Forsiden
Politikk
Organisasjon
Debatt
Pressesenter
Lenker
Kontakt DLF

Forsiden » Nyhetskommentarer
Nyhetskommentarer
 
30 Januar, 2007
Et hypotetisk scenario

La oss tenke oss følgende hypotetiske scenario: I arbeidslivet er det slik at enkelte ansatte som ikke er spesielt dyktige enten blir omplassert til andre oppgaver, går ned i lønn, eller får sparken. Så dukker det opp en organisasjon som skal motarbeide slikt: organisasjoner vil at ingen skal sies opp og at ingen skal gå ned i lønn pga udugelighet. Organisasjoner vil også at lønnen skal være den samme for alle, uansett innsatsvilje og dyktighet, men i praksis nøyer den seg med at lønn i stor grad kun skal fastsettes etter utdannelse og ansiennitet. Videre, organisasjonen ønsker at ingen skal sies opp pga udugelighet (bortsett fra i svært graverende tilfeller). Dersom en ansatt ikke fungerer så godt i jobben, så er det ifølge organisasjonen arbeidsgiverens oppgave å hjelpe vedkommende.

Denne organisasjonen får raskt svært mange medlemmer blant ansatte, og praktisk talt alle i samfunnet godtar de premisser og de verdier den bygger på.

Organisasjoner får så en ny sjef, en sjef av bulldozer-typen, og en av dennes venner blir headhuntet til en viktig stilling i organisasjonen. Så viser det seg at denne nyansatte ikke er spesielt dyktig i jobben; vedkommende glemmer avtaler, kommer for sent og uforberedt til møter, vedkommende klarer ikke å utføre mange av de oppgaver som er pålagt, osv.

Men organisasjonen er dannet på det prinsipp at lite dyktige folk ikke skal sies opp eller omplasseres. Hvordan håndterer organisasjoner og lederen denne situasjonen?

Vi kan tenke oss at lederen for eksempel begynner å gå bak ryggen på den nyansatte, dvs. at den nyansattes oppgaver overlates til andre. Den nyansatte vil etter hvert føle seg desavuert. Det kan også komme situasjoner hvor lederen flyr flint fordi den nyansatte ikke har gjort sin jobb spesielt godt, og derfor er begynt å gå lederen på nervene.

Den nyansatte går så ut i media og sier at hun er mobbet og trakassert av lederen. Lederen, som som sagt er av bulldozer-typen, innrømmer ingen feil, og saken blåser opp; siden organisasjonen er så stor får saken storpolitiske konsekvenser. Det settes ned en undersøkelseskommisjon som skal finne ut om lover eller noen av de regler som gjelder for arbeidslivet, er brutt.

Hovedproblemet er dog at alle slutter opp om det prinsipp som organisasjonen er bygget på – mindre dyktige folk skal ikke sies opp – og derfor er dette punktet praktisk talt ikke berørt i de tusenvis av presseoppslag om saken.

Vi vil tro at en slik sak, skulle noe lignende skje i virkeligheten, vil være av typen ”mye skrik og lite ull”: alt kommer til å fokuseres om noe annet enn det som er hovedpoenget, hovedpoenget er tabu, og det vil ikke komme noe ut av dette (bortsette fra at lederen blir politisk skadeskutt.) Hvis noen tok opp hovedpoenget ville det være i strid med de allment aksepterte verdiene som organisasjonen står for, og disse verdiene er som sagt godtatt av praktisk talt alle.

At slike problemer ville vært unngått dersom man relativt enkelt kunne omplassere eller si opp ansatte som ikke passet inn, er rimelig opplagt. Men dersom dette hadde vært en akseptabel måte å håndtere problemer i arbeidslivet på, ville altså denne organisasjonen neppe ha vært en stor organisasjon.

Tilbake til forsiden...

 

Email denne saken til:


Din emailadresse:


Melding (valgfritt):



© Det Liberale Folkepartiet 2001-08
Oppdateres med Moveable Type
Serverplass levert av HIT