Politiske streiker

Tidligere er vi i Norge blitt rammet av politisk streiker, men i disse dager er det Paris som lammes. Den nye presidenten Nicolas Sarkozy ble nylig valgt til president med klar margin, og han har nå begynt å gjennomføre de første av de lovede og nødvendige sparetiltak.

De aktuelle tiltakene handler om å redusere særfordelene som enkelte offentlige ansatte har hatt: i Frankrike har ansatte i visse offentlige transportselskaper hatt rett til å gå av med full pensjon når de er 50 eller 55 år gamle. Dette er opplagt svært kostbart, og Sarkozy arbeider nå for å stramme inn, dvs. å gi disse ansatte de samme rettigheter mht pensjon som andre arbeidstagere har.

Vi synes dette er et rimelig kravv fra Sarkozys side, og det gjør også de fleste velgerne i Frankrike, men de ansatte, de som vil miste sine særfordeler, synes dette ikke er rimelig og svarer på forslagene med politisk streik. Derfor har i de siste dager alle T-baner, tog etc. stått, noe som har medført at mange franskmenn ikke har kommet på jobben; og enkelte har sagt at Frankrike er lammet.

Vi vil knytte to kommentarer til dette. For det første er de strikendes handlinger i strid med de vanlige spillereglene i et sivilisert samfunn. I et sivilisert samfunn retter man seg etter valgresultatene – Sarkozy vant valget, og gjorde det klart på forhånd hva han ville gjøre. Da bør alle rette seg etter det som nå forsøkes gjennomført. At de streikende ikke ønsker dette viser vare at de mener at de har rett til å leve med særfordeler som går på beskostning av andre. Vi synes dette er en grovt umoralsk holdning, vi mener at enhver bør leve av eget arbeid, og at ingen har noen rett til å leve på andres bekostning.

For det annet viser dette de problemer som oppstår når det offentlige driver ting som burde vært drevet på vanlig privat og kommersielt vis. Under vanlig kommersiell drift må utgiftene tilpasses inntektene på det konkrete området: dvs. at lønningene og pensjonene, etc. innen et firma må være basert på dette firmaets inntekter. Dersom det blir som i det offentlige hvor enkelte ansatte kan få en større lønns/pensjon enn deres arbeid skulle tilsi, vil dette etter hvert føre til store problemer. I dette tilfellet er inntektene av drifte av tog og trikk ikke store nok til at de ansatte kan fortsette å ha det lønnsnivå de tidligere har hatt. (Grunnen til at lønnsnivået i det hele tatt var så høyt var at tidligere politikere for å bli valgt lovte å gi offentlige ansatte fordeler som f.eks. høyere lønn enn det var realøkonomisk grunnlag for.)

Når – ikke hvis, når - etter hvert de offentlige utgiftene blir for store må politikerne skjære ned. Og da blir det, som vi ser, bråk, for eksempel i form av politiske streiker som rammer kanskje millioner av mennesker i flere dager.

Hvordan kan alle disse problemene unngåes? Ved at staten kun utfører sine legitime oppgaver (politi, rettsapparat, militært forsvar) og at alt annet overlates til private. Spesielt, dersom trafikkselskapene hadde vært fullt ut private ville de ikke ha medført de problemene som offentlige tog- og trikkeselskaper medfører.

I dag er staten stor og flere nedskjæringer må komme på en rekke områder - i Norge arbeides det for å redusere de fordelene som ligger i AFP-ordningen. Når de konkrete nedskjæringsforslagene kommer her i landet kan vi regne med politisk streiker også her. Det som skjer i Frankrike kommer til å skje i andre land i Europa etter hvert.