Opp og ned med SAS

SAS ble opprettet tidlig på 50-tallet i en periode da små land gjerne ville ha egne nasjonale flyselskaper fordi de trodde at dette ga dem øket prestisje. Når var de nordiske landene så små at det måtte tre av dem til for å opprette et flyselskap, et flyselskap som så stort sett fikk monopol på ruter i og til/fra Skandinavia - det var jo regjeringene, dvs. eierne, som bestemte hvem som kunne fly hvor. (Widerøe, startet på 30-tallet, fikk dog allikevel fly mellom enkelte kystbyer, mens Braathens SAFE fikk fly på enkelte utenlandsruter. Begge disse var langt eldre enn SAS.)

SAS hadde reelt sett monopol på de fleste vanlige rutene, og oppførte seg deretter. Bla. var prisene høye fordi det ikke var noen konkurranse. Etter hvert kom andre til – Color, Norwegian, og prisene sank drastisk, og SAS kjøpte for ikke lenge siden opp Widerøe og Braathen.

Men SAS, som altså var et selskap eid av de nordiske statene, og på mange vis altså hadde monopol, hadde vanskeligheter med på tilpasse seg den liberalisering som fant sted fra 80-tallet, og selskapet ble plaget av streiker og forsinkelser. Passasjerene flyktet til andre selskaper til tross for enkelte bra perioder.

I går fikk vi vite at det ikke står bra til med SAS, de må si opp 3000 ansatte, og rutetilbudet må slankes.

Det ser også ut til at SAS i nær fremtid vil måtte selges, og Lufthansa ser ut til å være den som er først i rekken av kjøpere. Men for å hjelpe på problemene og for å "rydde i huset før det er visning" har regjeringen bevilget 800 mill kr til SAS. Dette er skattepenger som altså går til å hjelpe et skakkjørt selskap på rett kjøl.

At konkurrentene da blir forbannet er rimelig. Bjørn Kjos i Norwegian var ikke blid da han kommenterte dette på TVs nyhetssendinger i går. Han så på dette som at hans skattepenger blir brukt for å hjelpe en konkurrent, og man kan ikke være uenig med ham i dette.

Men på den ene side er staten/regjeringen eier av SAS, og det er ofte riktig at eiere skyter penger inn i et selskap som har problemer. Nå er det altså staten som står som eier, og da er det skattepenger som brukes, i dette tilfelle for å hjelpe en dårlig aktør; det som skjer er at det dårlige SAS får hjelp av skattepenger mot det veldrevne Norwegian, Urettferdig? Ja, det gir ingen mening å benekte dette.

Løsningen på slike problemer er dog å avvikle alt statlig eierskap. Så lenge staten eier selskaper som burde vært kommersielle vil slike problemer oppstå, og løsningen er altså å avvikle statlig eierskap på alle områder (unntatt er det som er nødvendig for å opprettholde de legitime statlige oppgaver: politi, rettsapparat og militært forsvar).

Så vi må nok finne oss i at staten gir 800 mill til SAS i denne omgang, men heldigvis vil SAS antagelig bli overtatt av private i løpet av et eller i verste fall noen få år. Og da vil vi være kvitt alle de problemer som reisende med SAS er blitt påført de siste årene (selv om SAS i mange tilfeller har vært like gode som andre flyselskaper).