I dag utløper fristen for å levere selvangivelsen. Å fylle ut dette skjemaet er en jobb de fleste misliker, men heldigvis er i hvert fall dette blitt enklere de siste årene. For mange er det kun å godta den forhåndsutfylte selvangivelsen som ligningskontoret allerede har fylt ut.

Men også for andre er denne jobben blitt lettere. Alle skattyteres bibel, ”Lignings-ABC”, som utkommer hvert år og som inneholder en oversikt over det meste som trengs for å fylle ut selvangivelsen, er i år på noe færre sider enn fjorårets utgave: årets utgave er faktisk på mindre enn 1300 sider.

På disse 1300 sidene finner man altså en oversikt over alt det politikerne har blandet seg bort i, og som har med skatt å gjøre.

Her får vi vite at man kan få fratrekk i den skattbare inntekten for vask av skjorter, men dette gjelder bare for den som er orkestermusiker. Den som har kapital bundet i levende blåskjell vil nok bli glad for å oppdage at denne kapitalen ikke skal beskattes, men dette gjelder bare hvis skjellene er stående i sjøen. Videre gjør denne boken det klinkende klart hva ”ektefeller” er: det er ”to personer av forskjellig kjønn som er gift med hverandre”.

Alle disse reglene – og det finnes et enormt antall flere absurde regler enn de få som er nevnt her – skal benyttes for å beskatte folk flest med ca 1/3 av det de tjener. De reglene som benyttes for å ta ytterligere 1/3 av det folk tjener – det som det offentlige tar inn i skatter og avgifter (moms, avgifter på alkohol, tobakk, sukker, alt som har med bil og gjøre) – kommer folk flest ikke i berøring med. Denne kolossale byrden faller på de næringsdrivende alene.

Vi mener at skattesystemet er absurd, og at dette skulle være enkelt å konstatere for enhver. Vi mener at det må en fundamental forandring til. Vi mener at folk bør få beholde sine penger, og så kan de bruke dem slik de måtte ønske. Vårt syn er at dette er det eneste som er moralsk, og vi er også overbevist om at pengene da ville bli brukt langt bedre enn politikerne bruker de hundrevis av milliarder de forsyner seg med i dag.

La oss avslutte med å si at dersom vårt syn fikk gjennomslag, ville ”Lignings-ABC” kun være å få tak i i antikvariater.

”Utvidelsen av EU vil føre til sosial dumping.” Dette ser vi stadig i avisene om dagen, og de flere må vel synes at dette er en uheldig utvikling. ”Sosial dumping” må jo være en forferdelig ting å bli rammet av.

Men hva er det ”sosial dumping” betyr? Jo, det betyr at folk fritt kan komme hit (fra andre land i EU/EØS-området) og jobbe for lavere lønn enn den som nordmenn forventer.

Sosial dumping betyr at du, hvis du skal ha malt ditt hus, kan ansette en polakk for kr 100 per time, når en nordmann forventer kr 200 per time.

Vi synes at dette – det som altså kalles ”sosial dumping” – er en god ting, fordi det fører til (i eksemplet over) at huset blir malt og at polakken får et arbeid og en inntekt.

Det som skaper velstand er arbeid, og jo flere som arbeider i et land, jo høyere blir velstanden. Kommer det folk hit for å jobbe så er derfor dette bra både for dem og for oss.

Men hva med de av ”landets egne arbeidstagere” som blir utkonkurrert av våre arbeidsomme venner fra Øst-Europa? Det de må gjøre er å konkurrere med dem på lik linje: hvis de vil ha høyere lønn må de gjøre seg mer kvalifiserte slik at de blir mer produktive.

Den vanlige ”løsningen” på problemet med ”sosial dumping”, den løsningen som hittil har vært brukt, innebærer et statlig forbud mot å ansette utlendinger (i lengre perioder), eller et forbud mot å betale dem mindre enn deres norske kolleger ber om. Den løsningen er intet annet enn et statlig påbud om å tvinge oss til å kjøpe dyrt og dårlig når billig og bra er tilgjengelig.

DLF tar selvsagt avstand fra alle statlige tvangsinngrep i økonomien, og vi ønsker våre arbeidsvillige venner fra Øst-Europa velkommen.

Velferdsstatens tilhengere hevder at alle bør motta det samme helsetilbud uavhengig av slike ting som inntekt og bosted. Nå viser det seg at i dagens Norge blir heller ikke dette oppfylt i dagens Norge. En reportasje i Dagsrevyen i går fortalte om en rekke behandlingssøkende som mottok behandling i Danmark. De som tilhørte Helse Sør og Helse Øst (to av de fire geografisk inndelte delene av det offentlige helsetilbudet i Norge) mottok behandlingen ”gratis”, dvs. betalt av det offentlige, mens de som tilhørte Helse Vest og Helse Nord måtte betale behandling og opphold – opptil flere hundre tusen kroner - selv.

Dette er selvsagt urettferdig, men slike forskjeller er uunngåelige i et offentlig tilbud.

Det eneste som kan bli rettferdig er hvis hver enkelt selv tegner en helseforsikring. Da kan han eller hun selv bestemme hvor omfattende den skal være, og dette vil da være med på å bestemme premien. Premiens størrelse vil også avhenge av den enkeltes risiko; det er grunn til å tro at ikke-røykende vegetarianere som trimmer jevnlig vil måtte betale mindre for en helseforsikring enn en storrøykende, øldrikkende sofapotet som aldri spiser frukt og grønnsaker.

En slik ordning vil ikke bare være rettferdig, den vil også inneholde inecentiver til en sunnere livsførsel.

DLF ønsker at dagens finansiering av helsetilbudet, som består av skattefinansiering og at byråkrater tildeler midler etter uforståelige kriterier, skal erstattes av et system hvor hver enkelt kan tegne forsikringer etter egne vurderinger av ønsker og behov. Vi ønsker også at hele helsetjenestetilbudet skal privatiseres. Kun da kan vi få et helsetilbud av høy kvalitet

Nå må vi igjen forberede oss på at skattetrykket kommer til å øke: nyhetssendingene i morges varslet at vi enda en gang skal bli utsatt for en ny skattereform.

I forbindelse med regjeringenes budsjettforsalg vil det bli foreslått forenklinger i skattesystemet, blant annet vil det bli foreslått å fjerne en rekke småfradrag. Et av de fradragene som antagelig vil bli foreslått fjernet er fradraget for fagforeningskontingent.

Selvsagt vil regjeringen hevde at den skattøkningen som fjerningen av fradragene representere vil bli kompensert av at skattetrykket på andre områder vil bli tilsvarende redusert. Men all erfaring viser at slike reformer alltid resulterer i at det totale skattettrykket øker.

Dessuten vil nok fagforeningene kjempe imot at akkurat det fradraget som er beregnet på dem, forsvinner. Dette er vel noe underlig, siden fagforeningene ellers er tilhengere av et høyt skattetrykk.

Ved en frivillig handel vil begge parter tjene på transaksjonen: kunden betaler kr 10, kjøpmannen gir avkall på en flaske brus; den ene jobber i en time, den andre betaler en avtalt timelønn, etc. I alle transaksjoner vil begge de involverte komme bedre ut enn de var før handelen skjedde, og derfor vil alle tjene på slike transaksjoner. Ideen om at ved enhver handel vil én tjene og den andre må derfor nødvendigvis tape – ideen om at frivillig handel er et null-sum-spill – er feil. Ved frivillige handel vil det skapes verdier, og alle involverte vil tjene.

Derfor blir det så feil det som sto på førstesiden av gårsdagens Aftenposten om databoomen i India; ”Datageniene er Indias nye vinnere. Nedkjølt og høyt lønnet sitter de i sin flotte høybygg … ” og ”Taperne [er] utenfor, i 42 varmegrader, bærer håndfaste arbeidere stein til IT-klossene som skal bygges”.

Aftenposten sier at bygningsarbeiderne er taperne. Men hvorfor er de tapere? Hvorfor har de pga IT-boomen fått det dårligere enn før? Aftenposten stiller ikke dette spørsmålet, fordi da ville det gått opp for enhver at inndelingen i taper og vinnere er feil. Bygningsarbeiderne har det ikke dårligere enn før, og derfor er de ikke tapere. Sannheten er at de ennå ikke er vinnere. Velstandsveksten er ennå ikke nådd frem til dem.

Ved et fritt marked (og vi sier ikke her at India har et fritt marked) vil alle komme bedre ut enn før, men ikke alle vil stige i velstand like raskt. Så det som er riktig er det motsatte av det Aftenposten gjør: det er feil å dele folk inn i vinnere og tapere, det som er korrekt er å de folk inn i de som har vunnet, og de som ennå ikke har vunnet (hvis man med å vinne mener å oppnå en høy levestandard).

De som hele tiden fokuser på det negative vil alltid finne noe å surmule over, og i dette tilfelle surmuler Aftenposten over at det fortsatt er mange fattige igjen i India. Fattigdom har vært menneskehetens svøpe til alle tider, og det er kun kapitalismen som kan løfte folk ut av fattigdommen. Vi gleder oss over alle de som har fått det bedre, og vi håper at stadig flere får høyere velstand. Men en forutsetning for dette er en rasjonell kultur, og da har India svært langt igjen, og stor grad av markedsøkonomi, dvs. kapitalisme.

Lørdag 24. april avholdt DLF sitt landsmøte.

Her kan man finne et videoopptak av formannens tale til landsmøtet.

I går skjedde det muligens en forferdelig togulykke i Nord-Korea, et av de siste gjenlevende kommunisttyrannier. (Vi sier at det muligens skjedde en ulykke; kommunistdiktaturer er sjelden villige til å slippe ut nyheter som stiller det i et dårlig lys.) De første rapporter fortalte at det kanskje var så mange som 3000 døde og skadede. I så fall er dette en forferdelig katastrofe.

Men denne tragedien faller inn i et mønster: det skjer mange ulykker over hele verden, men svært få av dem skjer i Vesten. De fleste store ulykker – flykrasj, togulykker, eksplosjoner i kraftanlegg, etc. – skjer i relativt fattige land. Nord-Korea er ekstremt fattig, og befolkningen blir f.eks. stadig rammet av hungersnød. Slik må det gå når produksjonen er organisert på kommunistisk vis. Dette tyder på at det som forhindrer ulykker er velstand.

I et velstående samfunn har man økonomiske ressurser til å sørge for sikkerhet, og det har man ikke i fattigere land. Så hvis man vil øke folks trygghet og sikkerhet, må man ha økonomisk velstand. Og det er kun en ting som kan gi økonomisk velstand, og det er markedsøkonomi.

Vi ønsker at alle mennesker over hele verden skal få ta del i den velstand som nå finnes i Vesten. Men for å få dette til, må landene utenfor Vesten organiseres i samsvar med de prinsipper som markedsøkonomien bygger på: respekt for eiendomsretten, ingen statlig innblanding i folks frivillige handel, et effektivt politi- og rettsapparat som tar seg av de som initierer tvang mot andre. (En slik organisering forutsetter dog en utbredt rasjonalitet i befolkningen.) Denne samfunnsmodellen vil gi økonomisk vekst, og dette vil etter hvert føre til utbredelse av effektive sikkerhetstiltak overalt hvor det er nødvendig.

Det er altså kun en markedsøkonomi som kan gi velstand, og dette er det eneste som kan redusere antall ulykker av den typen som i går skjedde i Nord-Korea.

Igjen er vi rammet av streik. Transportarbeiderne streiker for høyere lønn (de eksakte detaljer de streiker for er irrelevante her), og dette har de selvsagt full rett til. Arbeidsgiverne som rammes har svart med å iverksette lockout, noe de har all rett til.

Vi håper at streiken vil bli kortvarig, og at den ender med et resultat som alle involverte kan leve godt med.

Men det er et annet element vi vil nevne. Streik betyr at noen ansatte legger ned sitt arbeid, i samsvar med inngåtte avtaler, for å få høyere lønn eller bedre arbeidsbetingelser. Men dersom andre da vil overta dette arbeidet, så har de all rett til dette. Mao. det som kalles streikebryteri bør være lovlig.
Dessverre her i tidligere tider en del fagorganiserte trakassert og brukt vold mot streikebryterne. Men streikebrytere er kun mennesker som er villige til å arbeide for lavere lønn enn det som de fagorganiserte krever. Dette har de all rett til, og dersom disse trakasseres av fagorganiserte, så begår de fagorganiserte kriminelle handlinger, og de bør straffes. (Formelt er nok streikebryteri lovlig i dag, men realitetene har vært annerledes i og med at trakassering av strekebrytere ikke er blitt fulgt opp av rettsapparatet.)

Streikebryteri er på ingen måte umoralsk. Streikebryteri er like moralsk som å selge varer/tjenester billig, noe alle benytter seg av på andre områder hele tiden.

De fagorganiserte som trakasserer streikebrytere er å sammenligne med – og dette er ikke reelle eksempler - folk fra Microsoft som trakasserer de som jobber med Linux. De som trakasserer streikebrytere er å sammenligne med folk fra Ferner Jacobsen som trakasserer de som jobber hos Dressman. De som trakasserer streikebrytere er å sammenligne med folk fra Bagatelle som trakasserer de som jobber hos McDonalds.

En fagforening er nærmest en monopolist, og dersom fagforeningsmedlemmer trakasserer streikebrytere, så er disse å sammenligne med en monopolist som bruker vold for å hindre konkurranse og for å opprettholde sitt monopol. Ethvert anstendig menneske er mot at monopolister skal bruke vold for å hindre konkurrenter i å utfordre sitt monopol.

La oss håpe at denne streike forløper uten at streikebrytere blir trakassert.

Et av formålene med en ideologi er at det setter en i stand til å se enkelthendelser i en større, integrert helhet. Den som ikke har noen ideologi, vil kun observere enkelthendelser uten sammenheng, og vil oppleve verden som et kaos, Den som har feil ideologi, vil oppleve at det stadig skjer ting som han ikke forstår eller som stemmer overens med hans ideologi.

DLFs ideologi er liberalismen, som innebærer at det er det enkelte individ selv som bør ha rett til å styre sitt liv, sin eiendom og sin inntekt slik det selv finner riktig, dog slik at det ikke initieres tvang mot andre. Dette vil gi opphav til en fullstendig markedsøkonomi uten tvangsinnblanding fra det offentlige, og vi mener at kun dette vil gi et samfunn preget av fred, harmoni og stigende velstand. Vi hevder også at dersom initiering av tvang blir et alminnelig prinsipp, slik det er i dagens system, vil dette føre til et samfunn i forfall: stigende skatter, økende byråkrati, mer sløsing av offentlige midler, mer byråkrati og inkompetanse.

På førstesiden i dagens Aftenposten finner vi omtale av en rekke saker som slutter opp om det syn at liberalismen er en korrekt ideologi. En overskrift sier at ”Flyprisforskjellen nesten borte”. Stor grad av fri konkurranse mellom flyselskaper har altså gitt lavere flypriser. En anen overskrift sier at en kunstner ”Nekter å gi kunst til staten”. Artikkelen det henvises til forteller om en kunstner som vil etablere en privat stiftelse som skal forvalte hans verker, fordi han ”tar ikke sjansen på at Oslo kommune eller noe statlig får tak i bildene. De kommer bare til å pakke dem inn i sagflis og putte [bildene] i fryseboksen, [slik de har gjort mange ganger tidligere]”.

En overskrift forteller at ”Smutthull vil gi billig arbeidskraft fra øst”, og sier at dagens lovverk vil kunne åpne for billig arbeidskraft, noe som vil føre til at mange arbeider som i dag ikke blir utført fordi høye skatter og avgifter har gjort det for dyrt å benytte norske arbeidere, nå vil kunne bli utført av folk som er billigere å bruke.

Den siste overskriften vi tar med er følgende: ”Oslofjorden mangler brannberedskap”. De som er ansvarlige for dagens orden hevder at viktige ting ikke kan overlates til private, det offentlige m sørge for slike ting. Nå viser det seg at heller ikke det offentlige klarer å løse problemene.

DLF vil altså at den enkelte selv skal disponere sine penger, og vi ser ovenfor eksempler på at når det offentlige trekker seg ut og deregulerer, da vil problemer forsvinne. Vi ser også ovenfor at der hvor det offentlige fortsatt blander seg inn, der er det fortsatt problemer. Hva vil så de andre partiene – V, KrF, H, FrP, Sp, Ap, SV foreslå som løsning på disse problemene? Jo, de har alle som en kun ett løsningsforslag: det offentlige må bruke mer penger. Og også dette har vi et dagsferskt eksempel på, dog ikke fra Aftenposten: I NRKs FrokostTV ble det opplyst at KrF nå vil øke norsk u-hjelp med 5 mrd kr til 1,3% av statsbudsjettet. Og dette til tross for at listen over mislykkede u-hjelpsprosjekter er praktisk talt identisk med listen over u-hjelps-prosjekter. Høyres Inge Lønning vra i studio og uttalte seg noe forsiktig met dette, men siden Høyre gjør hva som helst for å få sitte i regjering sammen med KrF. Så vi egner med at Høyre også i denne saken vil ende opp med å være svært imøtekommende overfor KrF.

Så valget er mellom DLF, og storkoalisjonen bestående av V, KrF, H, FrP, Sp, Ap, SV: Storkoalisjonen synes det er greit at det offentlige tar ca 70% av det folk flest tjener, vi synes at det er den enkelte selv som skal disponere det han tjener. Vi mener at kun dersom den enkelte selv kan styre sitt, kan vi få et samfunn preget av fred, harmoni og velstand. Og i motsetning til de som støtter de andre partiene får vi ikke hver gang vi ser avisenes førtsesider en rekke eksempler som viser at vårt syn er feil. Tvert imot.

I går viste TV2 en reportasje om aktiv dødshjelp: et opptak viste en meget syk kvinne som ønsket å dø, og det ble fortalt at hun fikk hjelp av en lege til å avslutte sitt liv. I morges uttalte en advokat på TV2 at de som ufører aktiv dødshjelp ikke bør straffes. Vi kan med dette regne med at debatten om dette prinsipielt viktige spørsmålet vil blusse opp igjen.

Det tilhengerne av aktiv dødshjelp mener er følgende: dersom en person på grunn av sterke lidelser og intet håp om helbredelse selv ønsker å avslutte sitt eget liv, og ikke er i stand til å avslutte sitt eget liv uten hjelp, bør det være lovlig for andre å hjelpe til med dette.

Dette standpunktet følger opplagt fra det klassiske liberale prinsipp om at det er den enkelte selv som har rett til å disponere sitt liv slik han selv ønsker (dog slik at andres rettigheter ikke krenkes). Dette innebærer selvsagt retten til å avslutte sitt liv dersom man ønsker det. Det som kjennetegner motstanderne av aktiv dødshjelp er at de 1) ikke synes at lidelse er noe som man bør unngå, og 2) stiller spørsmålstegn ved hva som er et verdig liv, og om hvem som skal avgjøre dette.

Vårt syn på dette er at lidelser er et onde og bør unngåes, og at det er opp til den enkelte person selv å avgjøre om hans eget liv er verdig eller ikke.

Når aktiv dødshjelp blir tillatt, vil det naturligvis bli behov for en rettsinstans som skal avgjøre om personens ønske om å få hjelp til å begå selvmord virkelig er reelt.

Dersom man står fast på prinsippet om at det er den enkelte selv som må avgjøre dette, er det heller ingen risiko for det som «slippery slope»-argumentet advarer mot: at staten etter hvert avgjør hvem som skal avlives og hvem som skal kommanderes til å utføre avlivningen.

Den som går imot å legalisere aktiv dødshjelp går inn for at folk bare skal finne seg i sterke lidelser i lang tid, kanskje i flere år, uten håp om helbredelse. Dette er et grovt umenneskelig standpunkt. DLFs syn er altså at aktiv dødshjelp bør bli lovlig.

I mange år har skipsfartsnæringen hatt så dårlige betingelser i Norge at de i stigende grad har flagget ut. Dette er tragisk, fordi skipsfarten representerer en stor verdiproduksjon. Grunnen til utflaggingen har vært, for å si det kort, at staten har gitt rederiene betingelser som det har vært vanskelig eller umulig for rederiene å tilfredsstille.

Nå ser det ut til at betingelsene for skipsfarten kan bli noe bedre. Før påske la regjeringen frem en skipsfartsmelding, og hovedpoenget i denne ser ut til å være at rederiene får sitt ønske om like vilkår med EU oppfylt. Norsk maritim næring har gjort det helt klart at hvis rederiene ikke nå får samme rammebetingelser som EU, så flagger rederiene ut. For oss virker det underlig at Norge skal tilby sine redere svært dårligere vilkår enn de kan få ellers i Europa.

Da skipsfartsmeldingen ble fremlagt før påske, fokuserte næringsminister Ansgar Gabrielsen på at det avgjørende element er at norsk skipsfartsnæring skal få samme rammebetingelser som sine konkurrenter i Europa. Viktige elementer for den europeiske skipsfartspolitikken er nettolønn for sjøfolk og skatt. I tillegg blir tonnasjeskatten på 338 millioner kroner i fjor halvert.

Vi setter pris på denne kursendringen som regjeringen legger opp til. Norges høye skatter og avgifter driver produktive mennesker og virksomheter ut av landet. Vi mener at det burde vær motsatt: lave skatter burde brukes for å tiltrekke produktive mennesker til Norge.

Vi tror ikke at dette vil være realistisk med det første, men Norge bør gjøres om til et skatteparadis. Med lave skatter og avgifter vil produksjonene stige, og velstanden vil stige for alle.

Også de andre partiene burde innse at veien til velstand for befolkningen ikke går gjennom å beskatte de produktive og verdiskapende, men ved å la de produktive få så gode betingelser som mulig. Etter vårt syn betyr dette at de produktive skal ha frihet til å produsere og til å disponere det de verdier de skaper. Med skipsfartsmeldingen virker det som om regjeringen foretar en liten kursjustering i retning av vårt syn, men kun på et svært begrenset område. Vi håper at i de neste årene vil kursen i stadig større grad bli lagt nærmere DLFs linje. Kun dette kan sikre Norges velstand.

I de senere år har det blitt stadig vanskeligere å avsløre avisenes aprilspøker. Grunnen er at politikerne de siste år svært ofte har kommet med så mange merkverdige forslag at de kan se ut som aprilspøker.

Det siste i denne lange rekken er den nye røykeloven, som trer i kraft 1. juni. Den sier at det på alle serveringssteder skal være forbudt å røyke. Eieren av stedet er ansvarlig for at ingen røyker, men dersom en gjest allikevel røyker så er det ikke gjesten som skal straffes, det er eieren. Og nå kommer noe som er enda mer merkverdig: restaurantens betjening kan ikke kaste gjesten ut. Betjeningen kan selvsagt anmode gjesten om å slutte å røyke, men hvis han ikke vil stumpe røyken, så blir restauranten bøtelagt!

Altså: hvis gjesten ikke vil følge betjeningens anmodning om ikke å røyke, så blir ikke gjesten bøtelagt, den som blir bøtelagt er serveringsstedets eier. (Nei, dette er ikke en aprilspøk.)

Dette er ikke lenger en komedie, det er blanding av farse og tragedie. Og det viktigste resultatet av hele denne prosessen er en enda større politikerforakt og en enda mindre respekt for lov og rett.

Den eneste siviliserte løsning på dette – og på alle andre politiske spørsmål – er en full respekt for individers rettigheter. Dette innebærer en full respekt for eiendomsretten. Og dette innebærer igjen at det er den som eier en eiendom har rett til å bestemme hvorvidt det skal være tillatt å røyke de eller ikke. Det er dette DLF går inn for.

OPPDATERING:
Det var NRK som i morges meldte at røykeloven forbyr betjeningen å kaste ut gjester som røyker: http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_ostlandssendingen/3697979.html

Nærmere undersøkelser har likevel vist at denne påstanden er falsk. I henhold til røykelovens § 6 har eier full rett til å kaste ut gjester som ikke etterkommer betjeningens pålegg om å stumpe røyken.

Til tross for at dette siste absurde kravet fra myndighetene viste seg å være falskt, holder vi fast på at røykeloven som sådan er en skam, og en soleklar krenkelse av individets rettigheter.

Les hele røykeloven her: http://www.tobakk.no/roykfritt04/lovtekst.htm

Les direktoratets FAQ her: http://www.tobakk.no/roykfritt04/index.htm

Kriminaliteten som følger av forbudet mot narkotika fortsetter å øke. NRK forteller i dag, etter å ha innhentet opplysninger fra politikamre i de store byene, at ”Truslene er tøffere og iverksettes oftere enn før” og at ”Beinbrudd og annen grov vold blir gjennomført for å inndra narkotikagjeld.”

NRK: ”Historiene er de samme: For å inndrive narkotikagjeld, begås det grovere vold nå enn før. Folk blir slått med balltre, jenter må betale gjeld med seksuelle tjenester, og sykehusinnleggelser er ikke uvanlig. … I Tromsø alene er seks voldssaker knyttet til narkotikagjeld etterforsket den siste tiden. Aldri før har så mange saker vært etterforsket samtidig.”

Løsningen på dette enorme problemet er en full legalisering av narkotika. Ved en legalisering av narkotika vil stoffene komme i vanlig salg, og prisene vil bli langt lavere enn i dag, siden selgere da til forskjell fra i dag ikke vil ha behov for å kompensere risiko med høy pris. Da vil de som ønsker å bruke disse stoffene kunne kjøpe dem til priser som er langt lavere enn i dag, og brukerne vil da ikke måtte bruke enorme beløp på narkotikabruk.

Dagens forbud mot narkotika fører ikke bare til at narkotikabrukerne blir utsatt for vold fordi de ikke klarer å betale sin gjeld til selgerne, forbudet fører også til at narkotikabrukere begår innbrudd, ran og overfall for å finansiere sitt forbruk, noe som selvsagt rammer vanlige, fredelige mennesker. Dessuten fører forbudet til at politiet bruker store ressurser på å etterforske smugling og salg av narkotika når de isteden kunne bruke sine ressurser på reell kriminalitet.

DLF går selvsagt inn for en full legalisering av narkotika: alle voksne bør kunne kjøpe og bruke hva de måtte ønske av narkotiske stoffer.

I Norge er det det offentlige som driver det meste – skole, helsetilbud, pensjonsordninger, barnehaver, sykehjem, osv. Kvaliteten på disse tilbudene blir stadig dårligere, og derfor settes det med ujevne mellomrom i gang reformer på et og et område. Formålet med disse reformene skal være å gjøre tilbudet bedre og mindre kostnadskrevende. Dette er altså formålet. Hva resultatet blir er lett å forutse for enhver liberalist: alt blir etter reformene enda dårligere. Når man i ettertid skal vurdere reformene, viser det seg at denne spådommen var korrekt. Det finnes en rekke eksempler på dette: Reform 94 i skolen, politireformen, en rekke skattereformer, osv.

Men la oss her kun se på en av disse reformene: Sykehusreformen. Overlege Olaf Bakke skrev nylig (30/3) i Aftenposten at ”Sykehusreformen har ført til uro, frustrasjon og utrygghet … Fagfolk har nå en svekket og uklar rolle. Ledernes tid og krefter brukes på veiene mellom sammenslåtte sykehus og til stadig nye urealistiske planer, som lever knapt så lenge som det tar å utvikle dem. Oppsamlet underskudd er nå tre milliarder og øker. Ansatte i tusenvis trues av oppsigelser … byråkrati, lønninger og pensjoner vokser mens kvalitet og effektivitet i tjenesten avtar”.

Liberalister vet at slik må det gå når det offentlige er involvert i ting som det offentlige ikke har noe med – og det offentliges eneste oppgave skal være å beskytte oss mot kriminelle (og mot angrep fra fremmede stater).

Løsingen på disse problemsområdene er en full privatisering av skole, helsevesen, pensjoner, bankvesen, osv. Kun når folk har frihet til å gjøre hva de ønsker så lenge de ikke krenker andres rettigheter, og holdes ansvarlig for sine valg, kan man få et velferdssamfunn, dvs. skole, helsetilbud, pensjonssystemer etc., som virkelig gir kvalitet.

Grunnen til at det går galt – må gå galt - når det offentlige blander seg inn er mange, og vi vil ikke redegjøre for alle disse her, men en viktig årsak er at når det offentlige står for tilbudet, så er der ingen klar sammenheng mellom den som mottar en tjeneste og den som betaler for den. (I et privat system er den som mottar og den som betaler den samme.) Skole, helsevesen og pensjoner i dag er slik at alle får disses tjenester mer eller mindre ”gratis” fra det offentlige, og derfor har den som mottar tjenesten ingen direkte maktmidler overfor tilbyder. Dersom vi får en dårlig vare eller dårlig service i en privat forretning, går vi til konkurrenten. Men dersom vi får dårlig kvalitet eller service på et sykehus eller en skole, så har vi i dagens system ingen muligheter til klart å vise vår misnøye. Derfor vil offentlige tilbud på områder som burde vært private alltid bli dårligere og dårligere.

Løsningen er altså en fullstendig privatisering. Kun når det offentlige holder seg til sine legitime oppgaver, kan vi få et samfunn preget av harmoni og stadig stigende velstand. Når det offentlige, som i dag, tar på seg stadig flere og flere oppgaver, vil vi få den motsatte utvikling: vi får synkende velstand, vi får, som overlege Bakke sa det om dagens tilstand innen helsevesenet: ”uro, frustrasjon og utrygghet”. Og jo flere ”reformer” det offentlige velferdstilbudet blir utsatt for, jo verre vil det bli.

De siste dagers utvikling viser tydelig at det er store problemer i Irak. Ett år etter at USA og de allierte hadde vunnet krigen mot Saddams terrorregime, intensiverer nå ulike muslimske grupper sitt opprør mot de alliertes styre.

USA og de allierte hadde all rett til å invadere Irak for noe over ett år siden. Det er hevet over tvil at Irak var innblandet i flere terroraksjoner rettet mot USA. Likeledes finansierte Saddam en rekke terrorgrupper som angrep andre vestlige land, bl.a. Israel. Landområder i Irak ble også brukt som treningsområder av ulike terroristgrupper. I tillegg var Saddam Hussein en tyrann av historiske dimensjoner, og bare av den grunn burde han avsettes.

USAs ledere var overbevist om at når Saddam var avsatt, ville befolkningen hilse amerikanerne som befriere, og de ville med glede ta imot det demokratiet som USA og de allierte ville innføre i Irak.

Her var nok de amerikanske ledere for naive. Befolkningen i Irak er preget av ideologier som ikke setter individuell frihet høyt. Selv om befolkningen hatet Saddam Hussein og gledet seg over at han ble avsatt, har de også lite til overs for de verdier som USA og Vesten representerer: individualisme, frihet, materiell velstand.

Det er disse verdiene som opprørene i Irak nå kjemper mot. Opprørene kjemper for at Irak skal bli et land preget av islamske verdier: selvoppofrelse, fattigdom, sterk politisk styring - de ønsker at Irak skal bli et religiøst diktatur.

Vi har tidligere gitt uttrykk for at det ville ha vært helt legitimt av USA og de allierte kun å ødelegge Iraks muligheter til å støtte terrorister og å avsette Saddam uten å forsøke å gjøre Irak om til et nogenlunde fritt og demokratisk samfunn.

USA valgte ikke denne løsningen. De ville gjøre om Irak til et demokrati, og med dette formål her de i et års tid forsøkt å etablere ulike irakske maktorganer og overgangsordninger til selvstyre.

Men når vi se på den relativt betydelige støtten opprøret har, og hvor barbariske opprørene handler (de lynsjer eller kidnapper hjelpearbeidere, truer dem på det groveste, og bruker dette til å forsøke presse land som har soldater i Irak til å trekke troppene ut), så viser dette at det er langt igjen til at Irak kan bli et sivilisert land.

Hva bør gjøres nå? USA og de allierte må bare styrke sin kontroll over Irak. De må sende nok soldater slik at dette blir mulig. Alle vestlige land, også Norge, burde være med på dette. Et islamsk Irak vil støtte fremtidige terroraksjoner mot Vesten, mens et Irak hvor islam ikke er den styrende ideologi, vil ikke være en trussel mot Vesten.

Dessuten må de allierte innse at dette er en krig, og føre den så effektivt som mulig.

La oss avslutningsvis si til de som påstår at det ville ha vært bedre hvis Saddam fortsatt hadde sittet ved maken (som blant andre FN-byråkraten Hans Blix har påstått), at et stor antall irakere kontinuerelig ble torturert og drept av Saddams terrorstyre, og at når Saddam på en eller annen måte mistet makten (enten ved at han døde eller at han ble utsatt for et kupp), så ville landet oppleve sterke uroligheter og nær borgerkrigslignende tilstander; slikt skjer alltid i land som er sammensatt av ulike grupper som holdes i sjakk av en sterk diktator - se. feks. det som skjedde i Jugoslavia etter at Tito døde.

Noen ganger blir forskjellen mellom hva politikerne gjør (eller truer med å gjøre) og hva kriminelle gjør, ganske liten.

Avisene forteller i dag at tobakkprodusenten Philip Morris betaler til EU syv milliarder kr for å slippe rettssak. Grunnen er at EU anklager Philip Morris for storstilet smugling, og tobakksgiganten betaler pengene for for å slippe både rettssaker og innrømmelser.

Nå er det ikke slik at Philip Morris selv smugler, det som skjer er at store mengder tobakk blir solgt til EUs naboland, langt mer enn disse landene selv kan bruke, og så blir tobakken smuglet derfra og inn i EU.

EU-landene regner med at de taper flere hundre millioner dollar i året i tollinntekter på denne trafikken.

Nå har Philip Morris altså gått med på å gi EU og ti av medlemslandene tilsammen en milliard dollar, eller syv milliarder kroner de neste tolv årene. Avtalen kommer etter mange års forhandlinger og trusler om rettssaker. For tobakksindustrien er det viktig å rydde unna så mange konflikter med myndighetene som mulig.

Vi kan ikke se annet enn at dette er en ren utpressing fra myndighetenes side. DLF er tilhenger av frihandel; vi mener at enhver har rett til å frakte med seg over landegrensesene hva han måtte ønske av fredelige varer. Å hindre dette er rettighetskrenkende, og burde være kriminelt. Vi har mange ganger hevdet at lover og bestemmelser som innebærer krenkelse av rettigheter, fører til en sterk økning i den reelle kriminaliteten. Lover og regler mot smugling fører til reell kriminalitet, og til at politikerne kan drive ren utpressing mot lovlydige borgere og firmaer.

Det som skjer i denne og mange andre saker er at politikerne legger større og større byrder på de som produserer, og det vil etter hvert føre til at mer og mer produksjon blir presset over i den svarte økonomien, og at samfunnet da i stadig større grad vil bli preget av lovløshet. Og dette er en skremmende utvikling.

Det tragiske ranet i Stavanger i går, hvor en politimann ble drept, har ført til en diskusjon om hvordan man kan bekjempe kriminalitet av denne typen. Det vanligst spørmålet som hittil har vært opp er hvorvidt politiet bør bevæpnes. (Politifolk i vanlig tjeneste i dag er ikke bevæpnet.)

Spørsmålet om bevæpning av politifolk er et helt feil utgangspunkt. Det som må skje, og det eneste som kan redusere kriminaliteten (og vi snakker om reell kriminalitet, dvs. rettighetskrenkede handlinger) er følgende: 1) alle barn må læres opp til å styre sitt temperament, til ikke å bruke vold, og til å respektere det andre eier, kort sagt til ikke å begå kriminelle handlinger, og 2) de som begynner en kriminelle løpebane må tidlig i "karrièren" idømmes svært strenge straffer.

I dag er det dessverre slik at mange familier ikke fungerer som familier, delvis pga. den familiepolitikk som er blitt ført, og mange gutter får heller ikke den oppdragelse som er nødvendig. Og de straffene som kriminelle blir idømt er svært milde.

(La oss også kort nevne et par andre elementer som er med på å øke kriminaliteten: forbudet mot narkotika fører til at dette er en bransje med store fortjenestemuligheter, noe som også er med på å øke den reelle kriminaliteten. Staten fører også en økonomisk politikk som medfører arbeidsløshet, og dette fører også til at enkelte, når det er vanskelig å få jobb, velger en kriminell løpebane).

Om det angjeldende ranet leser vi i dagens aviser at politiet etterforsker et "kjent ransmiljø", og at de etterlyser navngitt personer. Dette må bety at disse mistenkte har begått alvorlige lovbrudd tidligere, og at de nå er på frifot. Og det er her løsningen ligger: de som begår alvorlige lovbrudd må idømmes så strenge straffer at de blir isolert fra samfunnet og ikke kan begå flere kriminelle handlinger. Sagt på en annen måte: alle kjente ransmiljøer skal kun finnes ett sted: i fengsel.

Det eneste rettsapparatet kan gjøre med kriminaliteten er å sette kriminelle i fengsel, Løsningen på kriminalitetsproblemet er ikke å bevæpne politiet, løsningen er å sette de kriminelle i fengsel tidlig i deres karrière. Da vil det raskt bli så lite kriminalitet av vi til og med vil få svært liten bruk for politiet.

Den strategien som samfunnet hittil har ført overfor kriminelle - å være ettergivende og snill mot dem i håp om at de da velger å slutte med sine lovbrudd - er helt feil. Den strategien vil bare føre til at kriminaliteten øker. De som er tilhengere av en slik mild og ettergivende er moralsk sett medskyldige i drapet på politimannen i går, og i all annen elendighet som kriminaliteten påfører uskyldige mennesker.

De siste hendelser i Spania viser tydelig at det linjeskift som den nye regjeringen la opp til ikke hadde den ønskede effekt.

Etter det forferdelige terrorangrepet i Madrid 11. mars, hvor nesten 200 sivile spanjoler ble drept av islamister, trodde både den da sittende konservative regjering, og den venstreorienterte regjering som ble valgt noen dager senere, at årsaken til angrepet var Spanias støtte til USA og de allierte i krigen mot islamistene, og at en mer forsonlig holdning overfor islamistene ville føre til at terroristene ville la Spania være i fred.

Så er ikke skjedd. Denne strategien er feil. Etter Spanias kursomlegging, som bl.a. innebar varsel om en tilbaketrekning av soldater fra fra Irak, har det vært flere angrep på Spania: Det er oppdaget flere bomber på jernbanenettet, spanske soldater i Irak er angrepet av islamister, og i går sprengte tre terrorister som planla nye attentater, seg selv i luften heller enn å overgi seg til spansk politi (de ødela den boligblokkene de oppholdt seg i, og også en politimann ble drept).

Dette viser at ettergivenhet overfor terrorister ikke fører til at terroristene finner seg andre mål. Ettergivenhet blir av islamistene tolket som svakhet, og som en oppmuntring til flere angrep.

Vårt syn er at den pågående krigen mot islamistene føres alt for forsiktig og svakt, og at Vesten bør føre denne krigen så effektivt som overhode mulig. Hvis krigen ikke blir ført på så ikke skjer, har vi tapt på forhånd.

To kamphaner fra hhv FrP og Høyre duellerte i går temaet rasisme og ”gjensidig respekt og forståelse for det flerkulturelle”, og et referat av ordvekslingen er gjengitt i Aftenposten i dag.

I slike sammenhenger blir sjelden de viktige ord som benyttes gitt en klar betydning, og da kan det bli det uklart hva debatten handler om. Ofte blandes også rase og kultur sammen, selv om disse er svært forskjellige begreper. La oss derfor her presisere disse viktigste begrepene. Rasisme er den forestilling at et individs overbevisninger, verdier og karakter er bestemt ikke av vedkommendes egne valg, men er medfødt, og at slike karakteristika varierer fra ”rase” til ”rase”.

Etter vårt syn er slike egenskaper ikke medfødt, de er resultat av den enkeltes egne valg, og vi tar derfor sterkt avstand fra all rasisme.

En kultur er summen av de intellektuelle verdier som i betydelig grad er akseptert i en befolkning, og som har influert befolkningens skikker og vaner. Og kulturer er forskjellige: ulike kulturer har ulike verdihierarkier, og vi er sterkt uenige i det syn at alle kulturer fortjener respekt.

Etter vårt syn fortjente den kultur som dominerte i Tyskland på 1930-tallet ingen respekt. Også i dag finnes det kulturer som står for sterkt menneskefiendtlige verdier, og vi har ingen respekt for disse.

Kulturer som for eksempel er sterkt kvinneundertrykkende, som er sterkt religiøse og dermed irrasjonelle, som ikke tillater ytringsfrihet eller politisk frihet, som ikke gir ramme for materiell velstand for brede lag av sin befolkning – slike kulturer har vi ingen respekt for.

Vi er dog tilhenger av individers rettigheter: dette innebærer at alle har rett til å gjøre som de vil, inkludert å være tilhenger av slike menneskefiendtlige kulturer, så lenge de ikke initierer tvang mot andre.

DLF er altså tilhenger av frihet, selvsagt også for de som er tilhengere av menneskefiendtlige kulturer, men vi har ingen respekt for slike kulturer. DLF tar også sterk avstand fra all rasisme.

Å bli utsatt for en voldelig handling er selvfølgelig er forferdelig opplevelse. Ikke bare blir man tvunget til å gjøre noe man ikke ønsker, ikke bare blir man frarøvet verdier, men man blir utsatt for en krenkende og opprivende hendelse som kan føre til store psykiske belastninger å mange år etterpå: man kan blir redd for å gå ut, man kan bli redd for å besøke en bank eller et postkontor eller en kiosk.

Også av denne grunn bør staten prioritere bekjempelse av kriminalitet svært høyt. Men hva skjer? I gårsdagens aftenutgave av Aftenposten leser vi på førstesiden: "Ransbølge mot Oslos butikker. Hittil i år har det vært 29 ran av butikker, kiosker og bensinstasjoner ... det er en fordobling i forhold til samme periode i fjor".

Dette viser at myndighetene overhode ikke tar kriminaliteten og dens ofre på alvor. Vi har heller ikke sett at noen politikere i det siste har rykket og sagt noe om dette, og vi kan ikke huske å ha sett andre politikere komme med forslag som reellt sett kan redusere kriminaliteten.

DLFs syn ser følgende: En av grunnen til den økende kriminaliteten er at politiet er overbelastet, og at fengslene er fulle. Dette kan avhjelpes ved å legalisere alt som har med narkotika og porno å gjøre. (Porno som involverer bruk av barn skal forstatt være streng forbudt, selvsagt.) Så må det etableres lovhjemler som innebærer at domstolene kan idømme overfallsmenn, svindlere, ranere og innbruddstyver strenge straffer. Så må alle som blir tatt for ran, innbrudd, overfall, tyverier og svindel idømmes disse strenge straffene.

Dette er den eneste måten på hvilken man kan sørge for at kriminaliteten praktisk talt blir borte. Kun da kan folk flest arbeide og ferdes i trygghet.

Løsningen finnes altså, men det er kun DLF som fullt og helt vil gå inn for å gjennomføre denne løsningen. Ingen av de andre partiene er i stand til å løse dette problemet. Sålenge DLF er et lite parti vil kriminaliteten fortsette å øke.