I de siste tiår år har politikerne påtvunget oss en rekke såkalte sikkerhetstiltak: påbud om bruk av bilbelte i bil, påbud om bruk av hjelm for visse typer syklister, osv. Men virker de etter hensikten?

Et oppslag i Aftenposten i dag forteller at et bestemt sikkerhetstiltak – fotobokser til overvåkning av veitrafikk – ifølge Politimetodeutvalget virker stikk i strid med sin hensikt: ”Slakter fotoboksene - frykter bremseulykker. Fotobokser medfører trafikkfare, ettersom mange bremser brått like før boksen. De er dessuten ikke egnet til å redusere gjennomsnittsfarten.”

Slik har vi sett det i en rekke tilfeller: tiltak som var ment å øke sikkerheten har ingen effekt, eller motsatt effekt av det som var formålet. En av grunnene til dette er at folk med sikkerhetsutstyr føler seg tryggere, og da ofte oppfører seg mer uforsiktig.

Så, i flere tiår er det med store kostnader innført ”sikkerhetstiltak” som sannsynligvis har liten eller ingen eller negativ effekt.

DLF er selvsagt mot alle slike statspålagte sikkerhetstiltak. Vårt syn er at tryggheten kun kan økes på følgende måte: ved at folk holdes ansvarlige for sine handlinger, og ved en jevnt stigende velstand.

Dagens politikk, som går ut på å kvele næringslivet, som produserer vår velstand, med skatt og byråkrati, og i stadig mindre grad å holde folk ansvarlige for det de gjør, vil på alle områder øke folks utrygghet.

Miljøbevegselen har i de siste 15 år fått stor oppmerksomhet omkring sine feilaktige påstander om at økonomisk vekst nødvendigvis medfører forsøpling og forurensning.

Selvsagt er disse påstandene gang på gang blitt tilbakevist av fagfolk, men allikevel har alle de store mediabedrifter fortsatt å spre miljøbevegelsens feilaktige påstander praktisk talt uten motforestillinger.

Men i dag skriver Aftenposten på sin førsteside at forurensingen er blitt mindre, og at ”Årsaken til den positive utviklingen er først og fremst at stadig mer av veksten skjer i tjenesteytende næringer, som forurenser svært lite”.

Økonomisk vekst betyr at produksjon skjer mer effektivt. Dette innebærer at vareproduksjon kan klare seg med færre og færre ansatte, færre og færre fabrikker, mindre og mindre sløsing (av råmaterialer, energi, plass, etc.). Dette betyr at forurensningen blir mindre. Dessuten vil økonomisk vekst medføre at det blir større muligheter til forskning, og dette kan igjen føre til utvikling av mer effektive produksjonsmetoder som forurenser mindre. Videre, en integrert del av økonomisk vekst er det fenomen at flere og flere tar arbeid i tjenesteytende næringer: For 200 år siden arbeidet praktisk talt alle med matproduksjon, nå er det kun noen få prosent av befolkningen som arbeider med slikt.

Så det er altså økonomisk vekst som må til for å få et renere miljø. Dette er selvsagt stikk i strid med miljøbevegelsens påstander som har gått ut på at vi må kraftig redusere vår levestandard for ikke å sprenge økosystemets tålegrense”. Sannheten er altså at dersom vi reduserer vår levestandard, så vil også forurensingen øke. Derfor: Ja til et rent miljø, noe som kun kan oppnåes med økonomisk vekst.

(Postscript: Aftenpostens artikkel er dog skandaløst uetterrettelig; den inneholder setninger av typen ”Bedrifter legges ned og arbeiderne sies opp. Jo større ledighet, jo renere luft, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.” – Aftenposten påstår altså at det er den økede ledigheten som er årsak til at miljøet er blitt renere. Grunnen til at produksjonsarbeidere ikke går inn i tjenesteytende næringer, men over i ledighet er et resultat av den økonomiske politikk som føres av myndighetene. Men å forstå slike sammenhenger er nok av opplagte grunner utenfor en Aftenpostenjournalists arbeidsområde.)

Igjen er en ny skattemodell på trappene. Hver gang man tidligere har ryddet opp i skattejungelen – eller forsøkt, så har skattesystemet bare blitt mer komplisert, og den totale skattebyrden har stort sett øket for de fleste. I dag er det slik at de med normale inntekter betaler ca 70 % av det de tjener i samlede skatter og avgifter til det offentlige. Dette betyr at for hver 100-lapp man tjener, så går 70 av disse kronene til stat og kommune, hvor de disponeres av folk som Jagland, Sponheim, Svarstad Haugland & co.

La oss her kun se på et par eksempler på hva vi kan vente oss. Finansminister Foss, fra Høyre, sier med stolthet i stemmen at regjeringen legger opp til en reduksjon og deretter fjerning av fordelsbeskatningen ved å bo i egen bolig. Dette høres jo meget bra ut.

Men samtidig ser det ut til at de ønsker å slippe kommunene fri i deres boligbeskatning. Så da er det stor fare for at for den enkelte som må betale skattene ikke kommer bedre ut enn tidligere.

Et helt annet type eksempel så vi i VG på lørdag. Der gjengis beregninger som innebærer at folk med lav lønnsinntekt – for eksempel deltidsansatte – vil få større skatt med dem nye modellen (NB. Denne modellen er ikke fremlagt ennå, så dette er kun ”educated guesses”.) VGs tabell viser at folk med en årsinntekt på 70 000 vil få en skatteskjerpelse på 1344 kr.

Vi kunne tatt med flere eksempler, men lar det være med dette. Poenget er at skattesystemet virker ”urettferdig”, politikerne forsøker å ordne opp, skattesystemet blir da enda mer komplisert enn det var samtidig som skattebyrden blir enda høyere. Dette bekreftes av en tidligere statssekretær for Ap, som for noen år siden uttalte at "Man vet egentlig svært lite om virkningene av skattesystemet. Faktum er at skatteomlegningene de siste tiårene gjennomgående har hatt helt andre virkninger enn planlagt".

DLF er imot enhver forandring av skattesystemet. Grunnen er at forutsigbarhet er svært viktig for næringslivet. Når man legger om skattesystemet, blir rammebetingelsene for næringslivet helt annerledes, og dette vanskeliggjør langsiktig planlegging.

Det vi ønsker er at skattesatser skal reduseres. Da vil forutsigbarheten ikke bli påvirket av endringer i beskatningen.

Vi mener at den som en person tjener, tilhører ham selv. Vi mener at det er den som tjener pengene, som har rett til å disponere dem slik han eller hun ønsker. Tilsvarende gjelder for bedrifter.

Vi mener også at pengene blir mest fornuftig brukt når de blir brukt av de som har tjent dem. Mao. vi mener mesteparten av det som staten nå gjør, og som blir finansiert eller støttet med skatteinntekter – skole, helsevesen, trygdordninger, etc., bør overlates til private, og betales av den enkelte bruker enten direkte eller via forsikringsordninger. Etter vårt syn skal staten kun drive politi, rettsapparat og militært forsvar.

Kun dette vil etter vårt syn gi et harmonisk samfunn i stabil vekst.

Det ser ut til at regjeringen vil fremlegge forslag om en meget moderat skattelette, selv om det høres mer ut som en omrokkering av skatteformene. Vi i DLF er ikke så opptatt av "reformer" i skattesystemet, men av LAVERE skatter.

Vi hører kommentatorer og politikere snakke om inndekning om hvor mye skattelettelsen "koster staten". Spesielt morsomt er det å høre på Djupedal spørre hvorfor vi skal "gi" penger til de rikeste, når "vi" har så mange udekkede behov. Bare tøys alt sammen.

Skattepengene er alltid våre penger. Staten disponerer dem på våre vegne, og hver krone staten tar inn i skatt er forsatt vår, i den forstand at staten skal bruke den til vår fordel. Det er selvsagt en illusjon å tro at felleskapet kan bli enig om hva som utgjør vårt eget beste, og bare av den grunn alene må skattesatsene dramatisk ned. Kun vi selv er istand til, og har moralsk rett til å disponere våre egne penger.

Dernest hjelper det ikke å senke visse skattesatser dersom provenytapet (minsket skatteinngang) skal "dekkes inn" på annen måte. En skattesenking må alltid startes med et utgiftskutt, det vil si at noen av statens oppgaver må stanses eller reduseres. Utmerkede kandidater til rask avvikling er støtte til religiøse samfunn, næringsstøtte, sosialkostholdskampanjer og søplekultur.

Hvis det snakkes om skattelette uten utgiftslette, er det bare tomt prat.

Microsoft er nå av EU blitt ilagt en bot på 4,2 milliarder kr. Hvilken ond handling kan Microsoft ha begått for å fortjene en så forferdelig straff? – straffen er å sammenligne med 10.000 års straffarbeid. Har de svindlet millioner av mennesker? Har de kidnappet en skokk med småunger? Har de forurenset luft og vann? Nei, det de har gjort er ifølge EU langt verre enn dette. Det Microsoft har gjort er å inkludere sin Media Player som en integrert del av sitt operativsystem Windows.

Det som er så ille med det Microsoft her gjort er at de forsøker å gi sine kunder en så god deal at få eller ingen vil ønske å kjøpe tilsvarende produkter fra Microsofts mindre dyktige konkurrenter. For å beskytte de svake og udugelige konkurrentene til Microsoft pålegger EU nå altså Microsoft innen 90 dager å levere en europeisk utgave av operativsystemet Windows uten Media Player som en integrert del. EU mener at Microsoft ødelegger for konkurrentene og krever større åpenhet. I løpet av 90 dager skal Media Player være fjernet fra Windows som leveres i Europa. Og i løpet av 120 dager skal konkurrentene få kjennskap til Windows-hemmeligheter så deres egne produkter kan tilpasses og kjøres sammen med Microsoft-produktene.

Inntektene fra milliardboten skal fordeles slike at EUpolitikerne kan dele dem ut til sine foretrukne pressgrupper.

DLF synes at dette ikke bare er grovt urettferdig mot Microsoft, det er en forbrytelse at de blir ilagt denne boten. Microsoft har kun vært dyktigere enn sine konkurrenter, og det er en skam at slike vedtak som det EU nå har fattet, kan bli gjennomført.

Bystyremedlem i Oslo, Samira Munir, føler seg presset av Pakistans ambassadør i Norge til å gå bort fra sitt forsalg om å forby bruke av hijab for jenter i skoletiden. (Kilde er Aftenpostens aftennummer i går.)

Det finnes flere eksempler på at diplomater ved muslimske lands ambassader på lignede måter har grepet inn i norsk politikk og samfunnsliv. Vårt syn er at dersom slike ting forekommer, må de ansvarlige diplomater utvises umiddelbart. Det er helt uholdbart at utenlandske diplomater forsøker å utøve press på norske borgere og politikere.

La oss nevne ett poeng til: Muslimer nyter stor frihet i Vesten: de kan beholde sin tro, de kan bygge mosker, de kan drive misjon, osv. Dette er selvfølgelige rettigheter, og noe annet ville ikke ha vært et fritt samfunn verdig.

Men de krever enda mer: de krever for eksempel at offentlige institusjoner (for eksempel sykehus) tar hensyn til deres tro ved ikke å bruke et bilde av en gris som dekorasjon på barneavdelingen på et sykehus. Slike ønsker må de ikke få medhold i.

Men kunne ikke da muslimene selv gå foran med et godt eksempel ved selv å avvikle noen av de restriksjonene de selv legger på ikke-muslimer. Som kjent er det forbudt for ikke-muslimer å besøke Mekka. Kunne ikke da muslimene gå inn for at dette forbudet blir opphevet?

Muslimer har stor frihet i Vesten. Vestens borgere har ingen frihet i muslimske områder. Kunne ikke muslimene gått foran med et godt eksempel og opphevet forbudet for ikke-muslimer; da ville de tydelig kunne vise sin velvilje overfor annerledes tenkende.

Sist helg var tusenvis av demonstranter i gatene i mange av Vestens storbyer for å protestere mot USA og de alliertes krig mot terrorismen. De krevde at de allierte skulle trekke seg ut av Irak, og at de allierte med USA i spissen ikke skulle true land som Iran.

Hva var bakgrunnen for USA og de alliertes krig mot Afghanistan og Irak?
Siden 1980 har USA mistet ca 4000 sivile i terrorangrep utført av islamister som har mottatt støtte fra de tyranniske regjeringene i bl.a. Irak, Iran, Afghanistan, Syria og Libya. USAs krig er derfor en forsvarskrig, og USA fikk med seg en rekke land som allierte i krigen.

Hva er krigens resultater så langt?
Det tyranniske Taliban-regimet som styrte Afghanistan er fjernet, tyrannen Saddam Hussein er fjernet, og diktatorene i Libya og Syria er blitt mer forsiktige. Amerikanske militære enheter befinner seg i nærheten av land som Syria og Iran. Selvsagt er sitasjonene i Afghanistan og Irak langt fra slik de burde være – det forekommer terrorangrep både mot sivilbefolkningen og mot allierte soldater - men mulighetene for å etablere siviliserte samfunn der er langt større enn tidligere.

Videre om Irak: 25 millioner mennesker ble frigjort fra tyrannen Saddam Husseins regime, fengsler for barn ble stengt, tortur av opposisjonelle i stort omfang opphørte, en rekke massegarver er oppdaget, tusenvis av terrorister er drept, andre terrorsiter har mistet den støtten de fikk fra Saddams regime, et stort antall opposisjonelle som har skjult seg i årevis er nå kommet frem. Og befolkningen støtter frigjøringen, ifølge en meningsmåling er det kun 15 % av Iraks innbyggere som ønsker at amerikanerne skal trekke seg ut umiddelbart..

Det begynner også å gå bedre: I februar var antall angrep på frigjøringssoldatene det laveste noensinne, angrep på oljeinstallasjoner har falt med 75 % siden i høst. I en meningsmåling for BBC sier 60 % av irakerne at de har det bedre nå enn under Saddam, færre enn 20 % sier at de har fått det verre. 70 % forventer at de vil ha det enda bedre om et år. 80 % av landet er fredelig og noenlune sivilisert.

Hva er demonstrantenes agenda?
Demonstrantene mener at Vesten har seg selv å takke for terrorsimen, og mener at dersom Vesten trekker seg helt ut av arabiske områder, så vil vi slippe flere terroraksjoner. (Dette så vi tydelig i forbindelse med valget i Spania etter terroraksjonen i Madrid 11/3: mange mente at grunnen til terroraksjonen var Spanias støtte til USAs krig mot terrorismen, og den nye sosialistregjeringen har lovet å trekke Spanias støtte til USA i denne krigen ).

Det er klinkende klart at demonstrantene har samme syn på hvordan oppnå fred som mannen som var Englands statsminister i 1939, og som inngikk en fredsavtale med Hitler: de tror at man kan oppnå fred ved å inngå fredsavtaler med tyranner.

Dette er feil. Tyranner er bokstavelig talt livsfarlige, og man bør ikke forhandle med dem. Det man bør gjøre er å uskadeliggjøre dem så tidlig som mulig. Dersom man gjør som fredsbevegelsen ønsker og følger Chamberlains linje, vil resultatet bli en storkrig. Fredsbevegelsen er altså en bevegelse for krig. Islamister har erklært Vesten krig, og de kan kun bekjempes militært, de kan ikke bekjempes med passivitet, slik Fredsbevegelsen ønsker.

Hva bør man gjøre?
Vårt syn er at krigen mot islamistisk terrorisme bør føres så kraftig som overhode mulig: Lederne i de land som støtter terrorister bør uskadeliggjøre så raskt som overhode mulig. Alle terroristgrupper må bekjempes med nødvendige midler. Alle islamistiske miljøer bør overvåkes nøye, og alle som fremsetter reelle trusler må arresteres.

Selvsagt kan USA kritiseres: De kaller f.eks. ikke krigen for det den er, det er en krig mot fundamentalistisk islam/islamisme, de har ikke gjort noe med terrorismens arnested Iran, de har ikke gjort nok mht Saudi-Arabia. Men vår kritikk er den stikk motsatte av den som Fredsbevegeslen kommer med.

Dessverre ser det ut som om vår modell liten oppsluting. Chamberlains modell derimot har i dag betydelig oppslutning, så det er stor fare for at resultatet blir som det ble for Chamberlain: at det må en storkrig til for å nedkjempe tyranniet.

I morges klarte israelske styrker å eliminere HAMAS-lederen Sjeik Ahmed Yassin. I et vellykket attentat ble mannen som grunnla HAMAS drept.

Vårt syn, som vi her har gitt uttrykk for flere ganger, er at fordi Israel nærmest kontinuerlig siden 1948 har vært under angrep fra diverse terrorgrupper (HAMAS, alAqsa, Svart September, PFLP, Islamsk Jihad), må Israel eliminere ledere i disse terrororganisasjonene. Dette er helt legitimt; er man i krig er det legitimt både å angripe fiendens soldater, og å angripe fiendens militære og politiske ledere. Yassin, som gikk under tittelen HAMAS’ åndelige leder, var derfor et legitimt mål.

Vi er overbevist om at det som kalles konflikten i Midt-Østen kun kan løses når araberne fullt ut aksepterer Israels rett til å eksistere. I dag er det få på den arabiske side som godtar dette. Krigen mellom Israel og de arabiske naboer vil fortsette - med israelske seire - inntil den arabiske siden godtar Israels rett til å eksistere.

Den palestinske befolkningen må også innse at Israel er kommet for å bli, og de må slutte å støtte terrorangrep rettet mot tilfeldige sivile i Israel. Vi frykter at denne løsningen ligger langt frem i tid, men den vil komme nærmere hvis Israel klarer å eliminere lederne i de mange terrororganisasjonene som angriper Israel.

Et nytt nummer av tidsskriftet LIBERAL blir i disse dager sendt til de medlemmer og abonnenter som har fornyet medlemskap/abonnement for 2004. Bladet inneholder blant annet artikkelen "Islam - den ellevte landeplage" av Vegard Martinsen og "Miljøhysterikerne tar feil" av Ove Vanebo.

Abonnement kan tegnes ved å betale kr 140 til DLF, Postboks 510 Sentrum, 0105 Oslo, konto nr 1645 03 43866. Enkeltnumre, også eldre numre, kan bestilles ved å betale kr 35 til samme adresse. Dog er første nummer av LIBERAL dessverre utsolgt.

Igjen er det stridigheter på Balkan, som det har vært nærmest kontinuerlig i omtrent 1000 år. Avisene forteller at serbere og kosovo-albanere står mot hverandre, at de trakasserer hverandre, at de kaster stein på hverandre, at de skyter på hverandre, at de setter fyr på boliger som tilhører den andre gruppen, og at de brenner hverandres hellige bygninger.

Utgangspunktet for de siste dagers stridigheter er ifølge Aftenposten i dag at ”tre albanske gutter druknet etter at serbere skal ha jaget dem ut i en elv”. Det er ingen grunn til å tvile på at denne fremstillingen er korrekt, men det er heller ingen grunn til å tro at det like gjerne kunne vært motsatt, dvs. at albanere hadde jaget serbiske gutter ut i en elv.

Hvordan skal man da forstå denne konflikten? Dersom man baserer seg på vanlig presse, får man bare dag-for-dag rapporter om at noen fra den ene siden har drept folk på den andre siden, og at det har vært motsetninger mellom disse gruppene i omtrent 1000 år.

Vårt syn er at det er ideer som styrer; ideer styrer mennesker og derfor er det også ideer som styrer kulturer; de grunnleggende ideer som dominerer en kultur bestemmer kulturens innhold, og bestemmer hvordan individene som tilhører den i det store og hele oppfører seg. Hvilke ideer er det da som dominerer på de to sidene i denne konflikten? Dette er noe som det i den vanlige presse aldri blir lagt vekt på, og grunnen er at vanlige intellektuelle (som vi her definerer så omfattende at det inkluderer journalister) overhode ikke forstår at ideer har noen betydning; disse intellektuelle er ødelagt av marxistisk vås som sier at historien styres av økonomiske forhold.

Det er altså ideer som styrer. Hvilke ideologier finnes hos de to stridende parter i denne konflikten? Serberne er kristne, kosovo-albanerne er muslimer. Begge disse er selvsagt religioner, begge er derfor skadelige for mennesker på sikt.

Muslimene sløker å utbre sitt område, dels ved å jage ut kristne fra ”sine” områder, og dels ved å infiltrere kristne områder, for å spre islam. Og Koranen sier ”Dette er Skriften, – tvil har ingen plass. Den gir ledelse for de gudfryktige... De vantro, dem er det likegyldig om du advarer eller ikke. De vil ikke tro. Gud har forseglet deres hjerter og deres øyne er dekket. For dem er en svær straff i vente…. Vi har gjort klar en smertelig straff for dem som ikke tror på det kommende liv … De som fornekter Vårt ord vil vi la møte Ilden. Hver gang deres hud er avbrent, vil Vi bytte den og gi dem en ny, så de kan få føle straffen”.

Siden kristendommen opplagt er en mindre primitiv religion og en langt mindre menneskefiendtlig ideologi enn islam, så er vår sympati på serbernes side.

Heldigvis snudde SV i den konkrete saken om Mehmet – SV vil nå allikevel ikke la ham lide pga den bioteknologilov som SV fortsatt er for. Selvsagt vil SV opprette et nytt offentlig byråkrati som skal vurdere unntak fra bioteknologiloven.

Både SV og KrF, som er deres allierte i bioteknologiproblemstillingen, har ideologiske motforestillinger i spørsmål ang. bioteknologi. Begge disse partiene er tilhengere av hhv sosialisme og kristendom, som begge er livsfiendtlige ideologier, og disse partiene står nogenlunde fast på disse ideologiene. Men når vi alle kunne på TV få et inntrykk av det 7-åringen Mehmet måtte igjennom fordi den behandlingen han trengte var forbudt av bioteknologiloven, da var det muligens slik at selv sosialistenes stenhjerter smeltet. De kristne lot seg ikke påvirke; selvsagt, for dem er jo menneskelig lidelse en god ting.

Hva skal vi si om SV? Hva var det som fikk dem til å skifte syn? Var det populisme? Var det medmenneskelighet? Var det det at de ikke tålte å se de praktiske resultater av sin egen politikk? Ikke vet vi, men vi har for n-te gang sett at SVs ideologi er livsfiendtlig, og at de står fast på denne så lenge det er mulig, men også at de er i stand til å gir etter for press.

Vi er i tvil om hva vi foretrekker av disse to alternativer: den som står fast på en livsfiendtlig ideologi (som KrF gjorde), eller de som svikter sin ideologi når dens resultater er opplagt skadelige (som SV i denne saken).

Men det vi kan si med sikkerhet er at DLF aldri vil komme i lignende dilemmaer som SV og KrF, de to andre partiene i Norge som er mest ideologiske: DLFs ideologi er livsfremmende, og vi vil stå fast på denne uansett.

I de siste dager har vi i avisene kunnet lese følgende overskrifter:
”Tagget ned regjeringsbygget … Med politiet som passive tilskuere sprayet Blitz-ungdommer i ettermiddag ned regjeringsbygget med slagord.” og ”14-åringer ramponerte hus … politiet løftet ikke en finger”.

Disse tilfellene der etter vårt syn grove kriminelle handlinger, og politiet burde ha grepet inn. Slike handlinger bør straffes med minimum ett år i fengsel, men dagens politi bryr seg ikke om slikt. Hvorfor?

Det kan være flere grunner, men en av de viktigste er at politifolkene vet at de skyldige ikke blir straffet. De som blir innbrakt etter slike tilfeller av hærverk slipper unna med i verste fall en bot, og dette har ingen avskrekkende virkning. Mao. politiet vet at det ikke er noen vits i å innbringe disse kriminelle, fordi lovverket er slik at disse ikke blir staffet. Derfor kan politifolkene slippe my bry ved å la de kriminelle holde på.

DLF ønsker strenge straffer for all reell kriminalitet, også for hærverk. Alle de andre partiene er uenige med oss i dette, og dessverre er også folk fleste uenige med oss. Og derfor vil kriminaliteten fortsette å stige.

10. mars 2004 så det ut til at de konservative ville vinne valget i Spania og beholde makten; meningsmålingene stemplet dem som storfavoritt. Dette ville ha vært en god ting bla fordi Spanias regjering var en av de viktigste av USAs mange allierte i krigen mot terror.

Så kommer den forferdelige og bestialske terroraksjon på flere tog i Madrid torsdag morgen, 11. mars 2004, og det burde være praktisk talt opplagt a det var alQaida som sto bak. Så begår statsminister Aznar den generaltabben å legge skylden for aksjonen på den baskiske terroristorganisasjonen ETA, som i mange år har utført små, varslede terroraksjoner med baskisk uavhengighet som påskudd. Aznar trodde åpenbart at å legge skylden på ETA ville øke oppslutningen om regjeringen i det nært forestående valget.

Man fant raskt ut at det var alQaida som sto bak aksjonen, og pga Aznars forsøk på å legge skylden på ETA, så det ut som om Aznar ønsket å lede oppmerksomheten bort fra det faktum at siden Spania deltar i krig mot alQaida, så kan også alQaida slå til mot Spania. Resultatet ble so ventet: de konservative tapte valget, og Spania skifter til en sosialistregjering, og denne har allerede varslet at den raskt vil trekke spanske soldater ut av Irak.

Der Aznar burde ha gjort etter terroraksjonen som kostete ca 200 spaniere livet og som såret mer enn 1000 personer, var å si noe sånt som at ”denne aksjonen er høyst sannsynlig utført av alQaida, og dette viser hvilken bestialsk fiende vi står overfor – kun barbarer går med vitende og vilje løs på tilfeldige sivile, og vi må derfor intensivere kampen mo terror og vi bør støtte USA enda sterkere i krigen mot terror”.

Vi er overbevist om at dersom Aznar hadde uttalt noe slikt, ville hans parti ha vunnet helgens valg i Spania. Isteden fikk valget det tragiske resultat at Spania altså får en sosialist-regjering. Den nye regjerings kurs overfor terrorist-organisasjoner er allerede varslet. Den nye regjeringen vil legge inn på en tilsvarende kurs som den som Chamberlain hadde overfor Hitler rett før annen verdenskrig. Hva som ble resultatet av dette kjenner vi jo til. La oss håpe at vi unngår noe tilsvarende denne gangen.

I Norge har AKP i flere tiår kommet med en strøm av originale standpunkter, standpunkter som er blitt tatt alvorlig, noe de ikke fortjener. Vi skal ikke her gi noen lang liste over hva AKP (eller RU eller RV eller Klassekampen, etc.) har stått for igjennom flere tiår, men vi vil som eksempler på originale standpunkter nevne den blinde hyllesten til massemorderen Stalin som AKP sto for på 70-tallet, benektelsen av undetrykkelse og massemord i Kina under Mao og i Kambodsja (eller som AKPerne sa det, Kampuchea) under Pol Pot, og deres merkelige syn at sosialistiske land ikke kriger mot hverandre, et syn som AKP først innrømmet var galt da Vietnam invaderte Kambodsja i 1978.

Nå vil noen si at dette er lenge siden, og at AKP er bedre nå. Vel, Klassekampens utenriksredaktør, Petter M. Johansen, uttalte fredag at det muligens var den spanske sikkerhetstjenesten som sto bak bombene som drepte 200 og såret mer enn 1000 tilfeldige sivile spaniere i Madrid. (Vi så ikke programmet selv, vår kilde er VGs leder på lørdag.)

Men det merkelige er at denne vanvittige uttalselsen ble fremsatt i NRKs frokostTV, uten at programlederne (igjen ifølge VG) Anne Ardem og Espen Graff kom med kritiske motspørsmål.

I USA har man uttrykket «the loony left», men det er et uttrykk vi også kan bruke i Norge for å beskrive AKP og nærliggende herligheter. Men kanskje også NRK nå har tatt skrittet over fra «the left» til «the loony left»?

Gårsdagens terroraksjon i Madrid er den største på europeisk jord i nyere tid. Omtrent 200 tilfeldige togpassasjerer ble drept, og mer enn 1000 ble skadet. Det er ennå ikke bekreftet hvem som står bak, men det ser ut som om det er alQaida som ansvarlig også i denne aksjonen (som i så fall gjør dette til deres første massedrap i Europa).

Dette var altså den største terroraksjonen i Europa hittil, men Europa har i flere tiår blitt preget av mindre aksjoner: IRA har angrepet engelskmenn, De røde brigader herjet i Italia, Rote Arme Fraktion og Bader-Meinhof-banden herjet iTyskland, Carlos & Co herjet i Frankrike, og ETA har tidligere stått for mindre aksjoner i Spania.

Hva er det som er felles for disse gruppene? Jo, de er alle enten religiøse eller venstreorienterte eller nasjonalistiske. Alle står med andre ord for ideologier som eksplisitt bygger på og støtter kollektivisme, irrasjonalitet, selvoppofrelse og ufrihet.

Her er den langsiktige løsningen på terrorismeproblemet: man må spre de motsatte ideene av de som disse gruppene bygger på: man må forfekte individualisme, rasjonalitet, selvrealisering/rasjonelle egoisme og respekt for andre menneskers rettigheter, dvs. frihet. Kun dette vil kunne bekjempe terrorisme på lang sikt. På kort sikt må man gjøre følgende: alle tilhengere og sympatisører av grupper som har vært i befatning med terror opp til nå må overvåkes, og de må arresteres og idømmes strenge straffer hvis det er noe som tyder på at de arbeider med reelle terrorplaner.

Betydelige terrorgrupper som alQaida støttes av regjeringer i andre land (Iran, Saudi-Arabia), og regjeringene i disse landene har da reellt sett gått til krig mot de land som alQaida aksjonerer mot. Regjeringene i disse landene må da avsettes med militær makt.

Nå har vi ennå ikke den formelle bekreftelsen på at alQaida står bak aksjonen i Madrid, men hvis så er tilfellet, bør Vestens regjeringer intensivere overvåkningen av islamister i Europa, og man har enda en grunn til å avsette regjeringene i Iran og Saudia-Arabia. Dessverre er også Vesten preger av irrasjonalitet og selvoppofrelse som etisk ideal, så vi er overbevist om at Vestens ledere ikke vil klare å ta de skritt som er nødvendige for å få slutt på terroren mot Vesten.

I de siste dager har vi i et par saker direkte kunnet observere hvordan sosialister egentlig er. Vi tenker på SVs holdning til Mehmet-saken (hvor dagens bioteknologilov hindrer den lille gutten Mehmet i å få den behandling som vil helbrede ham for store plager), og i holdningen til resultatet i en eventuell folkeavstemning om norsk medlemskap i EU (mange i SV vil ikke rette seg etter et knapt Ja-flertall).

Vanligvis fremstiller sosialister seg som vanlig folks talsmenn, som de som kjemper på vegne av folk flest mot "makta". Men egentlig er sosialismen, en bevegelse som ble startet på første halvdel av det nittende århundre, en konservativ reaksjon på de radikale endringer i samfunnet som den økede individuelle friheten – kapitalismen – førte med seg. Sosialister, da som nå, ser på seg selv som en elite, og de forakter alt som er resultat av de frivillige valg folk flest selv foretar. Sosialister ønsker egentlig å opprettholde et slags føydalvesen, men med dem selv som de nye føydalherrer. Både sosialismens teori og praksis bekrefter dette på en overveldende måte.

La oss se på noen eksempler.

De vil opprettholde tidligere tiders bosettingsmønstre (med distriktsstøtte) selv om næringsgrunnlaget er forandret. De vil ofte hindre riving av gamle bygninger (med ordninger som riksantikvaren), og de legger hindringer i veien for bygging av nytt (med systemer som offentlig regulering av eiendommer). De har via et villniss av byråkratiske regler gjort det vanskelig å etablere nye virksomheter, og prøver ofte å forhindre nedleggelse av gamle virksomheter.

Man kan også nevne sosialistenes motstand mot innføring av fjernsyn, motstand mot innføring av fargefjernsyn, motstand mot kabel-TV og satelitt-TV. Og motstand mot nærradio og kommersiell radio.

Sosialister foretrekker ofte gammel teknologi fremfor ny: de var imot bygging av ny hovedflyplass og sa «bruk heller tog», de er motstandere av privatbilismen og sier «reis heller kollektivt». De er imot kjøpesentre, og oppfordrer folk til å bruke kjøpmannen på hjørnet.

Og når det gjelder eventuell forsterkning av drivhuseffekten ønsker de til og med at været skal være som det har vært før!

Sosialister har bare forakt til overs for vanlige folks smak (innen litteratur, innen musikk, innen TV-underholning) og vaner (ferievaner, festvaner).

Og mht EU ønsker de å opprettholde dagens tilstand selv om folket i en avstemning sier noe annet. Og siden det er resultater av moderne bioteknologi som kan helbrede Mehmet, så vil de heller la ham og andre i samme situasjon lide enn å åpne for frihet på dette område.

Makten bør fratas sosialistene og føres tilbake til de som sosialistene i dag herser med: makten bør overføres fra politikerne og føres tilbake til hvert enkelt individ, dvs. hvert enkelt menneske bør få tilbake full disposisjonsrett over sitt liv, sin inntekt og sin eiendom.

Velferdsstaten problemer fortsetter å tårne seg opp, og et av de aller siste nye problemene som velferdsstaten har brakt over seg selv er overvekt.

I de siste år har spesielt de unge gått kraftig opp i vekt; grunnen er endrede vaner som innebærer at de spiser mer usunn og fet mat og utfører mindre fysisk aktivitet.

Grunnen til at dette er et problem er at med øket vekt følger mer sykdom, og siden velferdsstaten gir ”gratis” medisinsk behandling til folk, så fører dette til økede utgifter for ”samfunnet”. Og ikke bare økende utgifter, det fører også til lengre og lengre sykehuskøer, noe som fører til at folk blir sykere og kanskje dør mens de venter på behandling. Innenfor velferdsstaten er det selvsagt ingen løsning på dette problemet. Statlige kampanjer med oppfordringen ”Spis mager mat og trim mer” har liten, ingen eller motsatt effekt.

Løsningen på dette er at folk selv får beholde sine inntekter, at de for disse får anledning til å kjøpe private helseforsikringer, og at dagens offentlige ”gratis”tilbud avskaffes. Når man da skal kjøpe en helseforsikring vil premien avhenge av sykdomsrisiko, dvs. de som er overvektige må betale en større forsikringspremie.

Dette vil innebære incentiver for folk til å leve sunt, og det vil gi helsevesenet inntekter som er i samsvar med nødvendig tilbud innen helsesektoren.

Igjen ser man at kun et fritt marked kan koordinere behov og produksjon på en effektiv måte, og at når staten blander seg inn skapes det problemer som er ødeleggende for folk flest.

I forbindelse med kvinnedagen i går har pressen brakt oss informasjon om hvor undertrykte kvinner er i dagens Norge: Siden 50% av befolkningen er kvinner, mens kun ca 10-30% av ledende stillinger er besatt av kvinner, så er dette et utslag av diskriminering, påståes det.

Vi er uenige i at dette er diskriminering. Vi mener at ved enhver ansettelse skal den person som er best egnet for jobben, få den. Dersom bedriften ikke ansette den beste egnede fordi vedkommende ikke oppfyller et irrelevant kriterium (hun/han har feil kjønn, er av feil rase, er fra feil landsdel etc.), må dette nødvendigvis betyr at en som er mindre egnet blir ansatt. Og å ansette andre enn den som er best egnet er skadelig for virksomheten, og derfor skadelig for alle dens ansatte. Så DLF er imot enhver form for kjønnskvotering.

Selvsagt kan private firmaer ansette etter hvilke kriterier de måtte ønske: et privat firma kan foretekke og derfor hvis de ønsker ansette kun kinesere, vestlendinger, rødhårede eller kvinner uten at det offentlige har noen med å blande seg inn i dette.

Grunnen til at kvinner er underrepresentert i viktige stillinger er at de i gjennomsnitt velger et karriereløp som innbærer at de kommer dårligere ut enn menn. Kvinner tar oftere lavere typer utdannelse, da tar pauser i utdannelsen for å stelle barn, etc. Dette gjør at de i snitt er mindre kvalifisert enn menn for viktige stillinger. Grunnen til at kvinner er underrepresentert er altså ikke noen form for diskriminering, grunne er deres egne valg.

DLF er altså imot enhver form for diskriminering, også den som gir seg ut for å være er til fordel for enkelte grupper. La oss også konstatere at kvotering innebærer at en mindre kvalifisert kvinne ansettes istedenfor en dyktigere mann, fordi det hittil har vært få kvinner som har kvalifisert seg for slike viktige stillinger. Vårt syn er at all form for kvotering er absurd.

Kvinner har dessverre blitt diskriminert i størstedelen av menneskehetens historie. Med den individualistiske revolusjon som skjedde i Vesten fra renessansen/opplysningstiden, begynte en utvikling som i dag har ført til at kvinnediskriminering i dag praktisk talt ikke forekommer i Vesten. Men utenfor Vesen, utenfor de områder hvor individualisme og rasjonalitet står relativt sterkt, der er det dessverre annerledes.

Spesielt i de områder som er dominert av islam forekommer fortsatt kvinnediskriminering både i stort omfang og i grotesk form: Kvinner stenes for utroskap, kvinner drepes av nære familiemedlemmer hvis de har vanæret sin familie ved for eksempel å ha en kjæreste som familien ikke godkjenner, osv. Vi siterer fra Amnesty Nytt nr 2 1999: «I 1998 ble det rapportert flere hundre æresdrap i Pakistan, men det reelle tallet er sannsynligvis langt høyere. Disse drapene skjer ofte på basis av rykter om at kvinner har vanæret sin familie. Kvinner blir sjelden gitt mulighet til å forsvare seg mot slike påstander. Tradisjonelt sett er fundamentet for familiens ære basert på at kvinnene ivaretar sin ærbarhet. Det familiære æresbegrepet brukes til å legitimere ekstrem voldsbruk overfor kvinner som våger å kreve de rettigheter de er gitt av både lovverk og religion.» (Amnesty Nytt Nr 2 1999)

Generelt er kvinner i muslimske land betraktet som annenrangs borgere. Vi siterer fra en artikkel i tidsskriftet Babylon nr 2/2003: «Kvinnen blir systematisk holdt bort fra den offentlige sfære i mange [muslimske] land, og har begrenset adgang til utdannelse og yrkesliv. Samtidig dominerer fremdeles primitive, patriarkalske forestillinger i flere land. Saudi-Arabia er et grelt eksempel – der kan ikke kvinnene kjøre bil alene. I andre land, som Jordan, de palestinske områdene og Irak, er såkalte «æresdrap» på kvinner ofte akseptert, i en viss grad til og med av rettsvesenet».

Grunnen til denne kvinneundertrykkelsen er å finne i islam selv: Typisk er følgende sitat fra Koranen: «Menn er kvinners formyndere ... rettskafne kvinner skal være lydige» (4,38). Videre, ifølge islam har i rettssaker kvinners vitneprov mindre verdi. Hvis det skal kunne tilbakevise vitnemål fra menn, må det komme fra dobbelt så mange kvinner som menn. Så hvis en mann voldtar en kvinne og det ikke er noen vitner, så kan han ikke dømmes. I praksis er det ingen straff for å krenke kvinner i muslimske land. Kvinners andel ved arv er halvparten av en manns andel, etc.

Islam er dessverre på fremvekst, og med den følger nødvendigvis kvinneundertrykkelse.

I dag på den internasjonale kvinnedagen vil kvinnesakskvinner demonstrere mot kvinneundertrykking, og vi regner med at de vil legge stor vekt på den kvinneundertrykkelsen som forkommer under islam.

Vi kommenterer ofte dagens nyheter her på StemDLF, og viser hvordan dagens offentlige tankegang fører til merkelige, latterlige og tragiske konsekvenser. Hver eneste dag er avisen fulle av saker der individets rettigheter krenkes og almen skade oppstår. Så vil en (antagelig) velmenende politiker eller fem komme med et forslag som vil forverre situasjonen, eller som er mangler fullstendig relasjon til problemet.

Tenk over hvor mange av disse sakene som skyldes den feilaktige oppfatningen om politikkens oppgave. Den rådende tanke er at politikken skal løse alle problemer, og at alle borgere ustanselig skal ofre noe for dette. Vi tar avstand fra en slik tanke.

I vår verden vil ikke politikere legge seg opp i personlige problemer, ei heller forsøke å løse dem. Våre politikere vil ikke pålegge uskyldige byrder og begrensninger fordi enkelte svake sjeler ikke takler livet sitt. Folkevalgte fra DLF vil ikke opptre som borgerenes fiender, nei vi vil være deres vern mot kommisærer og mullaer.

Når ideen om at vi alle er vår brors vokter er forlatt, vil friheten blomstre og velstanden øke dramatisk, ettersom kjeppene som daglig stikkes i våre hjul vil bli borte.

Vi gleder oss !

I nyhetsendinger på TV har vi de siste dager sett reportasjer om en liten gutt som lider av en meget sjelden sykdom, og som pga. denne må til en smertefull behandling på sykehus hver tredje uke så lange han lever.

Nå er der slik at hans problemer i stor grad kunne ha blitt løst, men den eneste løsningen som finnes forutsetter forskning på befruktede egg, noe som fundamentalistene i KrF og SV har klart å få forbudt i Norge. Begrunnelsen for forbudet, som KrF har klart å få med seg et flertall for å gjennomføre, er at forskning på befruktede egg er etisk uforsvarlig.

Her viser dagens allmenne grunnsyn seg klart og tydelig: det som er etisk er det som innebærer selvoppofrelse. KrF & co vil av det de kaller etiske grunner heller la en liten gutt lide enn å tillate det de kaller ”tukling med skaperverket”.

Vi har det motsatte syn på dette. Vi er mot den etikken som innebærer selvoppofrelse og lidelse, vi mener at selvoppofrelse er etisk uforsvarlig. Vi mener også at det å tvainge andre til å lide, som KrF her gjør, er etisk stt forkastelig. Vi er tilhenger av alt som gjør menneskers liv bedre, og mener at denne etikken – selvrealisering eller rasjonell egoisme – er høyverdig. Kan man redusere eller fjerne menneskers lidelser med forskning, så er vi ikke bare tilhengere av dette, vi mener at slik forskning er etisk sett beundringsverdig.

Nå når KrF & co direkte på TV kan se den lidelse som deres politikk fører med seg, så får vi håpe at de viker tilbake og tillater slik forskning som de hittil har klart å forby.

Ofte blir vi bedt om å velge mellom alternativene skattelettelser eller velferd. Utgangspunktet for dette valget er det syn at de pengene alle enkeltmennesker tjener tilhører fellesskapet og må disponeres i fellesskap, dvs. av politikerne. Da har politikerne valget mellom å bruke pengene på noe nyttig (velferd), eller å gi dem til enkeltindivider (skattelettelser).

Denne problemstilingen har et kollektivistisk utgangspunkt. Fellesskapet, helheten, betraktes som det primære, og hvert individ er primært en del av gruppen og må innordne seg det som grunnen (dvs. gruppens talsmenn: politikerne) bestemmer.

DLF har ikke et kollektivistisk utgangspunkt. Vi mener at det enkelte individ er det primære, og at hvert individ har all rett til å styre sitt liv slik det måtte ønske, så lenge initiering av tvang ikke forekommer. Dette innebærer at hvert enkelt menneske bør ha full rett til å disponere sin inntekt: mao.: det en person tjener tilhører personen selv. Vi mener at all initiering av tvang er umoralsk, også den tvang som har som påskudd å hjelpe de svake, dvs vi mener at tvungen beskatning er umoralsk.

Dessuten tar vi til etterretning all den erfaring som viser at individer bruker sine penger langt mer fornuftig enn politikerne når de disponerer andres penger. Mao. de pengene som politikerne tar inn for å bruke på offentlig velferd vil i stadig mindre grad bli brukt på en effektiv måte. Derfor vil vi la folk beholde sine penger, og vi vet at da vil også velferden bli bedre.

Med andre ord: alternativene er ikke skattelettelser eller velferd, alternativene er høy skatt og lav velferd eller lav skatt og høy velferd.

DLF står altså for skattelettelser og velferd.

”Bølge av brutale kiosk-ran i Oslo” er førstesideoverskriften i dagens Aftenposten. Dessuten får vi vite at det hittil i år er begått 23 ran i Oslo. Mot 76 i hele fjor. På årsbasis er dette nesten en fordobling. Dessuten er antall drap også gått kraftig opp.

Dette er ikke overraskende. Når dagens politikk går ut på at kriminelle konsekvent blir idømt milde straffer, så må resultatet bli øket kriminalitet. Dette er forferdelig for alle de fredelige og anstendig mennesker som rammes: folk blir frastjålet sine eiendeler og sine penger, de får sine hus og leiligheter ødelagt, og de blir også utsatt for en forferdelig personlig påkjenning når de blir utsatt for et overfall, ran eller innbrudd.

Vi vil, som alle andre anstendige mennesker, ha en slutt på dette. Men i motsetning til praktisk talt alle andre i Norge ønsker vi å oppnå dette med strenge straffer. Den som begår et innbrudd eller et overfall vet hva han gjør, han vet at han skader andre og han bryr seg ikke om de skader han påfører andre. Det er ikke synd på de kriminelle, det er synd på deres ofre. Den kriminelle skal ikke behandles, han skal straffes.

Så kan man spørre: virker dette da? Ja, selvfølgelig virker det. F.eks. kan vi henvise til New York, hvor man for noen år siden iverksatte en null-toleranse-politikk overfor kriminalitet. Dette førte til at kriminaliteten sank dramatisk.

DLF vil gå inn for det samme i Norge: Vi vil ha en null-toleranse-politikk overfor reell kriminalitet. Og dette vil som alle steder det har blitt prøvet ført til en kraftig reduksjon av kriminaliteten. Alternativet er å fortsetet som nå, hvor fredelige mennesker i stadig større grad må risikere å bli utsatt for innbrudd, overfall, ran og det som verre er.

Sammenhengen mellom drivhuseffekten/global oppvarming og drivhusgasser er helt motsatt av hva miljøbevegelsen har påstått de siste 15 år sier en artikkel i Aftenposten i går. Det er ikke slik at opphopning av drivhusgasser fører til klimaendinger, klimaendringer fører til opphopning av drivhusgasser. (Dette er neppe det endelige forskningsresultatet, men det viser at problemstillingen er mer komplisert enn vanligvis blir fremstilt.)

For å motvirke den globale oppvarmingen har politikerne med stor iver pålagt oss miljøavgifter – dette for å forandre vår oppførsel (mindre bilkjøring, lavere forbruk) for dermed å redusere våre utslipp av drivhusgasser slik at den globale oppvarmingen skal bli mindre enn den ellers ville ha blitt. Kan vi nå håpe at disse avgiftene blir fjernet? Neppe.

Men hva er egentlig sannheten bak miljøbevegelsens påstander? De har påstått at menneskelig aktivitet i form av brenning av fossile brennstoffer (olje, kull) fører til en økning av visse gasser i atmosfæren, og at dette fører til klimaforandringer som vil ha negative konsekvenser.

Sannheten er som følger:

*Klimaet har skiftet i alle tider – klimaet har aldri vært stabilt.

*I de siste 100 år var det en merkbar økning i gjennomsnittlig temperatur (av størrelsesorden en grad) frem til ca 1950. Deretter har økningen vært svært liten, selv om det er i perioden etter 1950 at utslippene av drivhusgasser har vært størst. Det er intet som tyder på at denne økningen i gjennomsnittstemperatur er unormal.

*Det er funnet sterk korrelasjon mellom solaktivitet (som sender ut energi) og jordens gjennomsnittstemperatur.

*Skal vi tro pressen, så er det fleste fagfolk innen dette området av den overbevisning at forbrenning av fossile brennstoffer må reduseres slik at store klimaendringer kan unngåes. Det finnes dog et stort antall videnskapsmenn som hevder at menneskelig aktivitet har liten eller ingen innvirkning på klimaet.

*Miljøbevegelsen tar for gitt at klimaendringer vil ha negative effekter. Det er ingen grunn til å tro at de har rett i dette.

*Miljøbevegelsen ser bort fra de sikre og sterkt negative følgene som en kraftig reduksjon av forbrenning av olje og kull vil medføre for industrien og dermed for velstanden i verden.

*Miljøbevegelsen går sterkt imot atomkraft som gir ren og sikker energi, og som ikke medfører utslipp av drivhusgasser.

*Miljøbevegelen ønsker politisk tiltak for å hindre klimaendringer, og ignorerer en kolosasal mengde kunnskap som viser at politisk tiltak ikke kan løse noen oppgaver på en rimelig måte: politikere/det offentlig kan verken drive skoler, sykehus, trygdeordninger, togselskaper eller noe annet på en måte som gir en rimelig kvalitet.

DLF går derfor imot alle politiske tiltak som gir seg ut for å ha som formål å hindre klimaendringer.