Bush har snudd 180 grader overfor Iran

Et av problemene med konservative politiker er at de er så prinsippløse. De kan si en ting en dag, og så kan de kort tid etter si det stikk motsatte.

Vi er enige med president Bushs plassering av de brutale og tyranniske diktaturene Iran og Syria i ondskapens akse. Verst av disse er det teokratiske tyranniet Iran. Iran har en politisk ledelse hvis fremste slagord er "Death to America", Iran har en president som har sagt at Israel bør fjernes fra kartet, Iran er i ferd med å skaffe seg atomvåpen, Iran finansierer terrorangrep over hele verden, Iran støtter terrorister i Irak, Iran tyranniserer egen befolkning på et utall barbariske måter – alt dette med Koranen som begrunnelse. Iran er et islamistisk diktatur og er derfor også en inspirasjon for militante muslimer over hele verden.

Som nevnt plasserte president Bush Iran i ondskapens akse rett etter terrorangrepene mot USA 11. september 2001. Man skulle da ha grunn til å forvente at det kun var et tidsspørsmål før USA eliminerte den fare som regimet i Iran er.

Man må huske at president Bush er konservativ, og derved fullstendig prinsippløs. Den politikken han nå fører overfor Iran er stikk i strid med det han tidligere gikk inn for. Nå ønsker han dialog med Iran, og under det pågående møtet i Egypt om Iraks fremtid har utenriksminister Condolezza Rice møter med Irans utenriksminister. Aftenposten varsler om møtet her.

Vårt syn er at Iran ikke vil gi opp sin opprustning og sin verdensomspennende jihad bare fordi USA snakker med dem. Tvert imot, i og med at det eneste USA kan stille opp med er samtaler, vil Irans tyranner tolke dette – helt korrekt – som svakhet, og Irans aggressivitet vil bli enda kraftigere.

Det USA burde gjøre er å eliminere Irans mulighet til å skaffe seg atomvåpen, og å eliminere regimet. Den eneste måten dett kan gjøres på er å benytte militære midler i det omfang som er nødvendig.

Dessverre har USAs ledelse for vane å gjøre det meste av det de gjør på en helt gal måte, dvs. de innser til en viss grad problemene, men velger virkemidler som ikke fører til det ønskede resultat, snarere tvert imot. Vi regner derfor med at i de neste årene vil Iran bli sterkere og sterkere. Og den krigen de sponser og fører mot Vesten vil bli mer og mer plagsom. Men slik må det gå når det eneste våpen vi har å stille opp med er dialog.