Melkeskandalen i Kina

Pressen har ikke gitt oss tilstrekklig informasjon til at vi med sikkerhet kan si hva som er skjedd i forbindelse med den forgiftede melken i Kina, men ut i fra de opplysninger vi har fått er det allikevel en del vi kan kommentere.

Der som er skjedd er at et melkeprodukt beregnet på småbarn er blitt tilsatt et stoff (melamin), at dette har vist seg å være giftig, og at pga dette har fire barn mistet livet og ca 50 000 barn er blitt syke.

At mennesker blir forgiftet er ille, og spesielt ille er det når barn dør. Dette må være smertefullt for de som blir syke, men er også svært tungt for foreldre og familie. Det er lite som gjør foreldre mer fortvilet og fører til mer sorg enn at det er noe i veien med deres barn. Barn må tas spesielt godt vare på, og når noe slikt rammer barn er det lett å forstå at folk blir sinte.

Dersom de som tilsatte dette stoffet visste – eller burde ha visst - at det var giftig, har vi stor forståelse for de som krever dødsstraff (vi har sett på TV reportasjer fra Kina som viser mennesker som krever dette) for de ansvarlige. Dette er i så fall intet annet enn kaldblodige drap, og slikt må straffes strengt.

Men hva hvis de ikke visste og ikke kunne vite at det var giftig? Er de som besluttet å tilsette dette stoffet ansvarlige for det som har skjedd? Etter vårt syn ikke. Dersom de ikke hadde noe kjennskap til, og ikke hadde noen mistanke om at stoffet var giftig, så kan de ikke holdes ansvarlige for det som skjedde.

Så er spørsmålet: hvorfor ble dette stoffet tilsatt? Vi har hørt to forklaringer på dette. Én gikk på at produsentene vannet ut melken, og for å forhindre at den da så tynn ut ble dette stoffet tilsatt. Hvis dette er forklaringen er de ansvarlige skyldige i svindel, og bør straffes i samsvar med dette.

En annen forklaring innebar at staten hadde bestemt at melken skulle inneholde en bestemt andel protein. I mange tilfeller var det slik at naturlig melk ikke hadde dette proteinnivået, og for å lure kontrollørene ble da dette stoffet tilsatt. Også i dette tilfellet er det svindel, og de ansvarlige bør straffes, men dersom saken er slik er det mulig å trekke noen lærdommer.

Staten ønsket i dette tilfellet åpenbart at melken skulle innholde en viss mengde næring; det var derfor det ble satt krav til innholdet. Men slike ordninger er nærmest en invitasjon til svindel. Svært mange mennesker anser det som helt uproblematisk å lure seg unna statlige krav av denne typen. Mao. slike statlige krav fører ofte til at folk forsøker å oppfylle dem på uregelmessige eller ikke-relle måter. Det finnes et mylder av eksempler fra hele verden som viser dette: alt fra at studenter oppgir en annen adresse enn de egentlig har for å få borteboerstipend via falske innmeldinger i ulike organisasjoner for å få mer statsstøtte til at vanlige fester i visse typer foreninger listeføres som kurs for å utløse mer statsstøtte.

Så, statlige pålegg er ikke veien å gå for å sikre kvalitet. Hvis det er statlige pålegg om proteininnhold i melken som er årsaken til at dette stoffet ble tilsatt, er myndighetene medansvarlige for at fire spedbarn døde og at 50 000 barn ble syke.

Hvordan skal man da sikre økende eller god nok kvalitet uten statlige pålegg? Det er kun markedskreftene som stabilt og over tid kan sikre stigende kvalitet. Når velstanden stiger, og det vil den gjøre i et fritt samfunn med en rasjonell kultur, vil konkurranse og innovasjon føre til at alle typer produkter blir stadig bedre; dette gjelder alt fra biler og fly til mobiltelefoner og datamaskiner. Og det gjelder også klær, kosttilskudd, medisiner og matvarer.

Dersom staten forsøker å forsere en slik utvikling ved å sette minstekrav, kan dette dels føre til juks (som kan være en av forklaringene på det som skjedde i Kina), eller det kan føre til at innovasjon stanser opp fordi produsentene vil si at de oppfyller kravene myndighetene har satt og at de derfor ikke behøver å utvikle produktene videre.

Som sagt, pressen har ikke informert oss grundig nok om denne saken, så det ovenfor er noe spekulativt. Men allikevel gir det et forhåpentligvis nyttig inntrykk av hvordan et liberalistisk syn på denne forferdelige saken er.