DLFs leder Vegard Martinsen sendte 21/5 dette innlegget til Aftenposten i forbindelse med den pågåpende liberalisme-debatten:

De som følger med i norsk politikk ble nok noe overrasket da de 21/5 i Aftenposten leste Lars Fr. H. Svendsens påstand om at det ikke finnes noe liberalistisk parti i Norge. Det Liberale Folkepartiet er et konsekvent liberalistisk parti, og med denne rene liberalistiske profilen har det deltatt i de tre siste valg.

DLF er fullt ut tilhenger av at den enkelte skal ha all rett til å styre sitt eget liv, og at staten kun skal drive politi, rettsapparat og militært forsvar. Alt annet - skole, helsevesen pensjonsordninger, etc. - skal ifølge DLF drives av private. Som forutsetning for dette mener DLF at den enkelte skal ha full rett til å disponere sin inntekt, og skal kunne benytte sine penger slik han selv ønsker. Dette betyr at han skal kunne kjøpe tjenester innen skole, helse og pensjoner på et åpent marked.

Denne rene liberalismen står i skarp kontrast til dagens ordning som innebærer staten tar fra den enkelte opp til 70 % av det vedkommende tjener for så isteden å bruke pengene på de politikervalgte fellesløsningene. DLF mener at de store problemene innen dagens fellesløsinger, problemer som de store partiene i hver eneste valgkamp lover å løse, men aldri løser, kommer av at de er offentlige monopolløsninger, og at de mekanismer som sørger for at private tilbud utsatt for en konkurranse som stadig gjør tilbudene bedre, derved er satt ut av spill.

Svendsens artikkel var et innlegg i den skuffende debatten om hva det betyr å være liberal. Den som har lest innleggene kan ikke unngå å trekke den konklusjon at ifølge debattantene er "liberal" blitt et honnørord som alle forsøker å smykke seg med, og som nå et blitt så vagt og åpent at alle kan pynte seg med det, inkludert folk i både SV og FrP.

Bokmålsorboka definerer «liberal» som «frisinnet, fordomsfri; overbærende, tolerant» - og dette er en beskrivelse som i dag passer på ganske mange. Men Bokmålsordboka tar også med følgende: En som er liberal er «tilhenger av politisk, økonomisk liberalisme». Tidligere var disse to betydningene sammenfallende, men nå er det blitt et skille mellom dem, og da er det hensiktsmessig å benytte to forskjellige ord: En som er frisinnet og fordomsfri og som tar den politiske konsekvensen av dette er ikke bare liberal, han er også liberalist!

Når man er klar over dette skillet blir debatten mer interessant. Hvordan er den politiske liberalisme som liberalistene er tilhengere av? Jeg vi si at politisk liberalisme innebærer stor grad av individuell frihet. Og dette er noe vi ikke har i Norge i dag. Enhver som driver verdiskapning er bastet og bundet av et enormt antall lover, regler og forordninger, og ikke bare det, det er store restriksjoner på salg av alt fra medisiner til kosttilskudd, det er store avgifter på det meste av det vi kjøper, osv. Også mht livsutfoldelse er det store begrensinger: røykelov, vinmonopol, den strenge lovgivingen mht rusmidler. Og snart kommer vel forbud mot salg av sex og forbud mot oppsetting av spilleautomater.

Enhver avisleser vet at de store partiene er stort sett enige om den politikken som føres, de er alle motstandere av individuell frihet på disse områdene.

Svendsen er faktisk inne på samme poeng i et tidligere innlegg (8/5), hvor han avsluttet som følger: « ... hvis begrepet [liberal] forstås så bredt at så å si alle politiske partier kan hevde å være liberale, er det i realiteten tømt for mening. Eller det kan også bety at alle partier i øyeblikket har klumpet seg så tett sammen i et udifferensiert sentrum at det ikke er begrepet «liberal», men snarere partipolitikken som er blitt mer eller mindre meningsløs.»

Vi er enige i det Svendsen antyder her: den partipolitikken som drives av stortingspartiene er i stor grad meningsløs. Heldigvis finnes det da et parti for de som ikke ønsker å stemme på de partiene som alle vil ha høye skatter, statlige løsninger på alle områder, og et samfunn preget av en stadig redusert individuell frihet og en derav følgende stadig reduksjon av den enkeltes ansvar for eget liv. De som ikke vil ha dette, men vil ha individuell frihet og individuelt ansvar, kan stemme på det liberale og liberalistiske DLF.
.
.
.

Hva Aftenposten trykte, og noe av bakgrunnen for dette innlegget, kan man finne i tråden Liberal/liberalist på vårt debattforum.