Friheten på Internett under angrep

Friheten som finnes på Internett er i dag meget stor. Det er ingen sensur, det er ingen registrering, leverandørene er i hovedsak uregulerte. Dette betyr at meninger som ikke slipper til andre steder - i akademia, i de store mediene (aviser, radio, TV) – lett er å finne på Internett.

Men makthaverne liker ikke dette. De liker ikke at deres fortielser og usannheter blir avslørt, selv om det kun er på blogger som har langt lavere leser- og seertall enn (for å holde oss i Norge) Aftenposten og Dagsrevyen.

Men de er å finne på Internett, og de kan ha konsekvenser: vanlige journalister vil føle seg presset til å skrive om sannheter som de ikke liker, men som florerer på Internett. For bare å ta et par ferske eksempler fra USA: det var bloggere som avslørte Bill Clinton og Barack Obamas nærmest patologiske løgnaktighet, og den vanlige pressen så seg tvunget til å følge opp.

(La oss også nevne at det også er mye usant å finne på Internett, mange bloggere har rett og slett ingen peiling på det de skriver om. Videre, også bloggere kan være mest opptatt av å fremme eller forsvare skjeve fremstillinger av ulike saker, men her skiller de seg ikke så veldig fra vanlige journalister. Det som bør være oppfordringen her som ellers er at man må bedrive utstrakt kildekritikk: sjekk alt, og sjekk kontroversielle opplysninger ekstra nøye.)

Noe av det siste er at enkelte ønsker å regulere/sensurere det som foregår på Internett med den begrunnelse å hindre de såkalte klimaskeptikere - forskere og andre som hevder at solen er hovedårsak til klimaforandringer og at menneskets innflydelse på klimaet er liten – å gi uttrykk for sine meninger og sine forskningsresultater.

Vi siterer fra en engelsk akademiker, Alex Lockwood, som i høst la frem et paper om restriksjoner av ytringsfriheten på Internett på en konferanse i regi av "Association for Journalism Education (AJE)".

Her er noe av det Lockwood mener:

"Many people have urged for there to be some legal or moral consequence for denying climate change."

One of the founders of the Internet Vint Cerf, and lead for Google’s Internet for Everyone project, made a recent suggestion that the Internet should be nationalised as a public utility …".

"I would argue that climate disinformation online is a form of cultural and political malware every bit as threatening to our new media freedoms, used not to foster a forum for open politics but to create, in Nancy Fraser's term, a "multiplicity of fragmented publics" that harms not only our democracy, but our planet …"

"I’m an advocate for something stronger. Call it regulation, law, or influence. Whatever name we give it, it should not be seen as regulation vs. freedom, but as a balancing of different freedoms. In the same way that to enjoy the freedom of a car you need insurance to protect the freedom of other drivers and pedestrians; in the same way that you enjoy the freedom to publish your views, you need a regulatory code to ensure the freedoms of those who can either disagree with or disprove your views."

Sitatene er dels fra Lockwoods paper, og dels fra en kommentar om samme tema på hans hjemmeside:

http://www.ajeuk.org/papers/2008_09_12%20AJE%20Alex%20Lockwood.pdf

http://www.alexlockwood.net/2008/07/31/climate-change-how-to-balance-freedoms/

Internett er blitt et svært viktig kommunikasjonsmiddel. På Internet slipper alle til, alle meninger finnes der, og dette er en god ting.

Men skal dette kunne bevares må friheten opprettholdes. Begynner politikerne å regulere Internett, vil friheten forsvinne, og da vil upopulære meninger kunne bli sensurert.

Man hva er frihet i denne sammenheng? Frihet er retten til å kunne disponere det man eier. Frihet på Internett innebærer at de som leverer tjenestene ikke blir underlagt føringer eller bestemmelser fra staten/politikere. I dag er det ingen slike føringer, og som sagt, i dag har vi frihet på Internett.

(Også gangstere av ulike slag kan true igjennom sensur, men bare dersom staten aktivt eller passivt tillater det. Det er en av statens legitime oppgaver å hindre slikt, men i dag er det blitt slik at staten i meget stor grad forsømmer sine legitime oppgaver, både aktivt og passivt. At staten aktivt kan gå inn for sensur finnes det eksempler på svært nær oss: i Sverige er blogger med islam-kritisk innhold stengt av politiet. Staten v/politiet kan også godta sensur ved passivitet, de kan la være å beskytte folk som gir uttrykk for upopulære meninger mot fysiske angrep. Dette har vi ikke sett ang. Internett ennå, men vi vet at det skjer når folk med upopulære meninger gir uttrykk for dem ved stands-aksjoner; dette har skjedd flere ganger i Oslo.)

Det som i dag eies av private er servere og kabler; informasjon lagres på servere og gjennom kabler kan enhver med en datamaskin få tilgang til denne informasjonen. Hvis dette er privat eid vil eierne ha incentiver til stadig å forbedre tibudet. Dersom de mister denne eiendomsretten vil dette incentivet forsvinne.

Skal friheten på Internett opprettholdes må eiendomsretten beskyttes. Kun et forsvar av eiendomsretten kan sikre ytringsfriheten. At folk innen akademia nå seriøst begynner å vurdere å innskrenke ytringsfriheten er et meget faretruende tegn.