En bank er ikke en pengebinge

"Skattekutt hjelper ikke" er en av minioverskriftene på Aftenpostens forside i dag. Poenget i artikkelen er som følger: Skattekutt vil ikke hjelpe til med å få fart i økonomien fordi "tre av fire nordmenn vil sette skatteletten i banken".

Det henvises til en to-siders artikkel i Økonomidelen, og poenget er oppsummert slik i starten av artikkelen: "Skattekutt vil ikke få opp farten i norsk økonomi. I usikre tider vil folk heller spare lettelsene fra finansminister Kristin Halvorsen – hvis de kommer".

Dette budskapet kommer ganske unisont fra de økonomer som slipper til i media. Og det er feil. Det baserer seg på den feilaktige oppfatning at det er forbruk som driver økonomien og at sparing demper økonomien. Denne oppfatningen forutsetter at penger spart er penger tatt ut av økonomien, penger spart er som om de er plassert i en pengebinge og bare ligger der uten å komme til nytte (kanskje slik at banksjefen kun nyter synet av dem eller bader i dem).

Men det er ikke slik det foregår. En bank er ikke en pengebinge. En bank låner ut de pengene som folk setter inn. Så dersom NN setter inn 10 000 kr, så vil disse 10 000 kr bli lånt ut til andre, og disse andre vil enten bruke dem til forbruk, eller - enda bedre – de vil bruke dem til å investere.

Hvis NN setter 10 000 i banken vil han ha 10 000 i reserve, noe som er bra, og en annen kan bruke dem på forbruk eller på en investering. Hvis mange setter slike beløp i banken kan det raskt bli store beløp som kan brukes til investeringer. Det er investeringer som skaper velstand. I et samfunn med kun forbruk vil man i det store og hele leve fra hånd til munn, og man vil kun ha mulighet til å kunne tilfredsstille de grunnleggende behovene på et enkelt nivå.

Men dersom folk sparer så vil det akkumuleres kapital, og man kan arbeide mer på lang sikt og produsere avanserte varer: Uten sparing og investering ville man ikke kunne ha den avanserte sivilisasjon vi har i dag. Det er akkumulert kapital som gjør at vi har TVer, fly, biler avansert medisinsk utstyr og medisiner, avanserte maskiner og fabrikkroboter, osv. osv.

Hvis sparingen er på et høyt nivå vil man stadig kunne utvikle enda mer avanserte ting, og velstanden vil stige. Hvis mer brukes til direkte forbruk vil utviklingen av mer avanserte varer kunne stoppe opp, og vi vil antagelig få et synkende velstandsnivå.

Så derfor; sparing er et gode, jo større sparingen er (innen rimelige grenser) jo støre vekst vil vi få.

Hvis folk får skattelettelse og i stor grad sparer pengene så er dette det beste middel til å gjøre velstanden større. Og jo mer kapital det er akkumuleres, jo større vil arbeidsdelingen være, jo høyere vil velstandsnivået være, og jo flere vil være i arbeid.

De som sier at sparing er til skade for økonomien er ikke tilstrekelig klar over forskjellen mellom en bank og en pengebinge.