. De som raser over "privatiseringen" av helse- og omsorgstjenestene gir kapitalismen skylden. Men hvis de hadde sett litt nærmere etter, ville de oppdaget at årsaken er -- som vanlig -- det motsatte: for lite kapitalisme.

Dette er nok et eksempel på idiotien ved å gi fra seg pengene sine (skatt) til andre (politikerne) i bytte mot at de lover å bruke pengene dine slik som er best for deg. Dette skjer aldri. Resultatet er alltid det motsatte av det man ønsker: vi får dårligere skoler, dårligere veier, dårligere sykehus, dårligere gamlehjem, etc. etc. Når skal folk lære?

Behold pengene selv! Kun da kan du bestemme selv. Det er dine penger, ditt liv og ditt ansvar.

(Denne kommentaren er skrevet av Tomm Arntsen.)