En eldre kar på Grorud er blitt kjendis etter at hans hjemmehjelp nektet å kjøpe med et par flasker øl til ham på handleturen.

Mannen er litt opp i årene og trenger litt hjelp til en del ting, bla. innkjøp av dagligvarer. Bydelen, som det heter i dag, den institusjon som er ansvarlig for å hjelpe alle som trenger hjelp i området, har gitt mannen en hjemmehjelp som noen ganger i uken stikker innom og ordner en del praktiske ting (husvask, klesvask, rydding, innkjøp av dagligvarer, etc.). Skandalen skjedde når mannen på handlelisten førte opp et par flasker øl i tillegg til brød og melk og ost. Da nektet hjemmehjelpen å kjøpe med ølflaskene.

Nå har det vist seg at dette ikke var hjemmehjelpens eget påfunn, dette var noe som bydelen praktiserte. Og det var ikke bare Grorud som praktiserte dette, også andre bydeler i Oslo har gitt uttrykk for at de praktiserte det samme.

Nå kan det være en god begrunnelse for at dette skjer i visse enkeltsaker (mannen som ber om øl kan ha alkoholproblemer, handlekurven kan bli så stor og tung at hjemmehjelpen kan få problemer med å bære den), men det er ikke det som har skjedd. Det som har skjedd er at bydelen som en regel har sagt at de ikke kjøper inn øl til de som hjemmehjelpen betjener. Og dette er etter vårt syn skandaløst.

At voksne folk som ikke lenger er så gode til beins ikke skal få kjøpt seg en øl er uhyrlig.

Her har altså bydelen, den organisasjon som skal hjelpe folk, bestemt at hjemmehjelpen skal få kjøpe inn alle vanlige varer, men ikke øl!

Vi tar selvsagt sterk avstand fra dette, og er glade for at praksis nå er endret og at mannen som opprinnelig ikke fikk kjøpt øl nå kan ta seg en øl til middagen hjemme når han ønsker det.

Men vi tar denne saken et par skritt videre. Hjemmehjelpen er der for å hjelpe de som trenger det. Er det da rett av disse selv å bestemme over slike ting? Med hvilken rett nekter en hjelpeorganisasjon en av dem de skal hjelpe å ta seg et glass øl?

Vi kan ikke forestille oss at en privat institusjon som hadde slike oppgaver vill ha gjort noe slikt. Dersom denne tjenesten hadde vært privat ville de som ikke fikk sin hjemmehjelper til å kjøpe det de ønsket seg bare gå til en konkurrent.

Å nekte å kjøpe med vanlige lovlige og sunne varer (i små mengder er øl sunt) er som sagt uhyrlig, og få eller ingen private hjemmehjelpsfirmaer ville nekte noe slikt. (Kanskje Avholdsfolkets hjemmehjelpstjeneste ville nekte å kjøpe øl, men deres kunder ville vel neppe be om noe slikt.)

En ting til: staten (inkludert kommuner og bydeler) har under sosialdemokratiet som oppgave å tjene oss og å beskytte oss. Disse institusjonene er der for å imøtekomme våre ønsker og behov. Dette skal de gjøre ved å drive politi, skoler, helsevesen, trygdeordninger, osv. Men i praksis blir det ofte slik at innbyggerne isteden skal tjene staten. Dette skjer på den måte at dersom det er noe som staten, dvs. de dominerende politikerne og byråkratene, ikke liker, så gjør de sitt for å hindre oss i å gjøre det.

Derfor blir vi i stadig større grad på alle bauger og kanter rammet av påbud og forbud. Staten behandler oss som sine leilendinger, hvor vi får beholde stadig mindre del av det vi tjener, hvor muligheten til å utfolde oseg stadig blir redusert, og hvor friheten innskrenkes på stadig nye områder. Dette gjelder ikke bare røykeloven, det gjelder forbud mot visse typer spill, forbud mot visse typer filmer på kabel-TV, forbud mot visse typer handlinger (religionskritikk blir kanskje snart forbudt), pålegg om hvem man kan leie ut hybler og leiligheter til, det gjelder hvem man kan ha i sitt bedriftsstyre, forbud mot å demonstrere for meninger som andre ikke liker, stadig restriksjoner på produksjon og handel, osv.

Poenget er at friheten innskrenkes. Det at en hjemmehjelpstjeneste nekter å kjøpe med et par flasker øl til en eldre mann som er dårlig til beins er noe som hører med i denne strekt negative utviklingen. Heldigvis ble akkurat denne ordningen opphevet, men at andre og verre ting kommer i tiden fremover bør man ikke bli overrasket over.