Helgefylla - hvem skal betale?

Aftenpostens kronikør sist fredag stiller ikke spørsmålet om hvem som skal betale for helgefylla. Han konstaterer innledningsvis helt korrekt at den koster:

«Spør du politiet som hver helg må slåss med helgefylla over hele Norge, eller forskerne som har brukt tid på å granske emnet, får du svar: Drinkene koster mer enn de smaker, sett med fellesskapets øyne. Det finnes nok av dokumentasjon på at reduserte skjenketider resulterer i mindre vold.

Derfor støtter Det kriminalitetsforebyggende råd en slik innstramming. Og vi er ikke alene: Mens flertallet av Norges kommuner de siste åra har brukt sin selvbestemmelsesrett til å liberalisere skjenkepolitikken, har flere norske kommuner nå snudd – etter innstendige oppfordringer fra politiet.»

Men før dette skrev han: «Spørsmålet er: Hvor mye skal samfunnet betale for din rett til å kjøpe øl, vin og sprit etter klokken to om natten?»

Kronikøren tar for gitt at «samfunnet» skal betale for de skader som helgefylla medfører. Mao. han mener at alle som bor i Norge via skatter og avgifter skal betale for de tullingene som drikker seg fulle og skader seg selv og andre i løpet av helgens fyllekule. Dette synet – at «samfunnet» skal betale - har universell oppslutning i Norge i dag. Men det systemt som dette synet resulterer i har heller ingen incentiver som presser folk til å oppføre seg ansvarlig, og dette er en av grunnene til at helgefylla koster så mye.

Også her har DLF et annet syn enn de andre partiene. Vi vil derfor kort skissere hvordan vi mener en løsning på dette problemet vil se ut.

Vi mener at kriminelle skal straffes strengt. De som begynner en slosskamp skal etter vårt syn settes i fengsel i lang tid. I dag er straffen for slikt nærmest ikke-eksisterende. Mao. voldsmenn får i dag praktisk talt ikke noe incentiv til å avstå fra vold.

For det annet er helsetjenstens tilbud i dag praktisk talt gratis. Vi vil ha et system hvor hver enkelt gjennom forsikriger betaler for de helsetjenester han benytter. En som stadig må til legevakt for å repareres etter slossing i fylla vil måtte betale en høyere forsikringsremie enn de som lever sunt og rolig og fredelig. Også dette vil være et incentiv som vil få folk til å bli mindre voldelige.

For det tredje er det nå slik at alle serversingssteder er pålagt av myndighetene til å stenge samtidig. Da må alle gjestene ut på gaten og finne drosje på samme tid. At dette kan føre til krangling og vold i drosjekøen er opplagt. Derfor mener vi at serverigssteder bør få lov til å holde åpent så lenge de ønsker. Dette vil unngå den plutselige opphopningen av drosjekøer fulle av berusede mennseker med krangel og vold som et sannsynlig resultat.

For det fjerde vil det være nyttig om det var flere drosjer. Mao. bør myndighetenes ordning med å regulere/begrense tilgangen på drosjer avvikles. Hvis det er flere drosjer vil drosjekøene bli raskere avviklet, og problemene i køene vil bli mindre.

Vi kunne også nevne flere ting: Hvorfor trenger så mange unge voksne i Norge i dag så mye alkohol? Kan det at de er så voldelige ha å gjøre med at de i for stor grad ikke er oppdratt av foreldre og slektinger, men i offentlige institsjoner som barnehave og skole? Der blir for langt å gå inn på dette her, men vi vil gjerne ha stilt spørsmålene.

Over har vi kun nevnt noen forslag som i meget stor grad vil redusere de problemene som kronikken omtaler. Løsningen ligger i å fjerne betalingen for skadene fra «samfunnet» og over til de individene som forårsaker skadene.

Vi vil si at så lenge som de individene som opptrer uansvarlig ikke blir holdt ansvarlig for det de gjør, dvs. så lenge de ikke straffes hvis de begår vold eller hærverk, så lenge de ikke må betale for skader de påføre seg selv og andre, så lenge myndighetene rent ut sagt lager problemer (ved å tvinge serveringssteder til å stenge samtidig, så lenge de begrenser antall drosjer), så lenge vil de problemene som omtales i kronikken bare øke.

Noen løsing kommer ikke før ansvaret fjernes fra «samfunnet» og plasseres der det hører hjemme: hos de individene som utfører handlingene.

For til slutt å besvare spørsmålet i tittelen: hvem skal betale for de skadene og den legebehandlingen helgefylla koster?, så er vårt svar: det skal ikke betales av «samfunnet», dvs. av folk flest gjennom skatter og avgifter, det skal betales av de som forårsaker skadene. Kun dette vil redusere problemene til et minimum. Hvis dagens ordning fortsetter, derimot, vil de problemene vi ser i dag bare øke.