«Beregninger lagt frem i Pensjonsmeldingen viste for eksempel at statens pensjonsforpliktelser nå øker med i størrelsesorden 200 til 250 milliarder kroner i året».
Dette finner vi skjult inne i en artikkel skrevet av finansminister Per Kristan Foss i Aftenposten sist mandag (5/9-05).
Ole Gjems-Onstad, Norges fremste ekspert på alt som har med skatt å gjøre, har beskrevet Folktrygden som er pyramidespill, og dette ferske tallet fra Foss viser at Gjems-Onstad har enda mer rett enn vi fryktet.
For å sette dette tallet i perspektiv: statsbudsjettet for 2004 er på 873 mrd kr (dette er utgiftene, inntektene er på 814 mrd kr).
Dessuten er Folketrygdens samlede forpliktelser nå ca 4000 mrd kr, og oljefondet er på ca 1300 mrd kr.
Folketrydens forpliktelser øker altså hvert år med et beløp som er ca 1/4 av hele statsbudsjettet. Enhver må forstå at dette ikke kan vare i lengden.
Dette er meget drastiske tall, og de burde ha ført til en kraftig reaksjon fra politikere og folk flest. Men det er ingen reaksjon. Alt er stille. Selv i valgkampen er alt stille. Grunnen er antagelig at alle de andre partiene ønsker at staten skal drive det meste, og at sannheten om Folktrygden er slik at den viser at staten er udugelig til alt den gjør.
Dersom de andre partiene skulle gjøre et stort nummer ut av dette poenget ville de med dette samtidig si at den politikken de står for er urealistisk. Det er derfor alle de andre partiene i dag ikke sier et ord om Folketrygden. (FrP tok opp Folketrygdens problemer for ca 15 år siden, men da var FrP et liberalistisk parti, noe det ikke er i dag.)
Så varselklokkene burde ha ringt. Grunnen til at det er stille som i graven er altså at bare sosialdemokrater har tilgang til dem, og dersom de ringer vil det være en avsløring av sosialdemokratiet.
Vi kan kun komme med følgende oppfording: spar til din alderdom, og gjør det på en måte som er slik at staten ikke kan beskatte pengene.
Det eneste området staten er kreativ på er å finne nye måter å beskatte sine innbygger på. Ett eksempel: For noen år siden innførte Italia en ny engangskatt: staten tok en viss prosent (eller promille) av alle beløp som folk hadde på sine bankonti. Dette ble vedtatt og gjennomført så raskt at ingen rakk å ta penger ut fra sine konti.
Når den norske staten om ikke lenge ser etter nye kilder for å dekke sine lovpålgte utbetalinger, vil de se etter nye beskatningmetoder. Da vil ingen krone være trygg. Selvsagt vil staten etterhvert også vedta lover som kraftig reduserer de lovbestemte utbetalingsbeløpene, men staten må allikevel krfatig øke sin inntekter i fremtiden. Og staten skaffer seg ikke inntekter ved produksjon, slik anstendige mennesker og organisasjoner gjør, staten skaffer seg sine inntekter ved å forsyne seg av folks penger uten deres samtykke. Derfor vil vi oppfordre alle til å regne med at utbetalingene de vil få fra Folketrygden når de blir pensjonister blir langt mindre enn de forventer, og til å sikre sine egne verdier på alle lovlige måter som er slik at staten ikke kan forsyne seg av dem.